Hva ville dere gjort?

Hva er vitsen med å si noe? Venninnen din velger et navn hun synes er fint og det er hennes barn. Det er da ikke noe du har noe med? Folk har forskjelling smak i forhold til mange ting og det trenger ikke andre å bry seg med.

snurre skrev:

Jeg gjorde det med en annen venninne engang. Eller kanskje ikke på samme måte da. Hun fant ut at jenta hennes skulle hete Emma, og da kunne jeg ikke dy meg. Jeg laget sånn "mongolyd" og slo hånden over brystet samtidig som jeg sa Eeeemmaaaa (Emma Hjort). Hun så litt rart på meg da.

Ja!!! Kanskje du kan finne på noe lignende for å fortelle denne (andre?) venninna at du ikke liker Christer Leander?

... Og så kommer du her og spør om råd, du er nok den her på forumet som er mest erfaren med å fortelle venninnene dine hvilke navn som er dårlige.

Har hun bedt om din mening?
Om hun ikke har det så skjønner jeg ikke poenget med å blande seg.

:Prøver å se for meg en sosial omgangsform der alle er "ærlige" non-stop, uten at noen har spurt dem om meningen deres:

- Har du klippet deg? Det kledde du da ikke noe særlig!
- Fy, for en stygg genser!
- Jeg syns du har blitt ganske tjukk nå
- Nei, den tapeten syns jeg ikke var noe fin!
- T***`?? Det er da ikke noe navn! Du kan ikke kalle jenta det!

Svigermor hadde en sånn svigermor - de fleste siatene over er fra henne. Det var ikke så hyggelig! (Det var ikke så mange som gråt i begravelsen hennes, kan du si)

Ville ikke gjort noe som helst, hvis hun ikke har spurt.
Har ei venninne som hadde Balder på gutte lista og Mercedes på jentelisten.
Hun spurte hva jeg synes i håp om støtte mot sin mann.
DA sa jeg min ærlige mening.
Balder er et dyrenavn for meg og Mercedes en bil.
hehe, men hun tåler det, ei annen venninne kunne jeg ikke sagt det på samme måte.
Hun valgte et annet navn jeg heller ikke liker, og jeg er blitt vant med navnet nå og hun kler det faktisk. Her spurte hun ikke, og jeg holdt også kjeft.

Det virker jo som mavnvalget er tatt og da hadde jeg holdt munn.

Hade hun derimot ikke bestemt seg for navnet med luftet et navnorslag ville jeg nok sagt noe om jeg mislikte et navnvalg en venninne har tatt.
Synes ikke det var en av de ille navnkombinajonene jeg da.
(ta en titt på navndiskusjoner på NM f.eks og man kan få bakoversveis av noens valg derimot)
Men får ta med at jeg ikke er så glad i dobbeltnavn, men det bunner nok i at jeg selv har fått det.

Har selv en venninne som har et navnalg på et av sine barn som jegnok aldri kommer til å venne meg til.
Et som er fryktelig merkelig og får meg til å tenke på en klovn, og et som er fint, men ganske langt.
Nå har de valgt å bruke bare et navn, men så har selvsagt valgt klovnenavnet dah.

Berglijot skrev:

Av og til er det best å holde kjeft. Dette er en slik situasjon.

Som jeg skulle sagt det sjøl!!

Jeg ville definitivt ikke sagt noe. Navn er virkelig smak og behag, og navnet hun har valgt vil på ingen måte være stigmatiserende for barnet (som f.x. Vidkun eller Adolf el.).

Jeg ser absolutt ingen grunn til at man skal se det som sin plikt å meddele andre om at man synes et navn er stygt. Sansynligvis vil de ikke ombestemme seg, også vil de i all fremtid vite at du ikke liker det navnet.

Albertine skrev:

Å velge navn på ungen sin er vanskelig, og man legger gjerne sjela si i å finne et navn man virkelig liker. Jeg hadde blitt blodig fornærma om noen hadde sagt noe om vårt navnevalg, og setter stor pris på at folk som har helt annen smak enn meg holder meningene sine for seg selv.

Signerer

Jeg synes ikke noe om å blande seg inn i andres navnevalg, i hvert fall ikke uten å bli spurt direkte.
Det var mange som synes navnet til poden var altfor langt ( ) men det kunne ikke falt oss inn å bytte det, og alle ser jo nå at han må hete akkurat det han heter.

Og vil du gjøre deg til uvenn med en venninne over noe slikt?

