På oppfordring: "perfekte fedre"

Kaija skrev:

Uansett synes jeg en god forelder skal SE barna.

Ååååh!! VELDIG VIKTIG!!!

Ryli skrev:

Her ser dere hvordan barna blir når de har fedre som meg. 😱

Helt herlig!!

Ryli skrev:

Jeg blir sjokkert av å lese hvor få MANNFOLK det er igjen her i landet. Virker som om dere alle har sånne homsepinglemenn som meg, jo.

Neida, det finnes MANNFOLK i stort monn her i dette huset. Nå er han ikke norsk men nederlandsk, men ettersom Nederland er enda mer liberalt og "moderne" enn Norge, så er han vel ganske representativ for gruppen.

- Han sover til han er uthvilt når han har fri.
- Han lager ALDRI mat (han rydder av bordet et par ganger i året, men det blir stående på benkene på kjøkkenet, for å sette inn i oppvaskmaskinen det gidder han ikke, for da må han kanskje sette på plass det som er rent først)
- Han kaster alle klærne sine på gulvet akkurat der hvor han kler av seg. Treningstøy ligger gjerne i en krok sammen med joggeskoene, sure sokker osv. (Og trener gjør han selvfølgelig MINST 4 ganger pr.uke, for han er da mann må vite.....)
- Han vasker aldri, og da mener jeg aldri.
- Han støvsuger aldri.
- Han rydder aldri.
- Han shopper aldri. Klærne han kjøper, kjøper han i en og samme butikk. Alt på en gang.
- Han kaster ingenting. Kan jo få bruk for det en gang....
- Han drikker øl med gutta og ser ALT av fotball på TV.
-Han vasker bilen
- Han er grill-sjef.
- Han stryker aldri
-Han har macho-yrke.



Men så har vi de tingene som gjør at jeg tviler på om han egentlig er en mann allikvel, eller om det bare er generelle interesser:
- Han skifter bleier, bader og dusjer, kler på datteren vår og pynter henne gjerne med hårspenner og armbånd.
- Han leker mye og bra med henne gjerne med dokker og biler for det er viktig at hun får både gutte- og jente-inputs.
- Han hiver søpla i søppelcontaineren.
- Han lukter alltid rent, og han er alltid skikkelig barbert og klippet.
- Han er veldig opptatt av pene sko, og han har mange sko.
- Han reiser gjerne på biltur til andre mannfolk med barn med jentungen...slik at jeg kan gjøre mine greier (som han kaller det)

Kanskje det ikke finnes perfekte menn/fedre? 😱 Men du har i hvert fall funnet noe som ligner, Elin.

Linemix skrev:

Den perfekte far har krøller, for da er det en liten sjans for at døtrene også får det.

Det trengs ikke, døtre kan få krøller selv om ikke far har det. (Kanskje det hjelper på at mor har? Og morfar???

annemede skrev:

Det trengs ikke, døtre kan få krøller selv om ikke far har det. (Kanskje det hjelper på at mor har? Og morfar???

Jasså! Og jeg som bare har gått etter boyz med curlz ... 😡 Det får'n si!

Linemix skrev:

Jasså! Og jeg som bare har gått etter boyz med curlz ...

Sånne som dette?

I svarte #%#@%&##@#, er det ingen som har noe mer å si om perfekte fedre?

Ikke jeg. Denne traaden har jeg fulgt med fra begynnelsen, fordi jeg hadde lyst til aa delta litt ordentlig. Jeg pleier nemlig aa komme med alt for sent, slik at jeg ikke rekker aa faa lest traadene i tide til aa kunne delta, de har nemlig nesten bestandig dabbet av foer jeg kommer til bunns🙄 .
Naar det endelig er en jeg rekker aa delta i, saa kjenner jeg desverre at jeg har lite aa bidra med i denne traaden.
Men tenkte jeg kan i det minste hjelpe en gammel forumvenn med aa dytte litt:)

Jeg får komme med et særiøst innspill da.
I mitt hode, så er den perfekte far, i den grad man kan si at noen kan være perfekt, en som er flink å gi omsorg og kjærlighet til sine barn, og som får de til å føle seg trygge og elsket. I tillegg er han flink til å se barnets behov, og er en aktiv omsorgsperson, som er flink til å gi barnet mye av sin tid og oppmerksomhet. Han er selvfølgelig også en dyktig oppdrager og en god rollemodell.
Om han i tillegg er flink til å avlaste mor på nettene, gjør husarbeid bortimot uoppfordret, så er det jo helt fantastisk.

Jeg har heldigvis klart å finne meg en sånn mann, og Ryli, etter denne beskrivelsen, så er du en temmelig perfekt far du også.

Det er selvsagt viktige kvaliteter du nevner her. Men alle kvalitetene du og Nabojenta og muligens flere har nevnt, er jo like mye en beskrivelse av en perfekt mor. Er det sånn at mor like godt kan være far og omvendt? Burde det ikke være en forskjell på disse rollene?

