Kaste, kaste, sa kjerringa

Har dere også en liten "krig" i hjemmet og vil kaste mere enn der mannen vil kaste? Spesielt av HANS ting... hehe... alle tegneserier han har kjøpt siden han var 12... og bøker. Kan ikke haste EN bok.

Jeg er sikkert et grusomt hespetre, for hver gang han kommer med påstanden om at han skal lese de igjen når han blir pensjonist, så minner jeg han på at han setter seg foran pc'en hver gang han har tid til overs. Kommer han virkelig til å glemme pc'en straks han blir 66?

Jeg har ikke kastet lite. Jeg har kastet alle årgangene av Bonytt jeg har kjøpt siden jeg var 18. Og Hageblader, Danske, Svenske og Amerikanske interiørblader. Borte vekk. De tok for mye plass, det meste jeg leter etter finner jeg på internett likevel.

Vi har et oppbevaringsproblem. 4 meter lang vegg med takhøye bokhyller. Bøkene står 2 i dybden. Det flyter over. Da er ikke barnas bøker regnet med. På loftet står nok til å fylle 2,5 meter bokhyller til - minst! Det er stappfult. Finner knapt julepynt. Vi kan ikke leve som om vi hadde en gård på landet med låve å gjemme bort ting i, mener nå jeg.

Nei, her er det heldigvis balanse. Men nå skal vi snart flytte, og jeg innser at jeg bør kvitte meg med endel bøker av typen krim og chick-lit, for de vil uansett aldri bli lest igjen. Når det gjelder klesskapet, er det mannen som er best til å kaste med hard hånd, så alt i alt tror jeg vi kommer godt ut.

Jeg er nok den som har vært flinkest til å kaste. Men nå holder vi på og flytte og han har innsett at det er på tide å kvitte seg med blader fra 90-tallet og alle de utrangerte pc-ene i kjelleren. Vi får mindre lagringsplass dit vi flytter, så vi må bare være litt hardere på kastingen.

Vi kasta 20 kubikk da vi flytta.

Og så dukket det opp 3 søppelsekker med kassetter :knirk: fra barndomshjemmet til gubben, som han en gang skulle sortere

Så jeg er nok best på å kaste, ja.

Jeg kaster og kaster og kaster, og mannen sparer og sparer og sparer.
Blir gal, men nå har jeg funnet en måte å leve med det på, jeg hiver det, og sannsynligheten for at han etterlyser noe er så liten at jeg satser på at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse.
De gangene han har etterlyst noe jeg har kastet er det så mange år siden vi har sett det begge to at vi sannelig ikke er sikre på hvor det er heller.

Samme her, hva ER dette med menn som sparer? Loftet er fullt, han vil til og med spare på flekkete bomullstrømpebukser i tilfelle vi får en nr 3 eller barnebarn. Jeg kaster derfor i smug.

Vi er omvendt. Jeg er en skikkelig hamster.

Jeg skjønner ham godt om han har samlet på tegneerier og bøker siden han var 12. Slike ting får affekjonsverdi og kan neppe sammenlignes med x antall årganger av Bonytt. Jeg hadde protestert ganske kraftig om noen skulle forelå å kaste mine gamle utgaver av Penny og Okej ...

Hvorfor vil du kaste dem? Om det er for å få mer plass og system kan du vel foreslå for ham at han bygger en hylle eller lager et annet slags system så de blir mindre til irritasjon for deg.

Edit: Ser nå at dere allerede har et oppbevaringsproblem. Jeg skjønner den absolutt, men det var kanskje måten du fremstilte det på som fikk meg til å reise bust.

Vi er nok litt begge deler begge to. Vi har perioder der vi kaster mye, og perioder der vi omtrent samler på alt. Nå er vi i en kaste periode. Vi går gjennom rom for rom og kaster og rydder, igrunnen veldig deilig 😉

Jeg liker orden og vil ha så få ting som mulig. Mannen derimot klarer knapt kaste noe som helst, men han er heldigvis bedre enn svigerfar som samler på absolutt ALT. Gamle ledningsstubber fra ødelagte lamper f.eks., de kan jo tenkes å komme til nytte en gang.

Mannen har fått nytt klesskap og jeg fikk æren av å flytte over hans klær siden han var på utenlandsreise med jobben. Han har intet mindre enn 12 par olabukser, men bruker bare to par om hverandre. De andre kan tenkes å komme til nytte som arbeidsbukser. (Ja, for du trenger virkelig 10 par arbeidsbukser, kjære. )

Han hadde også nesten en halv bokhylle full av gamle pensumbøker fra høyskolen. Han mente det var for galt å kaste de, men økonomibøker fra 1995 har virkelig ingen verdi (og har ikke blitt bladd i de siste 10 år) så jeg har nå kastet de uten at han vet om det.

Jeg kan fortsette med mye mer, men dere skjønner sikkert tegninga.

