Var barn trygge i bil for 40 år siden?

Det var ikke bare færre biler per person som også kjørte færre kilometer, det var færre folk også. Så forbedringen er egentlig enda større.

Fartsgrensene er vel også en del høyere i dag, er de ikke?

Ulvefar skrev:

Det var ikke bare færre biler per person som også kjørte færre kilometer, det var færre folk også. Så forbedringen er egentlig enda større.

Alt var bedre før, bortsett fra bilsikringen da.

Mine foreldre var "hysteriske" og kjørte til Sverige for å kjøpe bilstol. Husker vagt at jeg satt bak fram i volvoen. Etterpå var det pute i lange tider.

Jeg brukte også pute i mange år, men etter hva jeg kan huske så var det for å komme høyere opp i bilen mer enn for sikkerheten. Jeg var ofte kvalm på biltur nemlig. Og det løste foreldrene selvsagt med å la meg se ut vinduet, ikke stumpe røyken

Jeg var forholdsvis trygg i Amazonen vår på slutten av 70-tallet, bare det å være bakovervendt manglet.

For øvrig (avsporing) har jeg nettopp tilbragt usedvanlig mye tid med Bestemor de siste to ukene.
Hun har et sjokkerende arsenal av historier om barn i hennes gamle nabolag, de døde av tragiske ting som bleie-koke-panne-ulykker og drukning på både is og i brønn,
og jeg sier ikke at sånt ikke kan skje i dag, men ut ifra antallet historier hun uten videre slenger rundt seg, får jeg en viss mistanke om at husmødrene var flinke til å hekle og koke middag, men kanskje delegerte barneansvaret litt vel mye

Gulla skrev:

Jeg brukte også pute i mange år, men etter hva jeg kan huske så var det for å komme høyere opp i bilen mer enn for sikkerheten. Jeg var ofte kvalm på biltur nemlig. Og det løste foreldrene selvsagt med å la meg se ut vinduet, ikke stumpe røyken

Flinke foreldrene

Appelsin skrev:

Jeg var forholdsvis trygg i Amazonen vår på slutten av 70-tallet, bare det å være bakovervendt manglet.

For øvrig (avsporing) har jeg nettopp tilbragt usedvanlig mye tid med Bestemor de siste to ukene.
Hun har et sjokkerende arsenal av historier om barn i hennes gamle nabolag, de døde av tragiske ting som bleie-koke-panne-ulykker og drukning på både is og i brønn,
og jeg sier ikke at sånt ikke kan skje i dag, men ut ifra antallet historier hun uten videre slenger rundt seg, får jeg en viss mistanke om at husmødrene var flinke til å hekle og koke middag, men kanskje delegerte barneansvaret litt vel mye

Jupp, det har jeg diskutert mye. Mormoren min sendte moren min alene ut på gata når hun var 1 år, med bøtte og spade bundet fast i hver hånd, slik at hun skulle slippe å løpe ut fordi mamma ikke fikk tak i bøtta. Hun kunne nemlig ikke gå enda.🙄
Illusjonen om 50-tallshusmoren som den gode hjemmeværende mor er noe overdrevet, for å si det sånn.

Appelsin skrev:

J(...)ut ifra antallet historier hun uten videre slenger rundt seg, får jeg en viss mistanke om at husmødrene var flinke til å hekle og koke middag, men kanskje delegerte barneansvaret litt vel mye

LilleBulla skrev:

(...)
Illusjonen om 50-tallshusmoren som den gode hjemmeværende mor er noe overdrevet, for å si det sånn.

De hjemmeværende husmødrene kan du få billig av meg når det gjelder å ta vare på barn, altså. Huset tok de vare på, men ungene ble sendt på hodet ut for å leke, hele dagen, alene. Bare tenk på Lillebror, alene i et veikryss utenfor en butikk, med en pinne i hånden, mens han fryser av seg tærne og venter på at mor skal komme ut og blunke.

På 1950-tallet, som de fleste mor-ved-kjøkkenbenken-er-bra-for-barn-romantikere synes virker så flott, var ikke flott for barn. Tidsbruksundersøkelsene snakker sitt entydige språk, og viser at hjemmeværende heltidshusmødre på 1950-tallet kun brukte EN av sine 14 arbeidsimer på direkte barnestell. (Spedbarnstiden iberegnet!!!) Ellers var det ut i gata og leke uten tilsyn. Mor skulle vaske og polere.

Antallet akeulykker, drukningsulykker og trafikkulykker på femtitallet var enormt! Tilsammen døde over flere hundre barn i året bare i Oslo i ulykker som skyldes lek uten tilsyn. (tallene er fra Barndom i storbyen av Jan Eivind Myhre, historiker ved UiO).

