Hunder som går løs med eier

Jeg skjønner ikke helt den idéen om at man går ut i fra at hunden ikke er til bry helt til det motsatte er bevist. Det er kanskje lettere å tenke sånn med små hunder? Beistet mitt er av en sånn kroppsbygning at det er svært, svært naturlig å alltid ha ham i lenke, til tider stram lenke, for at omgivelsene skal være rolige. (Og da er det jo gjerne når det kommer en løs bikkje tuslende eller løpende rett på ham at det blir baluba.)

Maverick skrev:

Jeg skjønner ikke helt den idéen om at man går ut i fra at hunden ikke er til bry helt til det motsatte er bevist. Det er kanskje lettere å tenke sånn med små hunder? Beistet mitt er av en sånn kroppsbygning at det er svært, svært naturlig å alltid ha ham i lenke, til tider stram lenke, for at omgivelsene skal være rolige. (Og da er det jo gjerne når det kommer en løs bikkje tuslende eller løpende rett på ham at det blir baluba.)

... men han er virkelig bare snill, altså!

Jeg vet godt hvilken vei det er snakk om, jeg har gått der flere ganger daglig i noen år. Men jeg synes det er for mye folk der til at det er greit å slippe hunden, kontroll eller ei. Det synes jeg gjelder mange veier inne i marka også i oslo.

Maverick skrev:

Jeg skjønner ikke helt den idéen om at man går ut i fra at hunden ikke er til bry helt til det motsatte er bevist. Det er kanskje lettere å tenke sånn med små hunder? Beistet mitt er av en sånn kroppsbygning at det er svært, svært naturlig å alltid ha ham i lenke, til tider stram lenke, for at omgivelsene skal være rolige. (Og da er det jo gjerne når det kommer en løs bikkje tuslende eller løpende rett på ham at det blir baluba.)

Dette har jeg tenkt på, løse hunder i forhold til de som går i bånd. Akkurat som at vesla ikke liker hunder, må det jo være en god del hunder som ikke liker at det kommer en løs hund løpende frem til dem.

Jeg eier ikke frykt for hunder, så for min egen del kan folk la bikkja fly så mye den vil.

Men, fordi jeg kjenner mennesker, som av ymse årsaker, er så redd for hunder at dette faktisk hemmer dem i sin bruk av marka, syns jeg i det minste eier bør ha stålontroll på hunden om den får gå løs - så kontroll at den lystrer og kommer på plass, til tross for instinktet som sier 'løp etter den gøye dama som nå løper foran meg og vil leke."

(Eller premiekommentaren fra en hundeeier - bare få barnet til å stå stille, så vil ikke hunden løpe etter henne! Her snakker vi om et seks år gammelt barn med panikkangst, og en diger, leken løshund, som eier slett ikke så hvorfor han skulle sette lenke på. Det var da bare å få barnet til å stå stille. )

Det er heller ikke spesielt hyggelig å være på tur med en gruppe småbarn og plutselig ha en yr løshund i flokken. Noen barn er redde, andre eier ikke frykt og vil helst kose vovven, og da skal en være kjapp i reaksjonen for å forhindre at barnet tar tak i hunden ingen kjenner, ergo ingen vet hvordan vil reagere. Det er heller ikke gøy når løsbikkjer snapper mat ut av henda på barn jeg har ansvar for, uansett størrelse på disse hundene.

Så - rent generelt - skal man la hunden gå løs i områder hvor det ellers ferdes folk, skal man i det minste ha 100 % kontroll på dyret.

Min hund gikk aldri bort til noen (om de ikke ville hilse på ham). Han viste egentlig generelt uinteresse for folk, han var mest i sin egen happy verden når han gikk løs og enset som regel ikke folk et blikk uansett. Han fløy ikke rundt heller, uten tuslet på fremover.

Men jeg ser at jeg bør være strengere enn hva de fleste hundeiere var på den veien. :nemlig. Jeg gikk ikke der hver uke, men det skjedde. Det var relativt mange med hund som gikk der.

Maverick skrev:

Jeg skjønner ikke helt den idéen om at man går ut i fra at hunden ikke er til bry helt til det motsatte er bevist. Det er kanskje lettere å tenke sånn med små hunder? Beistet mitt er av en sånn kroppsbygning at det er svært, svært naturlig å alltid ha ham i lenke, til tider stram lenke, for at omgivelsene skal være rolige. (Og da er det jo gjerne når det kommer en løs bikkje tuslende eller løpende rett på ham at det blir baluba.)

