Det å betale barn for gode karakterer?

Det er virkelig noe jeg aldri kunne funnet på og gjøre selv, men hva andre gjør blåser jeg i.

Min egen femtenåring har strevd litt på skolen de par siste årene (han har vært lat og umotivert, og menget seg med feil venner for å si det slik), men nå har han virkelig skjerpet seg, og karakterene er på vei oppover igjen. Vi har hatt en del alvorsprater, også sammen med lærer.

Jeg synes ikke om å premiere på den måten, spesielt om det er knyttet opp til et mål om gode karakterer.

Jeg var flink på skolen, jobbet ikke mye med lekser, men fikk likevel gode karakterer. Min venninne som ikke var like skoleflink jobbet enormt med lekser etc, og fikk aldri spesielt gode karakterer. Om noen av oss skulle belønnes, så burde det vært henne og ikke meg...

Jeg har mer tro på å belønne innsats, enn forhåndssatte resultater. Tror også jeg ville ha valgt en helt annen form for belønning enn penger.

Et annet eksempels som ikke har med skolen å gjøre, men som har med belønning av resultater. Jeg var håndballtrener for mange år siden. En av fedrene valgte å betale sin datter 10 kr pr mål jun scorte. Håndball er jo som kjent en lagidrett, så dette slo jo helt feil ut. Jenten skjøt og skjøt helt til jeg måtte ta henne av banen for å spørre hva som skjedde. Faren hadde helt sikkert gode hensikter, men resultatet ble helt feil.

TBM skrev:

Jo, det kan og skal man. Alle vet jo at "ytre motivasjon" er langt mindre viktig enn den "indre motivasjonen" - og du som skal være lærer må jo alltid benytte deg av å få fram denne indre motivasjonen hos elevene dine for at de skal kunne lære. (Slike pedagogiske teorier må dere da ha vært innom på lærerutdanningen?)

Foreldre må også bidra til å styrke den indre motivasjonen - men siden barn også skal lære seg å forvalte penger er det foreldrenes oppgave å gi de lommepenger - og kanskje også en "bonus" for godt utført arbeid hjemme eller på skolen! Jeg ser ingen motsetninger i at man både gir ytre og indre motivasjon.

Historien om jenta som spurte "hva får jeg for det" når hun selv sølte utover saft, har ikke lært hva som er riktig oppførsel i en slik sammenheng. Jeg kan love deg at jeg aldri kunne ha sagt noe slik - selv om jeg altså jobbet i butikk for mine egne lommepenger fra jeg var 12 og fikk "bonus" for gode/greie karakterer i ungdomsskolen og på videregående.

Forskjellen mellom å stå i en butikk og få lønn for jobben man gjør er at man står i butikken og gjør en jobb for ANDRE. Læring er noe man gjør for egen del.

Ja, jeg kan masse om indre motivasjon og derfor stiller jeg spørsmålet. Jeg mener det er viktigere å styrke den indre motivasjonen enn den ytre. Alle forstår at lønn er når du har gjort en jobb for andre, men skal vi ha betalt for å gjøre noe som er en innsats for vår framtid?

Kan godt være jeg kunne ha betalt mine barn for gode karakterer, men jeg vil heller at de skal finne glede i å lære og der vil jeg heller støtte dem.

Jessica skrev:

Er det egentlig det? Denne jentas motivasjon var penger. Hun lærte at gjør hun noe hjemme så får hun penger. Det er jo fint forsåvidt. Men nå er det jo slik at alt betaler seg ikke i penger. Noen ganger gjør man noe fordi det forventes at man skal stille opp, OG det uten å få betalt. Man gjør det kanskje for å glede andre eller fordi man har skjønt at man er en del av et fellesskap der alle må bidra.

Tilbake til karakterer. Skal alt regnes i penger? Kan man ikke motivere barna på andre måter?

Jeg er enig i betraktningene dine, og er veldig skeptisk til det å belønne gode karakterer med penger. Det gir et pengefokus jeg ikke mener er heldig, det strider mot de verdiene jeg ønsker å formidle til barna mine.
Det er dessuten ikke alltid slik at intens jobbing gir høyere karakterer, og vil dermed ikke gi uttelling i den ønskede premie.