Ryli skrev:

Det er selvsagt viktige kvaliteter du nevner her. Men alle kvalitetene du og Nabojenta og muligens flere har nevnt, er jo like mye en beskrivelse av en perfekt mor. Er det sånn at mor like godt kan være far og omvendt? Burde det ikke være en forskjell på disse rollene?

I kontakten med barna, så er det vel ingen forskjell på mor og far, annet enn den åpenbare forskjellen at det er mødre som ammer - med mindre man heter Arve Juritzen da.
Den store forskjellen på mor og far, handler vel heller ikke om mengden husarbeid man gjør, men om kjønn.

Så mor og far er egentlig utelukkende biologiske termer, da? Som roller så er de borte, og erstattet av forelder?

Jeg tenker sånn at dette med å yte omsorg og kjærlighet, og det å se barna og ta dem på alvor, er en fellesoppgave for mor og far. Noe begge bør etterstrebe seg å følge. I tillegg tror jeg det er veldig positivt om far og barn har en egen greie seg i mellom, om det er snekring, fisking eller baking er ikke så viktig. Jeg tror både mor og far godt kan ha noen ting som er unikt i forholdet mellom dem og barnet. Noe de har sammen som skaper et bånd som går litt utenfor familieenheten og de rollene som finnes innad i familien. Når det gjelder kjønn og kjønnsroller, så tror jeg dette overføres selv om mor og far yter samme grad av omsorg. Det er kjønnbaserte forskjeller i hvordan mor og far forholder seg til barnet, og det er ikke noe vi egentlig trenger å være særlig bevisst på. Jeg tror det er bedre å ha fokus på å lære barna å bli gode mennesker, enn å bevisst lære dem å bli skikkelige gutter eller skikkelige jenter.

Ryli skrev:

Kanskje det ikke finnes perfekte menn/fedre? 😱 Men du har i hvert fall funnet noe som ligner, Elin.

Summasummarum:

Det er like mange "perfekte fedre" som det er "perfekte mødre"! Ergo INGEN! 😀

Vi kan bare gjøre så godt vi kan og litt til, men ingen er perfekte!

Ryli skrev:

Så mor og far er egentlig utelukkende biologiske termer, da? Som roller så er de borte, og erstattet av forelder?

Både ja og nei tror jeg. Forskjellen mellom mor og far, i kontakten med barna, er ikke borte, den er bare vanskeligere å definere - i alle fall føler jeg det sånn. Fedre er kanskje mere fysiske og i noen grad mere voldsomme, i kontakten med barna. Det er oftere pappaene som blir med på å lekesloss og hiver ungene rundt. Mødrene er vel kanskje oftere de som sitter med roligere aktiviteter. Så er jo foreldrene viktige som kjønnsmodeller- eks. gutter lærer å stå og tisse, barberer seg, og knyter slips, jenter sitter og tisser, sminker seg, og tar på skjørt/kjoler. - Litt sån naivt sett på det, men det er i alle fall nokså konkrete eksempler i alle fall.

Kasia skrev:

Jeg tenker sånn at (...)

Her sitter jeg og knoter ned et halvdårlig svar på morgenen, bare for å finne at du har svart det jeg mente.
Dette er jeg nemlig helt enig i.

Menn og kvinner ER jo forskjellige, og med begge tilstede i oppveksten får barna input fra begge parter og en fin balanse i oppdragelsen (sånn ideelt sett).
I familier der barn vokser opp uten far f.eks, ser man jo ofte at barna er ekstra begeistret for andre mannlige familiemedlemmer/venner. Jeg synes det viser at barna i bunn og grunn har behov for begge, uansett hvem/hvordan mor og far er som personer.

Ryli skrev:

Så mor og far er egentlig utelukkende biologiske termer, da? Som roller så er de borte, og erstattet av forelder?

I praksis er det nok sånn for mange. Men jeg sier som Christine Koht (som om hun skulle være ekspertisen på dette ): Menn blir lobotomert av å mene for mye om gardiner. 😀

Jeg tror vi kvinner har anlegg for en smule ambivalens når det kommer til teori og praksis i forhold til menns deltakelse og rolle i barneoppdragelse og barneomsorg. Vi liker tanken på en deltakende mann, men mange kvinner opplever nok en vegring i forhold til å la mannen slippe ordentlig til - spesielt de første månedene.

Jeg tror den perfekte far er en som kan være mann, og bevare sin mannlighet, samtidig som han kan være myk, og ikke føler at identiteten hans blir truet dersom han viser seg fra en mer følsom side. Han er rett og slett naturlig, og seg selv hele veien. Prøver ikke å leve opp til verken et macho-ideal eller et myk-mann-ideal. Han har integritet, trygghet og våger å være tydelig overfor barna. Han "overtar" ikke uktritisk og ubevisst mors kanskje noe mer kose-schmozete tilnærming til barna. Noe av det verste jeg hører er fedre/menn som høres ut som et ekko av sin kone/samboer/kjæreste. Altså en helstøpt mann med trygghet og integritet. Tar to av dem, takk.

Ryli skrev:

Sånne som dette?

Akkurat. Bortsett fra at mine er litt sånn shabby typer som somler bort ting, eller tråkker på dem, så de har aldri solbriller.