Bruker du de/dem riktig?

Bluen skrev:

Ja, det stemmer. (Og om det finnes lærere som faktisk lærer bort at 'de' er tillatt som objekt, må jeg si jeg er litt sjokkert, faktisk.)

Ehm, kan hende jeg blander med at det er "han" som alltid er lov.

Jeg bruker eh...de (?) stadig feil når jeg skriver. :innrømmer: Eneste unnskyldning er at jeg er opprinnelig sunnmøring, som prøver å skrive bokmål så godt jeg bare kan.

Muntlig bruker jeg ikke de/dem.

http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Skriveregler_og_grammatikk/De_dem/

Er det forresten andre enn noen trønderdialekter som bruker de i stedet for dere?

Hyacinth skrev:

Jeg har aldri hørt om noen som gjør det. Hvorfor trakk du fram akkurat det?

Kan det ha hatt noe med at Storm skrev at hun mente at det var det hun hadde lært, mon tro?

Kollegaen min fra Voss bruker "dekan" for dere.

Jeg bruker det rett skriftlig da mener jeg. Men i dialekten min sier jeg "dei" uansett

Å, den livsfarlige språkutviklingen. Jeg observerer, forsøker å ikke gremmes.

Apropos språkutvikling, så har femåringen ikke hunkjønnsform av ubestemt artikkel i språket sitt i det hele tatt (hun snakker Tromsødialekt), så hun sier konsekvent "en jente", men altså med konvensjonell hunkjønnsform i bestemt form;"jenta". Dette er visst i tråd med nyere trender i språket, og ikke feil, selv om det for voksne kan høres sånn ut. Det er kjent at det er barn og unge som driver språkendringet, enten vi liker det eller ikke.

Nera skrev:

Apropos språkutvikling, så har femåringen ikke hunkjønnsform av ubestemt artikkel i språket sitt i det hele tatt (hun snakker Tromsødialekt), så hun sier konsekvent "en jente", men altså med konvensjonell hunkjønnsform i bestemt form;"jenta". Dette er visst i tråd med nyere trender i språket, og ikke feil, selv om det for voksne kan høres sånn ut. Det er kjent at det er barn og unge som driver språkendringet, enten vi liker det eller ikke.

Det var veldig, veldig vanlig med dette bøyningsmønsteret der jeg vokste opp også - utenfor Oslo på 70-tallet.

Bluen skrev:

Det var veldig, veldig vanlig med dette bøyningsmønsteret der jeg vokste opp også - utenfor Oslo på 70-tallet.

Jeg har aldri sagt noe annet, jeg heller. En jente, jenta. Også 70-tallet. Der jeg vokste opp sa man på dialekt bare "e", riktignok. En gutt, e jente. Ei sa man aldri. Og jeg sier fremdeles en jente, jenta, og en rekke andre inkonsekvente ting.

De og dem har jeg stort sett oversikt over da, men jeg merker at det kàn skli litt ut.

Turban Smukk skrev:

Jeg har aldri sagt noe annet, jeg heller. En jente, jenta. Også 70-tallet. Der jeg vokste opp sa man på dialekt bare "e", riktignok. En gutt, e jente. Ei sa man aldri.

Da er det jo e som er hunkjønnspronomenet - som i Trysil eller andre steder med monoftongering. Hos oss var det "en jente, jenta".

Bluen skrev:

Det var veldig, veldig vanlig med dette bøyningsmønsteret der jeg vokste opp også - utenfor Oslo på 70-tallet.

Men her i byen er det en endring som er underveis, og som finnes barnespråket, ifølge en kollega av meg som forsker på språkutvikling. Mannen min er innfødt, og har klassisk mønster på dette området. Jeg er fascinert, men for meg (opprinnelig fra Nordmøre) høres det merkelig ut.