Er det riktig å ta Utøya tilbake?

Det er en ting jeg har tenkt en del på etter det som skjedde på Utøya. Det er det at det ganske umiddelbart etter tragedien ble sagt fra AUF; "Vi skal ta tilbake Utøya!". Det virker å være en holdning som råder, at dette igjen skal bli AUF sitt leirsted.

Jeg har ikke tatt opp dette til diskusjon tidligere, fordi jeg er usikker på om det er støtende for AUFere at andre synser og mener om dette. Men i dag var det en dobbeltside i Klassekampen om saken, med overskriften;

"Pårørende er skeptiske til å gjennomføre ny sommerleir på Utøya allerede til neste år: Vil ha Utøya som sørgested".

Så da tar jeg sjansen. Jeg kjente at det vred seg litt i meg allerede de første dagene etter hendelsen, hvor dette ble proklamert. Jeg synes det var rørende og flott, samtidig lurte jeg på om det er etisk riktig og praktisk mulig å ta Utøya tilbake som AUF sitt leirsted.

I artikkelen i Klassekampen forteller fylkessekretær i Telemark som selv ble skutt på Utøya, Adrian Pracon (21), at han allerede fra sykehussenga var klar på at han ikke vil tilbake dit på leir, og han forteller om foreldre som mener at det best å la Utøya bli et minnested. Han tviler på at det er mulig å gjenskape Utøya-følelsen samtidig som man ivaretar behovet til alle de sørgende. AUFs leder Eskil Pedersen sier til Klassekampen at det vil bli sommerleir på Utøya igjen, men ber om forståelse for en grundig prosess de skal inn i i forhold til dette, og at det vil ta tid.

Jeg tenker at på den ene siden har man den holdningen at gjerningsmannen har tatt noen mennesker fra oss, men han skal ikke få ødelegge Utøya-ånden og politisk engasjement. Dette er gode og positive tanker. Men så tenker jeg samtidig; Utøya er etter det jeg har skjønt et sted som folk følger over mange herrens år. Gro er fortsatt innom. Jens er fortsatt innom. Mange av de som var der denne gang, ville kanskje hatt ønske om å følge Utøya videre i mange år. Disse har altså sett foreldre, søsken og venner bli drept på Utøya. Folk har selv blitt skutt og nesten omkommet på Utøya, og har varige mén som de må forholde seg til daglig resten av livet. Familie til avdøde har funnet kroppsdeler fra barna sine på Utøya når de var der på besøk i etterkant. Kan man forvente at de som har opplevd så grusomme ting på stedet skal kunne fokusere på kos, kjærlighet, vennskap, politikk og samhold ved nye besøk? Kan man forvente at foreldre vil tillate at barn som var der under tragedien, får dra dit igjen? Er det ok at nye leirer blir lagt til Utøya, når man vet at noen ungdom og foreldre ikke ønsker det? På den andre siden kan man sikkert spørre om det rett at gjerningsmannen skal sette en effektiv stopper for den lange og idylliske historien til øya, og øyas framtid.

Utrolig vanskelige spørsmål som må være veldig vanskelige for AUF å ta stilling til. Er det andre som har tenkt på dette, og som har tanker om Utøya sin framtid, og hva som er mulig å få til?

Dette kan aldri bli en diskusjon som baserer seg på andre ting enn følelser. Min magefølelse sier meg at jeg syns de skal arrangere leir der igjen. For å ikke la drapsmannen vinne i sin kamp mot AUF og alt de står for, og for ikke å la drapsmannen ødelegge for det Utøya betyr for AUF og politisk bevisst ungdom. Et minnested og sørgested vil det alltid være uansett, men for meg er det ingen motsetning mellom de to og det at det arrangeres sommerleir og andre AUF-møter der. At de nettopp tar øya tilbake og ikke lar den stå igjen som symbol på drapsmannens handlinger, det er det som føles riktig for meg.

Det var et veldig reflektert og godt innlegg, Irma. Jeg har ikke tenkt på det slik før. Og så er jeg glad for at AUF/Ap sier at de vil tenke seg grundig om før det tas en endelig avgjørelse om fremtidige sommerleire på Utøya.

Jeg har også tenkt på det samme Irma. Jeg lurer på om det lar seg gjøre jeg da. Å få til en hyggelig leirstemning med så mye død og tragedie rundt seg.
Men dette blir jo veldig mye personlige meninger og følelser. Jeg personlig ville hatt problemer med å dra på en sommerleir som skal være lystbetont, moro og fylt av gode minner, på et sted som er overskygget av tunge og triste minner.