Jeg synes det er greit å motivere med penger på lik linje med alle andre slags premier. Jeg mener imidlertid at premieringen må stå i stil med prestasjonen. 200 kr for å ha alt rett på en gloseprøve (10 ord) synes jeg blir litt tåpelig. Noen av elevene mine hevder at en 6 er en 6, og at de da belønnes på samme måte uansett hva slags prøve det er snakk om.

Hvis det å gi penger blir en måte for foreldrene å fraskrive seg ansvaret sitt på, da er jeg heller skeptisk.

Alfa skrev:

Målet mitt er at ungane skal verte drivne av ein indre motivasjon, og eg kjem difor aldri til å betale for gode karakterar.

Det er denne logikken som jeg sliter litt med å henge med på. All den tid den ytre motivasjonen er et verktøy for å aktivere den indre. Altså kunne jeg f.eks. ha skrevet at "målet mitt er at ungene skal være drevet av en indre motivasjon, og jeg belønner derfor gode karakterer".

Folk må selvsagt gjøre som de vil, men jeg synes altså det er rart at man tror det ene utelukker det andre, når det i min verden fører til det andre. Om du skjønner?

kie skrev:

Det er denne logikken som jeg sliter litt med å henge med på. All den tid den ytre motivasjonen er et verktøy for å aktivere den indre. Altså kunne jeg f.eks. ha skrevet at "målet mitt er at ungene skal være drevet av en indre motivasjon, og jeg belønner derfor gode karakterer".

Folk må selvsagt gjøre som de vil, men jeg synes altså det er rart at man tror det ene utelukker det andre, når det i min verden fører til det andre. Om du skjønner?

Enig.

Jessica skrev:

Jeg mener det er viktigere å styrke den indre motivasjonen enn den ytre.

Men dersom ytre motivasjon er med på å etablere den indre, da?

For det er i realiteten slik det fungerer i mange tilfeller.

Jeg synes det blir litt naivt, Jessica. Ja, i teorien skulle jeg ønske at det var den indre motivasjonen som lå til grunnlag, men enkelte ganger trenger vi et lite spark, eller en ytre motivasjonsfaktor om du vil. Jeg håper feks at ungene ønsker å hjelpe meg med husarbeidet, men jeg innser jo at de, som jeg, mener at husarbeid ikke akkurat er morsomt å holde på med. En liten belønning kan være på sin plass. Jeg syns det er greit med en liten belønning selv, jeg, som lønn for hardt arbeid. Enkelte ting kommer jeg alltid til å gjøre fordi jeg må, og ikke fordi jeg vil eller ønsker det, og sånn er det med våre håpefulle også. Noen seiler gjennom skolen uten problemer, andre sliter mer og anser skolen og alt som har med det å gjøre som et ork - uansett.

Noen ganger er det også som kie beskriver. Det må en ytre faktor til for å trigge den indre. Min eldste "hatet" grønnsaker og nektet å spise de. Så fikk hun en liten belønning hvis hun smakte på det, og nå spiser hun det fordi hun liker det - helt uten belønning.

Jeg har klokketro på ytre motivasjon. Det er utrolig hva man får tenåringer til å gjøre om man lover dem noe (dere ville ikke tro hvor mye mer effektiv en 10.klasse blir om man belønner god jobbing med å få gå fem minutter før tida). Og jeg er egentlig så rar at jeg er mer opptatt av resultatet (for de husker og lærer uansett hva motivasjonen er) enn hvordan de kom dit.

mvh skruppelløs lærer

Selvsagt virker ytre motivasjon, og et belønningssystem er selvsagt greit. Jeg ønsker bare ikke at det skal være penger.

Jessica skrev:

Kan godt være jeg kunne ha betalt mine barn for gode karakterer, men jeg vil heller at de skal finne glede i å lære og der vil jeg heller støtte dem.

Det er jeg enig i, jeg oppfattet mer at diskusjonen vår gikk på at man kan gi barn en bonus eller en påskjønnelse for at de kommer hjem med gode karakterer til jul eller til sommeren.

