Skip Hop-stelleveske til Bugaboo-vogn

Gerbera skrev:

det er ikke meningen å ta oppmerksomheten din bort fra Ulrikke altså, hun trenger den jo mer enn oss kan man si, men "noen" jeg kjenner (:o) har blitt litt avhengig av oppdateringer...

banana skrev:

"Noen" jeg kjenner også.

Aminta skrev:

Noen ( ) jeg kjenner, også

Ja, jenter, nå har jeg lagt inn nye bilder i bloggen, (nesten) bare for dere. 🙂

Hvilken blogg?

så fiiine bilder!

*prikker sitron*

Den hadde jeg jo, bare Xian som er treg. 😉

Fantastiske bilder. Hun stråler noe helt vanvittig.

da kan jeg få prikken tilbake, du har nemlig nok.

Sitron skrev:

Den hadde jeg jo, bare Xian som er treg. 😉

Jeg linker da ikke til eksterne blogger (i hvert fall ikke egen) i utrengsmål. 🙂

Fantastiske bilder. Hun stråler noe helt vanvittig.

For en takhøyde for skrytebilder av avkom det er her! Jeg er jo ustoppelig.

Men hun er skjønn. De siste kveldene har hun begynt å bable etter at hun er i seng. (Etter å ha grått en stund; hun kjemper fortsatt hardt mot søvnen.) Vi er ikke sikre på om det er norsk eller kantonesisk babbel. Men syntes tydelig å høre både "mamma" og "pappa" her i går (der vi sto henførte og musestille utenfor soveværelset og lyttet).

:vurderer adopsjon etter å ha lest bloggen din, Xian:

Alfa skrev:

:vurderer adopsjon etter å ha lest bloggen din, Xian:

Samme her. Om jeg noen gang finner meg en type igjen..


Hun er helt nydelig og ser kjempeglad ut.. må være flott for en liten tass å endelig få mammas og pappas udelte oppmerksomhet.


Jaja.. nok sentimental-Joika for i dag. 😮

Åh
Hun er fantastisk nydelig!
Kjæresten har bare sett bildene av henne og fått høre historien av meg, og han så bildene av henne hjemme nå og sa at han synes hele jenta strålte veldig, og virket mye blidere og mer tilfreds nå etter dere kom hjem, og mer avslappet og så ut som hun hadde funnet plassen sin da.
Det må jeg si meg enig i

Alfa skrev:

:vurderer adopsjon etter å ha lest bloggen din, Xian:

Det er nok litt vanskelig å få adoptert akkurat Xian og familien hennes, men det er lov å drømme. 😉

torsk skrev:

Det er nok litt vanskelig å få adoptert akkurat Xian og familien hennes, men det er lov å drømme. 😉

Tulletorsken

torsk skrev:

Det er nok litt vanskelig å få adoptert akkurat Xian og familien hennes, men det er lov å drømme. 😉

Nei da. Jeg synes allerede det er litt vanskelig å ha en skikkelig og næringsrik middag på bordet akkurat til Ulrikke er sulten. I dag svettet jeg over brokkoli-kjelen og visste det var minst 30 minutter igjen til maten var ferdig, da hun gikk i bro av raseri og sult på kjøkkengulvet. Hun måtte stagges med nykokte pastaskruer [1] så lenge. :dårlig mor:

Så dersom vi får fungere som en slags enklave, vil vi gjerne adopteres inn i en familie med slike rutiner på plass. 🙂


[1] Det var ikke engang fullkorns-

Herregud Xian.. nå er du på vei i utforbakke!

Xian skrev:

I dag svettet jeg over brokkoli-kjelen og visste det var minst 30 minutter igjen til maten var ferdig, da hun gikk i bro av raseri og sult på kjøkkengulvet. Hun måtte stagges med nykokte pastaskruer [1] så lenge. :dårlig mor:

Så du mener hun allerede hadde spist opp smågodtposen sin? Da bruker jeg å bli litt stresset også, men har lært meg til å alltid ha noe brus på lur i kjøleskapet.

Så dersom vi får fungere som en slags enklave, vil vi gjerne adopteres inn i en familie med slike rutiner på plass. 🙂

Høres flott ut. Alfa, har du plass til oss også?

Skjønne bilder, Xian! Den blide, strålende ungen - er det virkelig den samme som det storøyd alvorlige pikebarnet dere fikk bilde av på forhånd? Hn blir jo bare søtere og søtere.

Xian skrev:

Vi er ikke sikre på om det er norsk eller kantonesisk babbel. Men syntes tydelig å høre både "mamma" og "pappa" her i går (der vi sto henførte og musestille utenfor soveværelset og lyttet).

