Frivillig arbeid

Har meldt meg hos dyrebeskyttelsen men ikke hørt noe. Så da er de vel ikke så interesserte.... på tross av at de annonserer etter folk.

Ja, det gjør jeg.

alfaCharlie skrev:

Jøss. Finnes det fortsatt? Kan det være i regi av det lokale idrettslaget, mon tro? Og kan så små som ettåringer være med?

Finnes fortsatt? Her i byen startet den først allidrettgruppa opp for et par år siden.

Nope, jeg driver ikke med noenting. Kan ikke begripe hva det skulle være.

Akkurat nå er SU og FAU på skolen og i barnehagen som opptar meg, men jeg vet ikke om det teller med? Annet har jeg ikke overskudd til nå.

Her er det FAU på skolen, styret på Kulturhuset i bygden, teatergruppe for barn.

Jeg er med i brukerutvalget i barnehagen om det teller. Og i borettslagsstyret. Ellers har jeg vært innom Barn og unges kontakttelefon i noen år. Det var kjempeinteressant og man skal ikke se bort ifra at jeg gjør det igjen. LIker godt prinsippet med frivillig arbeid.

Berglijot skrev:

Finnes fortsatt? Her i byen startet den først allidrettgruppa opp for et par år siden.

Ah. Jeg husker allidrett som et mer sporty alternatvi til leikarringen da jeg gikk på barneskolen, men tror den "døde" ut da alle skulle spille fotball eller håndball i stedetfor stikkball eller å gå på bom.

Sitron skrev:

Nope, jeg driver ikke med noenting. Kan ikke begripe hva det skulle være.

Ikke alle kan brukes til noe. Du er nok en av dem.

Berglijot skrev:

Ikke alle kan brukes til noe. Du er nok en av dem.

Noen er ikke verdige å stille opp for. Du er nok en av dem.

Sitron skrev:

Noen er ikke verdige å stille opp for. Du er nok en av dem.

Jeg klarer meg fint selv, jeg.

Jeg er med i FAU i barnehagen. Tidligere har jeg vært klassekontakt på skolen.

Å ja.. mannen gjør PLENTY!

Ingen av oss driver med noe fast, frivillig arbeid, men vi stiller opp på alskens dugnader i regi av barnas fritidsaktiviteter. Jeg er også varamedlem i styret for skolekorpset.
Føler ikke at jeg har lyst eller overskudd til noe mer.

Jepp, en del forskjellig. Akkurat nå går det mest i musikk, blant annet et kor med stadig flere medlemmer, pluss noe styrevirksomhet i ulike sammenhenger. Jeg tror vi kan kalles en aktiv familie men det er langt i fra så travelt som da vi ikke hadde barn.

Gjør det mest fordi det er moro, det er helt utrolig hvor mye en selv får igjen når det er noe en trives med. Får en helt spesiell kontakt med en gjeng som er midt mellom barn og ungdommer, og det er helt sikkert at vi som ledere betyr noe positivt for dem.

Jeg er leder i SU i barnehagen, det er det nærmeste jeg kommer. Og siden det har vært fryktelig mye tull og rot i barnehagen nå i vår har det faktisk tatt ganske mye tid og energi.

Jeg studerer 100%, og prioriterer lønnet arbeid siden studielånet ikke gir meg nok inntekt. Men når Snuppa begynner i korps, da skal jeg være sånn korpstante som kopierer noter og går bakerst i 17. mai-toget og spiller stortromme i akutte tilfeller. Det gleder jeg meg til!

Jeg har ikke tid. Det ville i såfall gått utover barn, mann, hus og jobb.
I noen energiske og idealistiske perioder har jeg vært inne på tanken på å melde meg som frivillig til leksehjelp eller dyrebeskyttelsen/FOGD-gården, men har ganske fort innsett min energi-og tidsbegrensning. Når jeg får spesielt vondt av mishandlede/utsultede/krigsrammede/vanskeligstilte barn i utlandet får jeg veldig lyst til å gjøre noe, men jeg er nok ikke typen eller har erfaringen/utdannelsen til å gjøre nytte for meg der ute. Det hadde jo også gått ut på det samme som nevnt over, barna og mann ville blitt satt på siden.

Lille Ru skrev:

Ikke for øyeblikket. Nå får jeg jo betalt for å gjøre den jobben jeg tidligere gjorde gratis. 😀

Ja, så heldig er jeg også! Jge har alltid drevet med organisasjonsarbeid og til og med jobbet 50-60% stilling på hotell for å finasiere en frivillig, men krevende organisasjonsjobb. Jeg jobber for tiden mye med å organisere og motivere frivillige og synes det er utfordrende og moro å jobbe i skjæringspunktet mellom frivillig og profesjonelt arbeid. Det er givende og morsomt å jobbe for ting man tror på, det er jo gjerne en premie i seg selv.

lykkeliten02 skrev:

Jeg har ikke tid. Det ville i såfall gått utover barn, mann, hus og jobb.
I noen energiske og idealistiske perioder har jeg vært inne på tanken på å melde meg som frivillig til leksehjelp eller dyrebeskyttelsen/FOGD-gården, men har ganske fort innsett min energi-og tidsbegrensning. Når jeg får spesielt vondt av mishandlede/utsultede/krigsrammede/vanskeligstilte barn i utlandet får jeg veldig lyst til å gjøre noe, men jeg er nok ikke typen eller har erfaringen/utdannelsen til å gjøre nytte for meg der ute. Det hadde jo også gått ut på det samme som nevnt over, barna og mann ville blitt satt på siden.

Heldigvis finnes det andre måter å gjøre dette på enn å skulle slippe det man har i hendene og reise til et feltsykehus, da. Du kan bidra med en sum, du kan stille opp som bøssebærer på aksjoner eller stå på stand en dag innimellom. Det er masse som kan gjøres, selv om man ikek har tid hver dag og hele tiden. Alle monner drar.

Madam Mim skrev:

Heldigvis finnes det andre måter å gjøre dette på enn å skulle slippe det man har i hendene og reise til et feltsykehus, da. Du kan bidra med en sum, du kan stille opp som bøssebærer på aksjoner eller stå på stand en dag innimellom. Det er masse som kan gjøres, selv om man ikek har tid hver dag og hele tiden. Alle monner drar.

Ja, jeg bidrar jo til forskjellige organisasjoner, dog litt spredt og ikke hele tiden. Men du kjenner sikkert denne følelsen av å ville hente hjem alle de lidende barna, men innser at det er millioner av dem der ute i alle mulige land.
Og selvfølgelig, Norge er langt ifra fritatt fra sånt.
Jeg håper at tiden og lysten strekker seg lengre når barna er større, leksehjelp og sommerferie-frivillig som jobben sponser er gode tiltak.