Jeg fikk det av mine foreldre og det fungerte bra for meg. Det er ikke sikkert at jeg kommer til å velge akkurat det systemet. I alle mine innlegg har jeg skrevet at den indre motivasjonen er viktigst å styrke, men jeg mener altså at det ikke er noe problem om man gir ungene en påskjønnelse ved f. eks. gode karakterer ved årsslutt. Og - hvis jeg visste at ungen min hadde jobbet hardt for en 3-er eller en 4-er hadde det vært like bra - man kjenner jo ungene sine selv best.

Jeg tror ikke vi er veldig uenige her Jessica - men jeg tror vel at foreldre kan benytte slik honorering hvis det er ønskelig.

Alfa skrev:

Målet mitt er at ungane skal verte drivne av ein indre motivasjon, og eg kjem difor aldri til å betale for gode karakterar. Eg synest det er ein uting.

På same måten håper eg verkeleg at dei ser verdien av ein jobb dei likar og er oppriktig engasjert i, og ikkje vel yrke berre ut frå eit ønske om status og høg lønn.

Signerer Alfa helhjertet.

Jeg synes forøvrig at den ytre motivasjonen bør bestå av ros, positive tilbakemeldinger, ekte oppriktig interesse og heder&ære.

Jeg ser jo at elever gleder seg utrolig til neste foreldresamtale når de vet at de har jobbet godt og vil få mye ros. Selv blir de stolte når de blir omtalt i rosende ordelag, og de elsker å se at egne foreldre blir stolte av dem.

Å se et barn inn i øynene og gi noen oppriktig rosende ord er verdt veldig mye mer enn en 50-lapp eller hva det måtte være. (Og neida, det ene utelukker ikke det andre. Men pengene forstyrrer det hele, tenker jeg.)

Om pengebelønning får en umotivet sjel gjennom utdanningssystemet, so be it - men det er siste utvei i mine øyne.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det må være en motsetning.

Ting er ikke så svart/hvitt.

kie skrev:

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det må være en motsetning.

Ting er ikke så svart/hvitt.

Det er ingen motsetning. Bare en ugunstig kombinasjon.

Zoë skrev:

Det er ingen motsetning. Bare en ugunstig kombinasjon.

Ugunstig? Hvordan?
Dersom man ved hjelp av et belønningssystem aktiverer en indre motivasjon som ikke var der i utgangspunktet og dyrker den videre. Hvordan kan det være ugunstig?

Mikkeline skrev:

Jeg synes ikke om å premiere på den måten, spesielt om det er knyttet opp til et mål om gode karakterer.

Jeg var flink på skolen, jobbet ikke mye med lekser, men fikk likevel gode karakterer. Min venninne som ikke var like skoleflink jobbet enormt med lekser etc, og fikk aldri spesielt gode karakterer. Om noen av oss skulle belønnes, så burde det vært henne og ikke meg...

Jeg har mer tro på å belønne innsats, enn forhåndssatte resultater. Tror også jeg ville ha valgt en helt annen form for belønning enn penger.

.

Akkuratt slik var det for min og min venninnes del også, og jeg er helt enig med deg.
Jeg vil heller belønne innsats enn resultater.

Jeg har fått ganske mange gode karakterer i min tid, aldri fått penger for det. Jeg synes det er noe tull og kommer ikke til å gi det til mine barn; jeg ønsker ikke at de skal venne seg til den typen motivasjon. Jeg husker de som fikk det; de gadd gjøre det bra litt innimellom for å få litt ekstra. Ingen av de jeg kjenner som har gjort det jevnt bra har fått penger for det.

Når de begynner å studere er det ingen som betaler for karakterene lenger, så da er det rimelig usmart å trenge den type motivasjon.

Det betyr ikke at jeg ikke vil fokusere på å rose mine barn for god innsats, men da blir det for fremgang eller for innsats og jobbing de gjør uavhengig av betaling. Det kan godt hende det en gang kan vanke en bukse eller noe slikt for god innsats det siste halve året, men når jeg tenker på "betale for karakterer" er det sånn type "100 kroner for hver sekser" og slikt som jeg husker noen hadde.