Ærlighet er en fin ting, men ikke i alle sammenhenger. I denne settingen bør du som venninne holde munnen lukket om meningen din.

Vi fikk endel mer eller mindre åpenlyse hint fra familie og venner om at de ikke syns noe særlig om navnet til Vesla. Siden vi allerede hadde bestemt oss for hva hun skulle hete, og ikke ønsket et eneste innspill fra andre - så opplevde jeg dette som ganske sårende og innvaderende.

Jeg ville holdt kjeft i tilsvarende situasjon. Navnevalg er personlig og ikke noe andre trenger å bry nesa si oppi. Hvis du velger å være ærlig, så vil jeg kalle deg rimelig frekk, ja. En slik ubedt og brutal ærlighet vitner om manglende sosiale antenner.

Jeg synes navnet var fint jeg.. Dessuten er det vel ingen som har noe med hva andre vil kalle ungene sine for vel.. Smaken er som baken. Sikkert noen som synes mine unger har stygt navn å.. Men det driter jeg i. Håper venninna di driter i hva andre synes, det burde hun!

mandarin skrev:

Jeg synes ikke navnet var fint, og om det hadde vært min beste beste venninne så hadde jeg nok sagt noe. F.eks.: a la "vil du kalle han det da?"- " jeg synes ikke det klinger så bra med deres navn" ..osv.

Min venninne var åpen mot meg når jeg lurte på navn, og jeg satte pris på hennes innspill. Vi har en tone i vårt vennskap som gjøre at det går an å være ærlige uten å være sårende...Så det kommer nok an på hvordan deres forhold er tenker jeg, om dere har for vane å være ærlige.

Det er foskjell om man lurer og ber om innspill og noen uttaler seg, eller at noen uoppfordret sier at det navnet likte de ikke.

Du sier selvsagt ikke noe. Selv om det er et navn du ikke liker.

Leste hovedinnlegget og var spent på hva slags navn som skulle være så spesielt (det var jo et helt vanlig navn...)
Og den der Emmaepisoden var forhåpentligvis ikke ditt mest sjarmerende stunt... Kan ikke tenke meg venninnen din satte særlig stor pris på din imitasjon.

Og for å svare på det du spør om; jeg ville nok ikke sagt noe til venninna mi om hun ikke direkte spurte om hva jeg syns.

Det går an å si på en forsiktig måte at det navnet ikke er et du selv ville ha valgt.
Men: barn har en forunderlig evne til å gjøre selv de "rareste" navn fine så lenge barna er flotte!

Desembermamma skrev:

Å være ærlig er ikke det samme som å måtte tømme ut og dele enhver tanke en får inni hodet sitt.

Helt enig. Selv om man mener noe, kan man holde kjeft. Hva tjener det til å fortelle venninnen din at hun har valgt et navn du mener er stygt? Hun vil bli såret, lei seg og i verste fall kan du ødelegge vennskapet.

Jeg har en mormor som trives med å springe etter folk for å fortelle hva hun mener og synes, uansett om de har bedt om det eller ikke. Det virker som hun tror at hennes misjon er å minne folk om ting de vet, men som hun tror de ikke kan ha fått med seg. "For da ville de har gjort noe med det", tenker hun.

For eksempel synes hun at hun bare er ærlig og hjelpsom når hun forteller min mor at hun er overvektig, meg at jeg har det travelt og sannsynligvis forsømmer familien min, eller min søster at hun har et litt rotete kjærlighetsliv. Og hun forventer følgende respons: "Takk! Så bra at du sa i fra! Det ANTE jeg virkelig ikke. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg aldri fått det med meg."

Jada. Det er sikkert skikkelig ærlig å fortelle alle hva man mener om alt. Men det kan også være ufint, uhøflig, sårende og lite sosialt intelligent.

Berglijot skrev:

Av og til er det best å holde kjeft. Dette er en slik situasjon.

Solen skrev:

Smaken er som baken. Og liker venninnen din navnet, så synes jeg ikke du skal blandet deg inn, for alt du vet, så liker kanskje ikke venninna di navnet på ditt/dine barn heller.

Shakira skrev:

La de nå kalle barnet sitt hva de selv vil.

Kan bare signere de over her .

annemede skrev:

Det er foskjell om man lurer og ber om innspill og noen uttaler seg, eller at noen uoppfordret sier at det navnet likte de ikke.

Jo jeg er enig der.