Da beklager man forstyrrelsen, og ringer tilbake senere.
Men sitter folk i møte? Jeg ble i tvil i dag, når jeg og jenta vår tuslet rundt på Ikea...
Inne på møbelavdelingen så gikk en godt voksen mann foran oss, og han pratet i telefonen. Ikke noe uvanlig det, og slettes ikke noe jeg vanligvis legger merke til. Ikke før vi hører mannen si, med myndig stemme: "men du, jeg sitter i et møte nå, så jeg kan ikke snakke mer", og så havner telefonen i lomma.
Min første reaksjon er å se meg rundt, for å se om det bedrives møtevirksomhet inne på avdelingen. Men nei...ikke en sjel å se. Jenta er allerede da sprekkferdig av latter. Hun tar ting mye raskere enn meg
Som sagt så tydet ingenting på noe møte i nærheten, og da jeg ser mannen gå bort til noe jeg antar er kone og datter, og de begynner å se på sofaer, da forstår jeg at unnskyldningen om møte ikke alltid trenger å være reell...
Jeg og jenta holdt på å le oss skakke, og vi spøkte med at det var dumt at ikke "Ikea kunderadio" ljomet over høytaleranlegget mens mannen ennå var på telefonen
Ja, så lurte vi jo også litt på om mannen snakket med noen han ikke ville snakke med, eler om han rett og slett var flau over å være på Ikea