Jeg får litt vondt i magen (rykter om børskrakk)

Renteøkning isolert sett bekymret meg ikke så mye. Vi tåler enda litt renteøkning, MEN skulle en eller begge av oss miste jobben blir jeg derimot meget bekymret.

Nå bor jeg ikke så langt unna et stort inkasso-selskap. Kanksje er tiden inne for å søke jobb der....

Tine skrev:

Nå bor jeg ikke så langt unna et stort inkasso-selskap. Kanksje er tiden inne for å søke jobb der....

Kan man sammenligne slik yrkestaktikk med krigsprofitører, tro? 😛

For egen del er jeg ikke bekymret, selv om vi kjøpte ny leilighet i vår. Har tatt høyde for renteøkning, og vi er begge trygt ansatt i det offentlige, så vi blir nok ikke arbeidsledige med det aller første.

Vi diskuterte gjennom dette med boligkjøp på forhånd, både med tanke på renteøkninger, og at prisene kunne komme til å stagnere/falle. Vi kjøper ikke for å spekulere, men for å bo de neste 10 - ? år, så da er vi ikke stresset.

Jeg får vondt i magen. Vi har nylig kjøpt oss tomt, og skal etter planen begynne å bygge neste sommer. Vi eier bolig, og burde for så vidt kunne få minst det samme som det vi betalte for halvannet år siden (det er stor etterspørsel etter boliger her vi bor), men det er ikke fritt for at vi blir litt svette. Vi har temmelig høyt lån, men heldigvis har vi begge sikre jobber.

Jeg har forresten vondt i magen allerede, ettersom gubben ikke har jobb. Det går jo helt fint nå, men jeg kjenner at vi ikke takler det i lengden.

Vi er begge offentlig ansatte, og medmindre mannen mister sin autorisasjon og/eller fransk og engelsk blir helt droppet fra skolepensum, skal det nok gå bra med oss.

Vi bor på landet, akkurat litt lengre vest for Oslo enn det som er fashionabel (og praktisk). Husene i byggefeltet 15 min fra os har vært notorisk vanskelige å få solgt, men nå for nylig gikk 1 hus etter 6 dager, og et annet ble solgt etter å ha stått i lang tid. Mon folk er begyndt å se seg om etter litt rimeligere huse ?

Muad'Dib skrev:

Mon folk er begyndt å se seg om etter litt rimeligere huse ?

Slik som vi har gjort

Monsoon skrev:

Njæ ... Det som skjedde i 2002 var at vi såvidt beveget oss inn i en resesjon, etterfulgt av to år med kutt i styringsrenten. Nå er ståa annerledes. Ingen vet hva som vil skje som følge av problemene i subprimemarkedet i USA. Man klarer ikke å se hvem det er i kjeden som får smellen. Og får vi en så stor finansiell krise som enkelte faktorer tyder på så snakker vi ikke om nedgangstider, men om krakk. At vi har et presset arbeidsmarked kan snu på dagen. Når investeringsviljen til næringslivet svekkes så tar det ikke lang tid før nedskjæringene begynner. Det er ikke egentlig høy rente jeg synes er det aller skumleste. Det er redselen for at sikkerheten i inntekten forsvinner. DA får vi det tøft, de fleste av oss.

Jeg drar opp en tråd jeg startet for nøyaktig et år siden. Tenk at vi allerede da luktet at det kom til å skje, og allikevel klarte man ikke stanse det. Fy for en tragedie dette er. Og enda mer fy med tanke på hvor skumle tider vi har foran oss nå. :mørk og desillusjonert stemmer

Monsoon skrev:

Jeg drar opp en tråd jeg startet for nøyaktig et år siden. Tenk at vi allerede da luktet at det kom til å skje, og allikevel klarte man ikke stanse det. Fy for en tragedie dette er. Og enda mer fy med tanke på hvor skumle tider vi har foran oss nå. :mørk og desillusjonert stemmer

Eg som er katastrofetenkar av rang ser ikkje på dette som noko særleg stor tragedie eller katastrofe.

