Hvordan tror du at andre ser deg?

Jeg skjønner at jeg må møte noen her, så jeg kan få en dom.

Sitron skrev:

Hun feite.

og drinken jeg er er nok farris...

Jeg tenker på Teo som hun blide, sprudlende.
Jeg tenker på Blondie som hun omsorgsfulle, hyggelige med humoren.
Jeg tenker på aC som hun jeg ser veldig opp til.
Allium er ikke her, men hun tenker jeg på som storesøsteren.
Palmen tenker jeg på som hun som fniser og snakker akkurat så tydelig at det ikke snøvles. Den er muligens litt påvirket av at det var firmafest i forkant av den ene gangen jeg møtte deg.

Hvordan folk tenker på meg?
Ikke godt å si da jeg kommer i flere utgaver som er meget forskjellige.

En variant er hun smørblide som skravler hele tiden og ler veldig høyt som er innmari morsom - og slitsom - på fest.

En er hun bitre kjerringa som vier livet til skilsmisseproblematikk.

En er hun stille dama som ingen ser fordi hun i lange perioder ikke går utenfor døra og når hun gjør det så sier hun ingenting.

Det eneste alle disse har til felles er at det er pakket inn i en svær kropp med langt, svart hår.

Jeg prøver forresten å gå fra å være "hun i sort" til "hun i rødt". "Hun med de røde skoene" har jeg forresten vært i mange år.

Elinblu er hun med det pene smilet og den nydelige figuren og Veronal er hun stilsikre med det kule håret.

torsk skrev:

Jeg er (blant annet) han med den lange haka.

Nope. Du er han med t-skjorta.

Det er så ymse, jeg er en person som folk liker og misliker om hverandre. Jeg kan nok være hun smarte, pene, morsomme, lille, engerasjerende, blonde, med puppene, den fine rompa og sånn, og så kan jeg være hun vanskelige, sta, firkanta, sjefete, arrogante, bitchen og sånn. JajaTM.

him skrev:

Da jeg møtte deg for første gang (og senere også, for all del), tenkte jeg umiddelbart at du hadde en aldeles nydelig lattet. Skikkelig perlende og smittende. Det føles nesten som å drikke champange, man blir straks i godt humør.

Detvar en utrolig søt sammenligning - den likte jeg!

Av drikker er jeg klart rødvin. Elsket av noen, hatet av andre, rød og passe lunken. Kan få deg til å si ting du ikke burde og kan gi hodepine.

Jeg tror jeg er "hun digre som aldri holder kjeft", og det til tross for at jeg er utrolig sjenert og privat av meg. Evt hun med rødt hår og fregner.

Enig i det med at det ikke alltid er kult å være høy. Det hadde vært deilig å bare kunne blend in iblant.

Men med personligheten og size'n så går rett og slett ikke det.

Hm...det er så vanskelig. Føler jeg fremstår så ulik, kommer an på humøret. Kan sikkert være både hun blide og utadvendte eller stille og sjenerte. Stort sett blir jeg sett på som rolig, men det er bare utenpå.

Fysisk sett er jeg nok hun lille, lyse.

Sorry, smilefjes, du er hun med Håret. Vet ikke hvorfor, men det slik jeg husker deg. (sånn til tross for eller på grunn av firmafesten?!) Og allium er hun med de Kloke Gode Øynene.

Jeg kan nok fort være hun arrogante. Kanskje også hun som alltid er bedreviter, i alle fall tidligere. Av fysiske trekk er det hun tynne ("du er av dem som virkelig kler å være gravid, det gjør deg så godt i ansiktet med de ekstra kiloene". Er det et kompliment, eller? Hvor innhul er jeg til vanlig?)

Palmen skrev:

Sorry, smilefjes, du er hun med Håret. Vet ikke hvorfor, men det slik jeg husker deg. (sånn til tross for eller på grunn av firmafesten?!) Og allium er hun med de Kloke Gode Øynene.

Cool!!!

Jeg er overlykkelig bare jeg ikke er hun med rompa for noen i hele verden jeg!

smilefjes: tror forresten at jeg tenkte: kult, hun er voksen men hun vet hvordan man leker! da jeg så deg. Igjen, det har med håret å gjøre. 😀

Stilig! Jeg husker ikke helt - hadde jeg fletter? Eller hang det bare løst?

...

Du hadde fletter, ja. Men ikke barnefletter, sånne tøffe.

Akkurat nå ser folk ut til å være veldig opptatt av mitt nye større jeg. Og jeg omtales direkte og indirekte som "jøss - du har kommet deg" (halvironisk), eller "kanskje du har sluttet å trene?", "har du sjekket om du har noen hormonforstyrrelser kanskje?" osv. Pussig omtanke for mitt nye store meg. 2 av veslas venner har spurt om jeg skal ha ny baby 🙄
Så akkurat nå tror jeg ingen tenker over noe annet en at jeg har lagt på meg veldig mye det siste året.

Men det positive i det er jo at jeg slipper å bli sett på som "vanskelig", det er vel en betegnelse som passer godt på meg, på godt og vondt.

I England får jeg fortsatt høre "cheer up darling, it can't be that bad" kommentarer fra ukjente - jeg har et morskt ansiktsutrykk som selvfølgelig er veldig misvisende for den veldig snille og generøse personen jeg egentlig er 😛