BLW - erfaringer?

Vesla (6 måneder) spiser grøt og mos og det meste vi gir henne med stor entusiasme, men viser også enorm interesse for vår mat, for eksempel brødskivene mine. Jeg har snust litt på baby led weaning, og lurer på om vi skulle prøvd litt av det også. Det går vel fint å kombinere med skjemating, skulle jeg tro?

Dere som har prøvd dette, hva gir dere og fra ca. hvilken alder? Og hvordan i alle dager spiser de av det når de ikke har tenner? Hvor store bør bitene være for at de ikke skal sette dem i halsen? I det hele tatt, jeg trenger å få det inn med teskje. ()

Hvis du søker litt finnes det mange tråder om dette! Jeg begynte da han var 6 mnd med riskjeks med leverpostei. Han fikk ikke tenner før 9 mnd men var oppe i gode måltider lenge før dette. De tygger med gane og tunge!

Jeg har søkt nemlig, og fant bare to tråder fra 2008 og 2009. Mulig søkekunnskapene sviktet litt seint på kveld....

Riskjeks ja, det er ikke dumt.

Denne tråden har en del tips.

Sett slikt, jeg hadde skrevet feil da jeg søkte. Så pinlig... Takk, Acsa!

Vi har veldig god erfaring. Minsten fikk, fra han var 5,5-6 måneder, lov til å "spise selv". Han var prematur og fikk derfor også litt grøt, men det hadde jeg nok ikke styrt med om han var "normalstor" og la på seg greit. Han fikk biter av de grønnsakene vi hadde til middag. Om vi hadde dem woket/stekt, så dampet jeg tilsvarende til ham i starten. I store biter, som var lette å holde i hånden. F eks. brokkoli, potet, gulrot, blomkål, løk, osv. Og etterhvert kjøtt og fisk. Han har hele tiden spist det sammme som oss, og har fått smake på det meste. Poenget var ikke å få ham til å spise flest og størst mulig måltider, men å la ham få kjenne ulike smaker og konsistenser.

Spennende, Niobe. Vi har jo gitt mat ganske lenge siden hun ikke blir ammet, og jeg tror det er greit å fortsette med grøt og slikt til noen måltider, og så kanskje gi henne biter av ting å smake på når vi spiser middag, uten at hun nødvendigvis trenger å spise så mye da. De setter ikke i halsen, altså? :førstegangsmor:

Vi gjorde også dette til vår supernysgjerrige snuppe. Så snart hun kunne sitte i høystol på egenhånd fikk hun smake på deler av vår mat. Hun er nå halvannet og spiser hva det måtte være.

ingling skrev:

Spennende, Niobe. Vi har jo gitt mat ganske lenge siden hun ikke blir ammet, og jeg tror det er greit å fortsette med grøt og slikt til noen måltider, og så kanskje gi henne biter av ting å smake på når vi spiser middag, uten at hun nødvendigvis trenger å spise så mye da. De setter ikke i halsen, altså? :førstegangsmor:

Minsten har altså spist selv siden han var 6 måneder. Jeg tror det har skjedd 2-3 ganger siden da at han har hostet litt fordi noe satte seg i halsen. Han ordnet opp selv. Litt av poenget med BLW er vel nettopp at de utvikler en mer effektivt motorikk i munn og svelg, fordi de ikke bare blir matet med "mos".

Og for vår del, så var det herlig med en som "klarte seg selv", og som kunne "delta" i måltidene fra første stund. Ikke bare være passivt mateobjekt. Han spiser fremdeles det aller meste, og han har hele tiden vært veldig selvhjulpen ved bordet.

Ja, jeg har ingen planer om å drive og mate henne i det uendelige, altså. Hun er uansett så aktiv at jeg tviler på at hun lar seg mate så lenge. Tenker vi begynner å prøve litt, og så kombinerer vi litt spisemetoder enn så lenge.

Jeg har aldri satt meg veldig inn i BLW, men har alltid fulgt prinsippet om at barna bør spise selv så fort de kan, få delta i måltider og få smake på ting likevel. Det blir muligens ikke helt det samme, men gir nå likevel et greit resultat i mitt tilfelle i alle fall, selv om mine sikkert har fått mer mos enn akkurat den filosofien går inn for.

Jeg har matet med grøt, yoghurt og middagsglass, men særlig lillesøster startet å øve på å spise begge deler selv med skje før hun fylte ett. Fra hun var 14 måneder har jeg ikke matet henne med noe.
Hun har ellers i parallell spist frukt og brød og middagsbiter selv. Hun fikk smake på våre middager tidlig, i starten i parallell med mos. Ingen av mine barn har spist spesiallagd middag etter at de fylte ett, og det har blitt faset ut fra et tidligere tidspunkt.

Min kampsak rundt dette er forøvrig at vel så viktig som følelsen av å spise selv, er i parallell at barnet får delta i måltider med resten av familien. Jeg vil ikke ha sånt plastbord foran stolen, de skal sitte rundt vårt bord. Dersom barnet av praktiske grunner skal spise først, må de få noe av vår mat etterpå, det er ikke sånn at "barnet har spist" og så spiser vi.

I mitt tilfelle har det i alle fall gitt barn som er kjempeflinke til å spise selv (teknisk - storebror roses stadig for det) og som liker det aller meste (se bort fra storebrors særheter utviklet med alderen).