Ja, jeg tror nok at det ligger noe der. Altså jeg trodde ikke at hunden ikke var til bry, for det kunne den jo åpenbart være, det er jo mange som er redd for hunder. Men ja, det var ikke alltid at jeg kallte ham inn når jeg møtte voksne mennesker. Jeg så nok litt an på typen menneske, tror jeg. Men jeg overvurderte nok min evne til å se om noen er redd for hund eller ikke. Det dere skriver skal jeg ta lærdom av. Jeg tror aldri det var noen som ropte etter meg eller sparket etter hunden min i hvert fall.

Ok, Katta, da vet du hvor jeg mener!

For min del så er det helt ok at hunder er løse, så lenge eier har kontroll, og det faktisk er en snill hund. Jeg synes jo det bare er kos når en hund kommer bort til meg for å hilse.

Men, jeg ser absolutt problemet for de som feks er redde for hunder, og mener av den grunn at hunden enten må gå i bånd, eller kalles inn til eier ved møte av folk.

Når mine foreldre er her, så går jeg mange og lange turer med hunden deres. Han går ikke løs, men går i bånd som gir han mange meter fritt spillerom. Når vi går i marka eller andre steder som tillater det, så får han gå med fritt bånd. Møter vi folk, så drar jeg inn båndet og har han ved foten, uansett.

Nå er han en hund som overhodet ikke enser andre folk når vi går tur. Han er på tur da, og det er alt som står i hodet på han. Men det vet jo ikke de vi møter, og for å vise at jeg har kontroll, og jeg tar hensyn, så draes han inn.

På en av våre turer så var det en dame som stoppet opp og skrøt veldig av at jeg faktisk tok han inn. Det var god skryt å få.

For meg høres det du gjør OK ut, men jeg er vant med hunder og ikke redde for dem. Jeg vil tro at det er annerledes for de du møter som er redde for hunder.

For egen del må hundene gjerne gå løs. Jeg finnes ikke redd hunder.
Jeg har derimot en sønn med panikkangst for hund (dog er han blitt MYE MYE bedre) og for han ville et sånt møte betydd at han aldri mer kunne gått der uten en voksen.
Den type begrensninger synes jeg ikke hundeeiere har rett til å legge på andre mennesker.

Jeg går for tiden stadig tur med hund og barnevogn. Hunden er i kort bånd, for jeg takler ikke løpebånd når jeg skal styre vogna også.

Jeg setter lite pris på å møte løse hunder på vår ferd.

Det er båndtvnag her året rundt, men det hindrer ikke en i nabolaget i å gå tur med løs hund, langt forran seg som eier ikke ser siden h*n leser på mobilen sin. Juhu, jeg hadde tispe i bånd, med løpetid. Han var i følge eier så gammel at han ikke brydde seg med slikt, og snill som dagen er lang. meget mulig, det jeg ser er en hund som er tyngre enn meg, stor og sterk, jeg har ikke sjangs i havet til å stille meg mellom om han skulle være interessert (det visste jo ikke jeg, og eier kom jo ikke frem før lenge etterpå) og, vel, tispa var ikke like uinteressert, så det ble litt styr med å holde vogna på rett kjør...

Jeg har vokst opp som redd hund, og fremmed hund uten bånd gir meg den dag i dag en klump i magen og svette hender.

Vår hund går aldri ut på trappa uten bånd engang. Men så er det 110% båndtvang (med sladrenaboer) i borettslaget da, det er ifølge styet ikke egentlig ok at hun går ut på verandaen uten å stå i bånd heller, da dette ikke er en godkjent hundegård.

Uansett, jeg verdsetter ikke løse hunder, og kalles de ikke inn, har jeg da null sjangs på å vite om det er fordi eier ikke har registrert meg, eller at eier har konkludert med at dette er verdens snilleste hund, så det går bra.

Den neste løse hunden jeg møter, skyter jeg. Helt ærlig.

:søker våpentillatelse i morgen:

Jeg kaller alltid inn hunden og knipser båndet på når det kommer folk.

Jeg syntes det er en uting å ha hunder løpende løse. Uansett hvor kontroll eieren har.
Men jeg har også en datter som hyperventilerte når hun så en hund. Vi har i mange år forsøkt å jobbe med redselen hennes på mange måter. Men bare det å se en hund i en lang løpeline gjorde at hun fikk fullstendig panikk.