Oh jess! Her kjenner jeg meg igjen. Hadde jeg skulle brukt lik mye av lagringsplassen som mannen så hadde vi virkelig ikke hatt plass. Han gjemmer på alt mulig! Datamaskiner, kabler, kassettspillere, vhs, tegneserier,gamle bandskjorter etc etc.Jeg synes av og til at denne nostalgikeren er søt og av og til blir jeg helt

Vi kaster begge to, heldigvis.

Vi kaster masse. Nesten tomt her i heimen no.

Jeg er gift med en samler. Jeg vil kaste, han vil samle. Men heldigvis så er han flink å holde orden i tingene sine, så det ser ikke så gale ut i heimen.

Pesten skrev:

Vi kaster masse. Nesten tomt her i heimen no.

Ja, du er kastedronningen, altså! Så derfor vil jeg gjerne invitere deg på besøk for å lære meg å kaste
Har alt for mye ting og alt for lite plass
("Denne blir fin når jeg går ned en ti-femten kilo" - "Hva hører denne til, tro? Kan jo ikke kastes uten at jeg vet hva den hører til i tilfelle det den hører til dukker opp og ikke fungerer uten X" osv. osv.... Sånt blir det kaos av...)

Her tvinges mannen til kasting. Jeg er lite sentimental, i forhold til mannen, og kaster forholdsvis mye. Mannen derimot, er livredd for å kaste noe. Har skjønt at det ligger i familien....

Enhjørning skrev:

Jeg skjønner ham godt om han har samlet på tegneerier og bøker siden han var 12. Slike ting får affekjonsverdi og kan neppe sammenlignes med x antall årganger av Bonytt. Jeg hadde protestert ganske kraftig om noen skulle forelå å kaste mine gamle utgaver av Penny og Okej ...

Hvorfor vil du kaste dem? Om det er for å få mer plass og system kan du vel foreslå for ham at han bygger en hylle eller lager et annet slags system så de blir mindre til irritasjon for deg.

Edit: Ser nå at dere allerede har et oppbevaringsproblem. Jeg skjønner den absolutt, men det var kanskje måten du fremstilte det på som fikk meg til å reise bust.

Jeg har samlet på tegneserier også, og sendte banankasser til Adamstuen antikvariat for lenge siden. Jeg var en skikkelig lesehest! På loppemarkeder og antikvariat, jeg brukte å dra hjem poser. Og Mamutsalg, handlet gjerne for 2000 kr i slengen. Men livet forandrer seg. Ungenes ting krever plass. Pc tar over mer og mer fritid som før ble brukt til lesing. Når det blir mere bry og irritasjon med å finne plass til alt enn det er glede over å spare på det, ja så kvittet jeg meg med ting.
Men det er fantastisk at 8-åringen ligger og lester våre gamle Lucky Luke om kvelden. Så ja, kansje tegneseriene som er igjen skal fredes.

Men bøkene! Her er det en kjempestor bag med gamle tekniske fagbøker som ikke skal kastes! Herregud! Og husleiekvitteringer fra da han bodde på hybel før han traff meg. Gamle tekniske ukeblad, filmblad fra filmklubben... Og garasjen, la oss ikke snakke om garasjen. 😱

En ting er at det er fint å ta vare på ting. Men når vi har det så overfylt at vi ikke finner igjen ting når vi trenger det, og må kjøpe en ny kabel selv om det sikkert ligger en pose med kabler stappet inn i en krok på mørkloftet, da har ikke jeg noen glede av å ta vare på ting...

Nei, det kunne ikke falle meg inn å be mannen om kaste noen av tingene sine. Heldigvis har vi god plass, for jeg vil helst ikke kaste noen av mine ting heller. Og særlig ikke bøker og tegneserier.

Jeg og eksen bodde på 300kvm eller hva det nå var, med stor låve og stabbur og anneks. Da syntes ikke alt, unnskyld meg men - skrotet.
Men da vi flyttet til 160kvm... Vel, da gikk det 3 runder med container på gården - 45 kubikk elns tro? Noen helt enorme mengder skrot hvertfall.

Eksen var på ferie i flytteperioden, så han merket ikke noe til meg og mine foreldres mere, eh, usentimentale forhold til skrot sånn ift kasting.
Ikke savnet han noe i ettertid heller, så. Bortsett fra mine store mengder ølkrus fra studietiden, men de var mine (egenhendig lånt fra RF-kjelleren og diverse andre studenthangouts) og vi har aldri brukt dem og jeg kastet dem med andakt... Og rulleskøytene sine fra 1980, men de hadde han sagt jeg skulle bli kvitt og ble sur fordi jeg kastet dem istedet for å selge dem på finn (jeg var sur, og ingen ville ha dem på finn, så det var litt terapi i å kaste dem også )

Jeg hadde dog et firma inne som gikk over og plukket ut det de mente var verdt noe og ga meg litt penger for det da, også fordi det sto igjen en del møbler og slikt etter forrige eier der.

Jeg tror det er jeg som kaster mest her i huset også. Men det kommer kanskje like mye av at gubben er fryktelig dårlig til å rydde som at han ikke kan kaste noe.

Jeg føler at jeg kaster og kaster, men tar man en titt opp på loftet der det jo ut som om vi aldri kvitter oss med noe...