Er barnepass litt "annenrangs oppdrag" i forbindelse med flytting?

Jeg hadde nok tatt den oppgaven som var viktigst at jeg tok, og om det hadde vært barnepass hadde jeg tatt den lett

Men har hørt andre kommentert at det er mere sosialt å være med på selve flyttingen, enn å ta med seg barna å dra 😕

Jeg kan ikke fordra flyttesjauer,og har heller ikke rygg til å kunne hjelpe til med alt,så jeg hadde glatt passet barn.

Jeg hadde blitt skuffet om jeg fikk en sånn antydning fra besteforeldrene.

Passet barn! 🙂

Om det var egne barnebarn hadde jeg passet dem, ellers liker jeg bedre å snaue enn å passe andres barn.

allium skrev:

Jeg hadde flyttet omtrent hva som helst heller enn å passe tre små barn. Jeg liker ikke andres barn.

Veldig einig. Eg hadde heilt sikkert blitt litt rar i fjeset om eg tilbaud meg å vere flyttehjelp, og fekk i oppdrag å passe unger.

Appelsin skrev:

Det er forresten snakk om å passe to barn. Han der minste setter jeg ikke bort til noen.

Besteforeldre. Eneste barnebarna, som de møter 1-3 ganger i året.

Eg skjønar dei litt eg, sjølv om eg meiner dei burde seie ja.

Jeg skjønner ikke at besteforeldre heller vil sjaue flytteesker og tunge møbler istedet
for å tilbringe noen timer med barnebarna som de nesten aldri ser.
Hadde det vært andre så kunne jeg ha skjønt det, men ikke besteforeldre.

Jeg har sterk og frisk kropp som tåler sjauing godt, men hvis valget var å leke med noens barn for å hjelpe med flytting blir det: jaaaa, leke!

Jeg synes likevel det høres rart ut av besteforeldrene å reagere sånn hvis de tilbød sin hjelp ifbm flytting.

Jeg er enig i at det er pussig. Her er det motsatt, jeg skulle ønske mine foreldre tilbød seg å gjøre noe annet enn å passe barn hver gang de skal hjelpe. Men det er jo kjekt at de vil se barna da.

Det kan jo være at de føler de da gjør en unødvendig jobb i og med at du uansett skal ha knøttet? Det er lett å tenke "hvor mye får hun gjort uansett"?

De tilbød seg å hjelpe til med flyttevasken, så det var jo et generøst tilbud altså. Det kom imidlertid ganske uventet og plutselig, for vi trodde de jobbet på den tida.
Jeg måtte takke pent nei, for vi har allerede gjort avtale med et firma ettersom vi ikke hadde mulighet til å rekke det selv.

Hun spurte så om det var noe annet de kunne hjelpe til med, og da jeg sa at det hadde vært veldig nyttig om de hadde mulighet til å komme og "ta barna med på eventyr", så svarte hun noe sånt som
"Åja. Neei. Kan dere ikke tenke litt over det, og så hører vi fra dere hvis dere trenger hjelp."
Og da satt jeg der, som et spørsmålstegn.

Jaja, deres tap. Det er jo magisk å tilbringe så mye som tre minutter med barna mine.

Forresten, når jeg tenker over det selv, så er jeg enig med Allium i at det ikke er særlig stas med andre barn enn mine egne igrunn og at jeg heller lemper esker enn å dille rundt på en lekeplass. Men det har kanskje litt å gjøre med at jeg .. er jo småbarnsmor.

Jeg synes jo unger er fantastiske små vesener og de utgjør en stor del av hverdagen min på jobb, men jeg er glad de kommer med medbragte foreldre som må takle de kjipe sidene deres. Jeg hadde mao heller sjauet enn å passe unger.

Men jeg må si at ut fra måten den samtalen der gikk på, kunne det tolkes som at dere ikke har behov for hjelp, men ungene kan de jo alltids ta med en tur hvis de har lyst, det hadde vært fint. Jeg håper at "Den dagen har vi fullt opp på alle kanter og det er egentlig ganske farlig for de små, så hvis dere virkelig vil hjelpe hadde det vært fantastisk om dere kunne ta med hvit og brun bort herfra et par timer mellom 10 og 14" ville hatt en annen klang for dem.

allium skrev:

Jeg hadde flyttet omtrent hva som helst heller enn å passe tre små barn. Jeg liker ikke andres barn.

Å joda.

:stryker aldri allium fra lista over de som skal spørres om pass:

Chanett skrev:

Om det var egne barnebarn hadde jeg passet dem, ellers liker jeg bedre å snaue enn å passe andres barn.

Mens jeg er så dårlig frisør at jeg tror jeg måtte fått en annen oppgave

Rart svart av besteforeldre. Fra venner, derimot, kunne jeg godt skjønt det.

Katta skrev:

"Den dagen har vi fullt opp på alle kanter og det er egentlig ganske farlig for de små, så hvis dere virkelig vil hjelpe hadde det vært fantastisk om dere kunne ta med hvit og brun bort herfra et par timer mellom 10 og 14" ville hatt en annen klang for dem.

Det hadde det kanskje.
Men det hadde vært løgn om jeg sa det sånn. For vi flytter en lørdag og en søndag, og de hadde mulighet til å komme først et par dager uka etter.
Da hadde nemlig det vært til veldig stor hjelp for oss om ikke alle barna gikk i føttene på meg og mannen når vi skulle pakke ut og gjøre dillerier. Men farlig er det ikke og det er ikke arbeid som haster heller.

Sist ei vennefamilie flytta, meldte eg meg som barnevakt, og mannen som sjauar. Hadde senebetennelse i eine skuldra, så då var det barnepass eg var mest brukande til der og då. Null problemos!

Appelsin skrev:

Det hadde det kanskje.
Men det hadde vært løgn om jeg sa det sånn. For vi flytter en lørdag og en søndag, og de hadde mulighet til å komme først et par dager uka etter.
Da hadde nemlig det vært til veldig stor hjelp for oss om ikke alle barna gikk i føttene på meg og mannen når vi skulle pakke ut og gjøre dillerier. Men farlig er det ikke og det er ikke arbeid som haster heller.

Det går jo an å si det også. Altså si rett ut om at det kan være fint med barnepass så dere får pakke ut uten forstyrrelser. Litt enig med Katta i at det ikke nødvendig vis kom tydelig frem at det faktisk var hjelp med flyttinga å få barnepass.

Enig med Appelsin og Fakse.

Jeg skulle jo ønske det var attraktivt å være til hjelp samtidig som de treffer barnebarna sine. Men det er vel bare engang sånn at de ikke er så interessert i å tilbringe tid sammen med dem. Å vaske ned rekkehuset ville jo vært ensom-ulv-oppdrag hvor de ikke engang ville fått vært sammen med mannen eller meg mest sannsynlig.

Samtalen er ikke så lett å gjengi akkurat, men jeg er helt med på at jeg kan ha formulert meg dumt eller teit, selv om jeg utdypet hva jeg mente at passehjelp betydde for oss.
Men så må jeg innrømme at det var vanskelig å formulere det som om det var veldig viktig ettersom vi ikke hadde regnet med noe hjelp fra den kanten, for de hadde ikke ferie (noe de plutselig hadde likevel?). Så vi har jo planlagt hele prosessen ut i fra hvilken hjelp vi har hatt tilgjengelig.

Så kjedelig når besteforeldre ikke vil stille opp for barnebarna.