Mødre i dag bruker mange mange flere timer sammen med barna sine. Tilstedeværende fedre gjør også at dagens barn har mer foreldrekontakt enn den gangen. Barnehagen sikrer ytterligere omsorg og voksenkontakt og i noen tilfeller en tryggere havn enn heimen, et nødvendig korrektiv for foreldre som sliter og et utmerket supplement for foreldre som ikke sliter.

Denne er verdt å kikke på:


Gikk det egentlig bra med alle i gamle dager som lekte ute uten tilsyn, falt i bekker, akte ut i veien, satt usikret i baksetet...?

Ok, nå ble det brått endel mer som ikke var bedre før, men folk kjørte mindre bil.

Og NB! Den mest ulykkesutsatte gruppen i fht klatre, ake, svømme, sykle osv, nemlig gutter mellom 10 og 15, er ikke med.

Her er jeg i bilen sånn ca midt på 70-tallet:



Bilstolen skulle man henge over seteryggen i baksetet, og noe sier meg det ikke var spesielt mye tryggere i denne innretningen enn om jeg hadde vært usikret

Barna var dårlig sikret før, men trafikkbildet var jo et helt annet enn nå.. jeg er 82 modell og jeg husker bilsetet mitt da jeg var 2-4 år. et sort skinn barnesete (som forøvrig ble suuupervarmt om sommeren) som var boltet fast i bilen med skruer.. Det satt i alle fall bom fast.

SpetakkelRandi skrev:

Barna var dårlig sikret før, men trafikkbildet var jo et helt annet enn nå.. jeg er 82 modell og jeg husker bilsetet mitt da jeg var 2-4 år. et sort skinn barnesete (som forøvrig ble suuupervarmt om sommeren) som var boltet fast i bilen med skruer.. Det satt i alle fall bom fast.

Åh. Disse husker jeg også. Og jeg er også 82er.

tink skrev:

Mine foreldre var "hysteriske" og kjørte til Sverige for å kjøpe bilstol. Husker vagt at jeg satt bak fram i volvoen. Etterpå var det pute i lange tider.

Du og jeg, tink.

Pappa sveiset svenskesetet fast i karosseriet, så det stod bom fast. Jeg syntes også foreldrene mine var kjipe - alle andre fikk lov til å stå mellom framsetene eller ligge i bakvinduet og vinke til bilene bak.

Kitty Bastard skrev:

Åh. Disse husker jeg også.

Og jeg. Jeg husker følelsen av å få lårene stekt i sola ennå. Etter det hadde jeg pute, lillesøstera mi hadde beltestol og så pute. Foreldrene mine var alltid nøye med bilsikring - unntaket var vel en bilferie der vi hadde madrass bak i stasjonsvogna. Den var tenkt brukt når bilen sto stille, men jeg lurer på om vi lå bak der en kort kjøretur på kveldstid en gang. Ikke bra.

Mine foreldre er ellers ganske oppdatert på bilsikring, i alle fall av de minste barna. Svigermor lurte en gang på om ungen ikke bare kunne sove videre i sjalet, så jeg ikke risikerte å vekke ham da han skulle flyttes over i setet sitt. Jeg har vel hørt noen sånne "Rart folk overlevde før i tida "-kommentarer fra andre i familien også, så da er det jo greit å ha svaret klart. De gjorde jo ikke det!

Vi lå så fint å sov med dyne på tvers bak i bilen.
Og overlevde fint med det men eneste grunnen til at vi overlevde er jo at vi slapp å bli involvert i noen ulykker! Jeg skjønner ikka at folk kan bruke det som argument engang jeg. De overlevde ikke, det døde ganske så mange!!

Takk for tallene, Madam Min. Ingen idylliserng er nødvendig, nei.

Jeg var sikkert ikke trygg i en løs bag i baksetet med to røykende foreldre, nyfødt på vei hjem fra sykehuset.

MEN pappa var faktisk tidlig ute med å kjøpe barnesete, jeg husker det vagt, det var i svart "skinn" og veldig veldig varmt når sola skinte. Kanskje jeg var 3-4 år når jeg brukte det? Jeg er 76-modell.

Sokk skrev:

Du og jeg, tink.

Pappa sveiset svenskesetet fast i karosseriet, så det stod bom fast. Jeg syntes også foreldrene mine var kjipe - alle andre fikk lov til å stå mellom framsetene eller ligge i bakvinduet og vinke til bilene bak.

Dere hadde ikke kjipe foreldre, dere er bare veldig, veldig unge.

Bilbelte i baksetet eller sikring i det hele tatt når man ikke satt foran var ikke i nærheten av standard når jeg var liten. Begynner å bli gammel, men takk og lov for at alt tross alt gikk bra. Det var sjansespill når jeg tenker på det nå! Når vi nærmet oss 80-tallet ble det andre boller!