Så herlig. Det må være en merkelig følelse å høre henne bable og ikke vite hva hun sier. Jeg er veldig spent på å få høre om hvordan hun begynner å snakke norsk, jeg synes jo språkutvikling er noe av det aller morsomste med småbarn, og Ulrikkes situasjon er jo helt annerledes enn situasjonen til de andre barna jeg kjenner. Så herlig det må være å (etter hvert) høre henne si mamma og pappa - og husk å notere opp første gang hun skjeller dere ut på norsk! 😀 (Jeg oppdaget da jeg skulle hente Poden i en bursdag for et par uker siden at han nå er i stand til å krangle/sutre på tysk; da begynner man å være ganske stø i et språk, tenker jeg ... )

Xian skrev:

Ja, jenter, nå har jeg lagt inn nye bilder i bloggen, (nesten) bare for dere. 🙂

:løperinnogsjekker:

Nydelige Ulrikke, hun er jo til å spise opp, og så blid og fornøyd hun virker

Xian skrev:

Nei da. Jeg synes allerede det er litt vanskelig å ha en skikkelig og næringsrik middag på bordet akkurat til Ulrikke er sulten. I dag svettet jeg over brokkoli-kjelen og visste det var minst 30 minutter igjen til maten var ferdig, da hun gikk i bro av raseri og sult på kjøkkengulvet. Hun måtte stagges med nykokte pastaskruer [1] så lenge. :dårlig mor:

Så dersom vi får fungere som en slags enklave, vil vi gjerne adopteres inn i en familie med slike rutiner på plass. 🙂


[1] Det var ikke engang fullkorns-

Tsk, ikke fullkorns nei... 😉

Og raserianfall er det bare å glede seg til, vi hadde et eksemplar her i dag, som ble vill og gal når hun ikke fikk reise i barnehagen i badekåpa si...

Xian skrev:

Nei da. Jeg synes allerede det er litt vanskelig å ha en skikkelig og næringsrik middag på bordet akkurat til Ulrikke er sulten. I dag svettet jeg over brokkoli-kjelen og visste det var minst 30 minutter igjen til maten var ferdig, da hun gikk i bro av raseri og sult på kjøkkengulvet. Hun måtte stagges med nykokte pastaskruer [1] så lenge. :dårlig mor:

Så dersom vi får fungere som en slags enklave, vil vi gjerne adopteres inn i en familie med slike rutiner på plass. 🙂


[1] Det var ikke engang fullkorns-

Dette med mat har jeg lurt litt på (fra spøk til alvor), må dere ta spesielle forholdsregler, eller er det bare å kjøre på med hva slags mat som helst? Hva har hun vært vant til til nå? Må hun vennes langsomt til annen mat? *nysgjerrig og rørt*

Gerbera skrev:

Og raserianfall er det bare å glede seg til, vi hadde et eksemplar her i dag, som ble vill og gal når hun ikke fikk reise i barnehagen i badekåpa si...

banana skrev:

Dette med mat har jeg lurt litt på (fra spøk til alvor), må dere ta spesielle forholdsregler, eller er det bare å kjøre på med hva slags mat som helst? Hva har hun vært vant til til nå? Må hun vennes langsomt til annen mat? *nysgjerrig og rørt*

Da Ulrikke begynte å spise igjen i Kina, gikk det i ris med ris til. (Ja, faktisk. Favoritten var congee (risvelling), med kokt ris ved siden av.) Så vi trodde det ville ta lang tid å fase ut risen etter hjemkomst. Men allerede dagen etter at vi var kommet hjem, spiste hun brødskiver med stort velbehag! Alt går ned: Leverpostei, gjetost, gulost, kaviar (!) og makrell i tomat (!!).

Hun er ikke så glad i frukt (eller annet søtt), men spiser gjerne grønnsaker, og spesielt sukkererter. Vi er spente på om hun tåler melk. Det vil hun ikke drikke, og vi har foreløpig bare laget havregrøt på vann til henne. Men hun har i ihvert fall ikke reagert etter å ha spist ost, så hun tåler i hvert fall litt meieriprodukter. Yoghurt nekter hun også å spise, og hun liker ikke smoothies.

Men ellers er hun helt usedvanlig matglad, og liker det meste (som ikke er søtt). Da vi var hos mine foreldre på søndag, hugget hun i seg noen skikkelig beske kalamati-oliven. Av flytende føde er det kun vann det går i. Hun vil ikke ha appelsinjuice (selv ikke når vi nøder henne med ferskpresset), og heller ikke eplejuice blandet med vann. Saft har vi ikke forsøkt, da hun virker tilfreds med vannet sitt.

En jente jeg kjenner som er adoptert fra Korea, og kom til Norge da hun var halvannet år, fortalte forresten at det var skikkelig stas for henne å få ris i barndommen. På 1970-tallet var ris i mindre grad en del av hverdagskostholdet, så når det en sjelden gang vanket kokt ris eller risengrynsgrøt, var det en fest for henne. Det skal jeg huske.