Det kan jo være både riktig og viktig å ta utøya tilbake, men spørsmålet er om det er mulig? Vil det være mulig å jage vekk det spøkelset som har kommet dit, vil det noen gang få uskylden tilbake? Ei øy med kun ett saktegående kjøretøy som transportmulighet ved krise... Jeg ville vært litt bekymret for hva som kan skje neste gang. Om andre galninger kan finne på å lage kvalm i mindre skala.

Jeg tenker at det er forskjell på sommerleire. Det er ikke nødvendigvis dumt å ha en leir der, alt etter hvordan man legger det opp, og hva tema blir etc.

Godt innlegg, og jeg har tenkt på det samme. Man skal rive et bygg fordi så mye grusomt skjedde der, men samtidig skjedde det jo mye grusomt på hele øya. Jeg tror det kan være vanskelig å "ta utøya tilbake", om man med det mener å gjenskape det som var før. Gjerningsmannen ødela mye, jeg er redd han nok ødela Utøya også, for veldig mange.

Jeg kan jo legge til at jeg har en mistanke om hvorfor jeg har tenkt på disse tingene. Jeg opplevde noe som sammenlignet med Utøya blir svært så trivielt. Jeg var med pappaen min på trening på SATS. Det var aller siste gang jeg fikk se ham. Neste gang jeg skulle møte ham for å trene kom han ikke. Jeg hadde en dårlig magefølelse, ringte haugevis med ganger på mobil og hjemmetelefon, tittet jevnt mot trappen på alle som kom for å trene. Hjertet dunket raskere enn normalt, og det skyldtes ikke hard sykling. Ventet i cafeén etterpå, kanskje hadde han trodd vi skulle møtes kl. 12 og ikke 11? Pappa kom altså ikke. Han var var død. Etter dette kom det ganske sterke reaksjoner hver gang jeg kjørte forbi SATS. Det var utenfor der jeg sto og viste ham at det var lurere parkere der og ikke der. Det var mitt siste blikk på pappa i live. Jeg trente aldri der mer. Jeg gikk etter en lang stund tilbake til SATS, jeg gråt og bearbeidet. Men jeg sa opp abbonementet mitt. Å finne treningsgleden der igjen var ikke mulig for meg. Og ikke er jeg så sikker på om det hadde noen hensikt å jobbe med å få dette til å bli et positivt treningssted for meg igjen, det fantes andre steder å få trent.

Det er vel her jeg tenker på de som uttrykker at de ønsker å bli i AUF, de ønsker å bli med på leir igjen. Men de ønsker seg ikke tilbake til Utøya. Er det et poeng at disse skal finne tilbake en ok følelse Utøya? Være der og ha det hyggelig sammen med andre. Og hvis det ikke er et poeng, er det riktig at disse "utestenges" fra de årlige samlingene? Å dra tilbake for å bearbeide blir en helt annen sak. Jeg tenker at jeg selv sikkert ville fått en sterk reaksjon hvis jeg skulle oppsøke Utøya, dette gjelder ikke kun de som ble direkte rammet.

Som sagt, det jeg opplevde på SATS var ubetydelig sammenlignet med Utøya. Men reaksjonene jeg allikevel fikk gjør at jeg spør meg hva slags forhold mange av de som faktisk har opplevd noe ubeskrivelig forferdelig der har og får til stedet.

(Ikke sitér dette, kommer nok til å fjerne det siden.)

Jeg har tenkt på det jeg og. Jeg kunne aldri sett for eksempel auschwitz som noe annet enn det det er. Utøva blir annerledes, men også likt. Jeg tenker at det beste man kan gjøre med Utøya blir for eksempel et monument over kampen for samhold og motfremmedfrykt og rasisme. Men et sted hvor barn og ungdom koser seg på sommerleir tror jeg ikke går mer.

smilefjes skrev:

Jeg har tenkt på det jeg og. Jeg kunne aldri sett for eksempel auschwitz som noe annet enn det det er.

Nei, men Auschwitz ble jo bygget som en konsentrasjonsleir - det synes jeg ikke blir sammenlignbart i det hele tatt. Det ville vært helt utenkelig og grotesk å "bygge om" leiren til f.eks. et spaanlegg. Utøya var derimot et leirsted i utgangspunktet, så det er ikke snakk om å bygge stedet om til noe annet enn det det har vært.

