Jeg syntes ikke noen av alternativene passet meg helt. Jeg liker godt å være sammen med andre mennesker, men det kan gå ganske lang tid uten før jeg blir rastløs. Jeg gikk hjemme i nesten ett år da jeg skrev masteroppgaven min, og holdt på å gå på veggen av mangel på menneskelig kontakt. Da traff jeg kun familie og venner på kafé en til to ganger i uka og det var utrolig deilig å få deltidsjobb igjen.
Nå jobber jeg fullt og treffer en god del mennesker i jobben min, og da skal det litt mer til før jeg orker å treffe enda flere. Jeg liker jo fortsatt å treffe vennene mine, men jeg må ha litt overskudd til det. Jeg er sjelden den som tar initiativ til besøk, og det hender jeg takker nei til å besøke venner også, dersom jeg er sliten. Det kan fort gå en måned eller mer uten at jeg er på besøk hos noen eller noen er her, men vi treffer folk utenfor hjemmet da.
Jeg er forresten en klar I på sånne Myers-Briggs-tester, oppmot 90 %.