Hun brukte nærmere 2 timer hjem fra skolen fordi det var en som hadde hunden sin løpende løs på en stor gress-slette hun passerte på vei hjem fra skolen.

Så kan man si "Ja, da har hun ett problem, la ikke det gå utover hundene." Hvilket hun faktisk har/hadde (hun har blitt betraktelig bedre, men vi jobber fremdeles med saken). Hun kan nå passere hunder i bånd på samme side av fortauet, men er de løse sliter vi fremdeles litt. Så ja, jeg foretrekker at folk respekterer båndtvangen.

Jeg har aldri sparket etter hunder, men jeg har snakket hardt til eieren om å kalle inn hunden sin. Og når jeg får svar som "Slapp av à." Har jeg blitt rimelig useriøs.

Noen er redde for å fly, hun er redd for hunder. Vi jobber med saken, sakte, men sikkert. Hvorfor hun er redd kan hun ikke svare på.

P

Jeg har vokst opp som redd hund,

Når transformerte du deg til menneske?

Jeg bare måtte.


Men enig i at hunder ikke bør løpe løse.

Jeg hadde barn som var livredd hunder uansett størrelse. Enten gikk hunden fot ved eieren, eller i bånd, eller så gjorde jeg det klart at om den kom innenfor sparkehold så var den ferdig.

Etter et par for mange møter med hunder som eieren syns de hadde nok kontroll på selvom ungen min gråt og var redd. Det var visst hans problem det. Ved å gjøre det klart at jeg avlivet enhver hund som kom nær så ble eieren av hunden den som eide problemet.

Personlig er jeg glad i hunder og finnes ikke det aller minste redd dem. Da ungen slapp stadige uønskede hunder tett på seg og fikk tilnærme seg et par hunder som var rolige som kadavere i eget tempo forsvant etterhvert hundeskrekken.

Ah, jeg husker den vidunderlige opplevelsen da jeg var ute og gikk tur i helt ny fin og dyr semsket skinnjakke i det herrens år 1992, og møtte en stor løs hund med veldig sølete potet som valgte å hoppe opp med labbene over hele jakken min. Eieren kom rett bak, og forsikret om at han bare ville hilse.

Jeg liker hunder. Hunder som er i bånd. Jeg foretrekker at hunden blir ropt inn selv om jeg er voksen og alene.

Det hjelper ikke å vurdere om man har "full" kontroll på bikkja. Du har bare full kontroll frem til det dukker opp noe som frister mer. Hos enkelte hunder og godt oppdratte hunder ligger lista høyt for hva som frister. Men disse hundene er vel også de som blir fulgt minst med på. Jeg skjønner ikke problemet med å ha bikkja i bånd. Hvorfor skal den på død og liv gå løs. Jeg har min i bånd og plages ofte av at min er dette "noe" som frister mer.

Like plagsom er eieren som etterhvert dukker opp for å forsikre seg om at hunden dens er bare så snill. Det hjelper fint lite, for min har blitt skremt så mange ganger av løse hunder - at han er redd og til tider aggresiv mot andre løse hunder.

Når hundeeiere sier at de "tar hensyn til folk som er redde for hunder" så blir jeg egentlig ganske sur. Da legger de ansvaret over i min banehalvdel; jeg er ikke irrasjonelt *redd*for hunder, det er ikke snakk om fobier og slikt. Jeg har utarbeidet et gjennomtenkt risiko- og sårbarhetsanalyse basert på best mulig tilgjengelig faktagrunnlag, med ekstra vekt på usikkerhetskalkyler. Hovedprinsippet for utregningen er som følger:
a) Jeg kjenner hverken eier eller hund, og aner ikke om de har full eller null kontroll. For å følge føre-var-prinsippet tar jeg utgangspunkt i at de ikke har kontroll.
b) Hunder har ved flere anledninger angrepet, skadet, og til og med drept barn
c) Hunder er dyr som reagerer på instinkt og basert på tidligere innlæring, og jeg har ikke nok kunnskap om det enkelte dyret til å vite hva som utløser uønskete reaksjoner.
d) Det fins utrolig mange teite folk i verden, noen av disse er hundeeiere.

Møter jeg løse hunder alene blir jeg usikker og trekker meg tilbake. Utsettes ungene mine for løse hunder blir jeg sint.