Det betyr ikke at jeg mener det er uten videre enkelt å bestemme hva man skal gjøre. Jeg har personlig ingen spesiell mening om dette, men mener at man uansett må jobbe med dette over tid, og inkludere så mange som mulig av dem som var der og av de etterlatte etter de drepte.

Det er viktig å opprettholde AUF's sommerleir, men det tror jeg ikke det er muli gå gjøre på Utøya. ihvertfall ikke på mange år!

Kanskje man kan legge det til et sted i nærheten og de som vil kan dra på en samlet tur dit å sørge/minnes/bearbeide.

Det er et for stort spøkelse på den øya til at det vil bli en hyggelig leir der, tror jeg

Veldig bra innlegg og jeg tenker det samme som deg. Reaksjonene blant vennene mine har vært litt undring over om dette er mulig. Jeg er enig i tankegangen men desverre så tror jeg det det for veldig mange ikke vil gå an. Selv for folk som ikke var der 22. Juli.

Én ting er selve bygningen, men det at det er en øy gjør det liksom mer tydelig ifht grusomheten og det som skjedde der. Under hver en stein har folk gjemt seg, i vannkanten, busker, i vann osv.

Jeg har også tenkt som deg, at jeg kan ikke fatte hvordan det skal være mulig å "ta Utøya tilbake" og bruke den på samme måte, med så mange traumatiserte mennesker.

Irma skrev:

Jeg kjente at det vred seg litt i meg allerede de første dagene etter hendelsen, hvor dette ble proklamert. Jeg synes det var rørende og flott, samtidig lurte jeg på om det er etisk riktig og praktisk mulig å ta Utøya tilbake som AUF sitt leirsted.

Det vred og vrir seg i meg også. Min magefølelse er at det ikke vil være rett å ta Utøya tilbake. Utøya er nå er sørgested og bør få være det.

Utøya-ånden derimot, den bør tas tilbake. Utøya er en geografisk lokasjon. Utøya-ånden er det AUF står for. Det må tas tilbake og dyrkes videre. I organisasjonen og på leir. Jeg tror imidlertid at det beste vil være å finne et nytt sted for sommerleiren. Skape nye minner på nytt sted.

Det blir jo noe annet enn konsentrasjonsleirene med tanke på bygninger og sånn ja. Jeg tenkte mer på at det var det første eksempelet jeg kom på for et sted det har skjedd noe uendelig grusomt.

Kanskje det vil være riktigere å lage i stand et minnested av noe slag på Utøya. Jeg synes også det er veldig vanskelig å tenke meg, særlig om jeg prøver å sette meg inn i rollen som en etterlatt, at stedet skal kunne brukes til alminnelig virksomhet og moro.

Jeg tenker på om jeg ville sendt ungene mine dit på leir selvom vi ikke er berørt i det hele tatt. Jeg tror svaret på det er nei.

Interessant tråd. Jeg lurer også på om det vil være mulig å ha en leir der igjen etter det grusomme som skjedde. Jeg regner med at AUF og AP vil ta en grundig vurdering, snakke med etterlatte og vurdere alle sider ved dette før de tar en beslutning. Øyen har jo også blitt brukt av andre ungdomsorganisasjoner, så det må tas stilling til om det skal åpnes for det seinere også. Jeg har tillit til at AUF tar den beste beslutningen for dem.

Dersom vi blir redde for å sende ungene våre til Utøya på leir, hvem er det da som har vunnet?

Jeg skjønner de som sier at de vil ha det som et sørgested, men jeg har ingen tro på at det er i ånden til de som mistet sine liv der ute. Det blir en helt annen Utøya om den skal få gro igjen og bli en spøkelsesøy for fullt.
Vi har allerede diskutert hvorvidt vi ville sendt ungene våre dit om de ble med i Auf, og er egentlig klinkende klar på at det vil vi.


(Samtidig tror jeg nok at det kanskje blir en del Sørmarka fremfor Utøya fremover.)

Ru skrev:

Dersom vi blir redde for å sende ungene våre til Utøya på leir, hvem er det da som har vunnet?

Jeg tror ikke det er redsel det er snakk om? Mer en respekt kombinert med sorg i forhold til det som har skjedd der.

På Ground Zero i NYC har de jo bygget et digert minnesmerke, i stedet for å bare føre opp nye kontorbygg. Det blir litt det samme. (Der kom jeg omsider på en sammenligning, SF!)