Jeg har delt erfaring.
Med største ramlet vi inn i dette uten å vite hva det var, han nektet å bli matet og jeg ga ham dermed fri tilgang på mat inkl litt grøt, og han spiste selv fra 6 mnd. Solskinnshistorie. Frelst satte jeg i gang med nr 2, men hun ville jo verken mates ELLER spise selv, og ble tynnere og tynnere. Fra å være ei fullammet blubbe ble hun meget slank, og har fortsatt i den tralten og er veldig kresen! Jeg fullammet henne sikkert til tilnærmet 9 mnd før måltidene begynte å øke litt. Men hun spiste/spiser alltid mindre enn andre barn.

apan skrev:

Min kampsak rundt dette er forøvrig at vel så viktig som følelsen av å spise selv, er i parallell at barnet får delta i måltider med resten av familien. Jeg vil ikke ha sånt plastbord foran stolen, de skal sitte rundt vårt bord. Dersom barnet av praktiske grunner skal spise først, må de få noe av vår mat etterpå, det er ikke sånn at "barnet har spist" og så spiser vi.

Ja her er du inne på det som virkelig er kjernen. Gleden barna viser over få sitte med resten av familien, og å få spise det vi spiser. Ikke minst så fint det er for voksne, å kunne spise uten å sitte og mate.

Hvis vi snakker om eldste der dette virket da, så ble han veldig godt finmotorisk utviklet, drakk fra kopp og glass før han fylte ett år.

Ja, apan, du sier det jeg tenker! Jeg er ikke opptatt av å følge noen bestemt "filosofi", og kommer til å fortsette å gi most mat og grøt også, men jeg vil at hun skal delta ved våre måltider og sitte ved bordet, og da ha sin egen mat uansett om det passer med hennes måltid eller ikke. Da er det jo veldig greit om hun kan sutte litt på en agurkskive eller en brødskalk. Spise grøt med skje aleine gjør hun allerede innimellom, og jeg synes hun får det overraskende bra til i grunnen. Griseri får vi leve med, det kan vaskes bort. Men ja, kjernen i det jeg tenker er at hun skal kunne delta i måltid (noe hun allerede gjør), og at hun gjerne skal kunne spise selv når hun er klar for det.

ingling skrev:

Spennende, Niobe. Vi har jo gitt mat ganske lenge siden hun ikke blir ammet, og jeg tror det er greit å fortsette med grøt og slikt til noen måltider, og så kanskje gi henne biter av ting å smake på når vi spiser middag, uten at hun nødvendigvis trenger å spise så mye da. De setter ikke i halsen, altså? :førstegangsmor:

Min erfaring med to som har spist det meste selv, er at de ikke setter i halsen når de får styre inntaket selv. Men selvsagt gir man ikke rå gulrot til en med skarpe tenner som kan skave av en liten, hard bit, og barnet spiser jo aldri uovervåket. Tommelfingerregelen, så vidt jeg husker, er vel at matbiten ikke bør være noe særlig mindre enn barnets knyttede hånd. Men jeg ga myke brødbiter med pålegg skåret i terninger, som min 6-7 mnd gamle baby uten tenner jafset i seg med stor glede. Andre ting som passer fint er en kokt brokkolibukett, en kokt potet eller gulrot, en mango- eller melonbit, banan, brødskalk, en kyllingklubbe, en halv fiskekake eller en tomatbåt. Etterhvert er det også veldig stas å plukke småtteri som maiskorn, puffet ris, erter, pastaskruer osv. Det er supert for å øve inn pinsettgrepet også.

Man må vurdere hardheten litt ja. Men lillesøster har aldri satt noe i halsen. Brokkoli og blomkål er veldig kjekt, mais var også stas tidlig.

Lilllesøster øver nå på å smøre på pålegg med kniv, og ville idag også ta leverpostei ut av boksen selv. Vel vel. Det går nå sånn middels får man si .

Lillesøster her får enda ikke spise hele youghtbegeret selv, da får hun mesteparten i håret og på gulvet og jeg fikser ikke youghurtflekker. Ellers spiser hun alt selv.

Knøtteliten hatet klumper, så det funket dårlig på henne ...
Men hun har fått styre mye selv, har stort sett alltid fått samme mat som oss andre og hun er altetende som broren.

Her hadde vi en grøtnekter i hus, og hun var heller ikke begeistret for mat laget spesielt til henne. Da var det bedre med store biter av vår mat; brokkoli, gulrøtter, laks, banan, pære, halve brødskiver med leverpostei osv. Hun likte etterhvert ting som fetaost, hummus osv. Hun var også veldig glad i naturellyoghurt blandet med hjemmelaget fruktmos (delvis av frossen smoothieblanding), men nå vil hun kun ha kjøpeyoghurt.

Nå er hun straks to og et halvt, og liker ingen verdens ting, så det er ikke alltid det hjelper å la barna smake på alt mulig fra tidlig alder.

Tenker høyt litt: Jeg har en teori om at mange babyer får fast føde introdusert for tidlig. F eks. ved at økt ammehyppighet blir tolket som behov for fast føde, mens det de egentlig vil ha er nettopp økt ammehyppighet en stund. Jeg tror hvertfall mange barn har en sånn periode mellom 4 og 6 måneder, og uten at de dermed er klar for å spise mat. Dermed blir matstarten trøblete og langtrukken.