"Jeg sitter i et møte"

Mange har vel opplevd å få den servert når man ringer til noen... "jeg sitter i et møte, så jeg kan ikke snakke akkurat nå".

Da beklager man forstyrrelsen, og ringer tilbake senere.

Men sitter folk i møte? Jeg ble i tvil i dag, når jeg og jenta vår tuslet rundt på Ikea...

Inne på møbelavdelingen så gikk en godt voksen mann foran oss, og han pratet i telefonen. Ikke noe uvanlig det, og slettes ikke noe jeg vanligvis legger merke til. Ikke før vi hører mannen si, med myndig stemme: "men du, jeg sitter i et møte nå, så jeg kan ikke snakke mer", og så havner telefonen i lomma.

Min første reaksjon er å se meg rundt, for å se om det bedrives møtevirksomhet inne på avdelingen. Men nei...ikke en sjel å se. Jenta er allerede da sprekkferdig av latter. Hun tar ting mye raskere enn meg

Som sagt så tydet ingenting på noe møte i nærheten, og da jeg ser mannen gå bort til noe jeg antar er kone og datter, og de begynner å se på sofaer, da forstår jeg at unnskyldningen om møte ikke alltid trenger å være reell...

Jeg og jenta holdt på å le oss skakke, og vi spøkte med at det var dumt at ikke "Ikea kunderadio" ljomet over høytaleranlegget mens mannen ennå var på telefonen

Ja, så lurte vi jo også litt på om mannen snakket med noen han ikke ville snakke med, eler om han rett og slett var flau over å være på Ikea

Haha! Når jeg skal forstyrre sjefen min med noe som er viktig for meg og han "bare" prater i telefonen, så pleier jeg å mime "m-ø-t-e" til han.

Kanskje det var sjefen og han ikke ville innrømme å være på IKEA i arbeidstiden?

Ellers synes jeg det er helt greit om folk drar en liten hvit løgn i stedet for å si "Du, nå gidder jeg ikke prate mer med deg".

Teofelia skrev:

Kanskje det var sjefen og han ikke ville innrømme å være på IKEA i arbeidstiden?

Ellers synes jeg det er helt greit om folk drar en liten hvit løgn i stedet for å si "Du, nå gidder jeg ikke prate mer med deg".

Ja, det er helt greit i min verden også. Det var bare så morsomt å høre og se den hvite løynen

Man kan ha lunsjmøte på IKEA, har jeg hørt.

Fløyel skrev:

Man kan ha lunsjmøte på IKEA, har jeg hørt.

I så fall kom mannen bare med en ørliten løgn; han satt ikke i møte, han gikk.

Kanskje han gikk til ett møte?

Fløyel skrev:

Kanskje han gikk til ett møte?

Eller fra? Eller fra et møte til et annet? Eller kanskje han bare hadde pausemøte for å gå på do?

Det er synd du ikke spurte ham, Carrera. 🙁

: Nå har jeg noen fantastiske bilder i hodet av en løpende Carrera som stopper den stakkars løgnaktige mannen «epp epp! Du mannen.....»

Jeg tar den replikken hvis det er en telefonselger. For å kunne legger på kjapt og bli kvitt uvesenet.
Ja, jeg har reservert meg i Brønnøysundregisteret. Men de har visst funnet et smutthull.

Mrs. S skrev:

Ja, jeg har reservert meg i Brønnøysundregisteret. Men de har visst funnet et smutthull.

Og a propos det; jeg har også reservert meg, og blir så perpleks når enkelte smutthullere leter meg opp at jeg bare blir sittende og frese. Jeg må få meg en strategi for møte med smutthullere.

"Jeg sitter i et møte" eller "jeg er på vei inn i et møte og må dessverre avslutte" er mine absolutt mest brukte unnskyldninger for å avslutte telefonsamtaler hvor den i andre enden aldri blir ferdig. Noen ganger er det til og med sant.

Jeg sitter ofte i møter, men da tar jeg ikke telefonen. Det er jo helt snålt med slike som tar telefonen, sier "Kan jeg ikke ringe deg opp om en times tid. Jeg sitter i et møte, skjønner du." Så ikke ta telefonen da!

Men jeg kan godt si at jeg er på tur inn i et møte hvis jeg vil avslutte samtalen og ikke finner noen annen måte, ja. Syns det er helt legitimt.

Jeg synes det er enda teitere å først snakke lenge, og deretter si at man er i et møte. Stakkars de andre møtedeltakerne.

Vi har hage som ender i en gangvei, uten gjerde e.l. En dag satt det en dame på en stor stein nederst i hagen og snakket i mobil, og presterte å si at hun var på jobb. Jeg hadde veldig lyst til å gå bort og sette henne i gang med å rydde, siden hun nå sa hun jobbet der...

syntes jeg ser det føre meg

Ja det er en grei måte å bli kvitt plagsomme folk på da. Pleier ikke folk skru tlf på lydløs når de er i møte?

Han hadde kanskje et strategi møte med seg selv om hva slags sofa han ville ha?

Jeg tar ikke telefonen i møter eller på vei inn i møter.

Hyacinth skrev:

Jeg synes det er enda teitere å først snakke lenge, og deretter si at man er i et møte. Stakkars de andre møtedeltakerne.

Det gjør jeg ofte. Da har jeg forlatt møtet umiddelbart etter at jeg ser hvem som ringer og står på gangen og prater. Jeg har mange på kontaktlisten min som er viktige nok til at jeg forlater et møte for å snakke med dem.

Tja, om han hadde møtt kona si på Ikea, og så satt seg ned i en av sofaene, så var det jo teknisk sett ikke en hvit løgn en gang.

Svigerfar min hadde forresten en morsom opplevelse på en flyplass, den gang mobiltelefon var en spennende nyhet, og det bare var "folk med Veldig Viktige Jobber som hadde Mange Penger" ( ) som hadde mobil - altså det var nesten et statussymbol.

Vel, svigerfar kunne observere en slik dresskledd en, som gjorde stort, veldig stort nummer, ut av at han sto og snakket i mobiltelefonen sin. Det var helt tydelig at fyren la opp til at folk skulle både se og høre at det var en kar som hadde mobil her, altså. Han snakket, nikket, snakket mer, så høyt at alle måtte høre, om viktige ting og pengetransaksjoner.

Det hele så ut til å gå bra.... Helt til mobilen til denne fyren faktisk satte i gang å ringe...

Han hadde visst ikke vært fullt så kjepphøy og hanekyllingkjekk, han fyren, da han tok telefonen sin og snakket på ordentlig i den.