Alfa skrev:

Eg som er katastrofetenkar av rang ser ikkje på dette som noko særleg stor katastrofe.

Good for you!

(Blir du ikke redd av høye renter, miste jobb, at boligen mister mye av sin verdi etc?)

Monsoon skrev:

Good for you!

(Blir du ikke redd av høye renter, miste jobb, at boligen mister mye av sin verdi etc?)

Jau, men eg tenker samtidig at det er forbigåande og at vi nok klarer oss på eit vis. Fordelen med å vere tilsett i offentleg sektor er jo også at arbeidsplassen er temmeleg sikker.

Eg har nok litt for god fantasi, for av alle kriser eg kan tenke meg så er nok denne den minst alvorlege

Eg må presisere at eg ikkje synest finanskrisa er verken morosam eller bra, men at den ikkje bekymrar meg i særleg stor grad.

Alfa skrev:

Eg må presisere at eg ikkje synest finanskrisa er verken morosam eller bra, men at den ikkje bekymrar meg i særleg stor grad.

Jeg er på nivå med Alfa. Jeg har relativt lite penger, har alltid hatt lite penger og er vant med trange tider. Jeg har vanskelig for å se for meg at det for min del rent personlig kan gå lukt til helvete. :men banker litt i bordet likevel:

Siden jeg ikke sjekket datoen på tråden, syntes jeg det var en god del mennesker som undrerdrev her inne ... Men det var en interessant påminning, smart å dra denne opp igjen nå ...

Jeg tror vi i Norge kommer til å klare oss mye bedre enn mange andre land, feks i forh til arbeidsledighet og så lenge jobbene er trygge vil de fleste kunne beholde husene sine.

På Island er det nå så lite valuta at det kanskje blir tomt for bensin og den islandske kronen har gått ned i verdi med nesten 100% på et år. Leser mye islandske aviser nå...

Jeg kjenner jeg får vondt i magen av tanken på at mannen jobber i en bransje som styres mye av renter og opp- og nedgangstider.
Det går foreløpig bra, men jeg tror kanskje ikke jobben hans er veldig sikker hvis markedet stuper veldig.

Ja jeg er bekymret for meg og mine barn. Vi bor i et av de rimeligste husene rundt her, men er belånt så det holder. Får vi et skikkelig bolikrakk så ender vi på gata. Ja mange tenker nok at det er jo bare å selge nå og leie, men leieprisen er høyere en hva jeg betaler på lån. Sånn er det å være ufør, alene og ha barn med spesielle behov som krever sitt til at man ikke kan ta seg en ekstra jobb.

Det første som må gjøres er å selge bilen, noe som innebærer ganske så isolering og tung hverdag med tre barn. Også må barnehagen sies opp. Det vil berge litt, men da vil vi kun bo og ikke ha mulighet til noe annet.

Misteri: Jeg tror virkelig ikke renta skal mye opp. Jeg tror styringsrenten blir satt ned ganske snart, og forhåpentligvis vil det dekke opp for de øvrige økningene.

Jeg blir faktisk mest bekymret av at sånne som Monsoon, som kan uendelig mye mer enn meg om økonomi, er bekymret jeg.

Selv om vi har tatt høyde for at vi greier å betjene lånene våre om mannen min skulle miste jobben og renten skal gå opp til 15%. Men da har vi dårlig råd altså. Og jeg har sjekket at mine nærmeste venner og slektninger greier seg bra også. :kontrollfreak:

Jeg er ikke overvettes bekymret. Har fastrente på lånet, grisebillig bil og jobb som nok ikke forsvinner med det første. Altså, ikke bekymret for meg selv. Mer bekymret for en del andre som har lekt boliginvestorer.

Men det er jo ikke det at renta er høy som er det farligste her, det er når folk mister jobbene fordi bedriftene må kutte at problemene oppstår. Og det bekymrer meg.