Julegaver til egne barn

Min største får slalomski av far og stemor. Jeg syns ikke jeg skal prøve å overgå den, for å si det sånn. Foreløpig har jeg kjøpt et par skikkelige skihansker til 400 kr, men er usikker på hva jeg skal spe på med...... Hun får veldig mye siden hun har 2 bonusfamilier (stemor/stefar med familier)..... samtidig har bestemor begynt å samle på bunadssølv (som er kjedelig i følge prinsessa ).. tipper det blir noen snasne klær ved siden av. HUn er i den alderen at snasne klær er digg å få!

Fløyel skrev:

Jupp - det er greia her også. Datter'n ønsker seg skikkelige fargeblyanter - de er dyre og de skal hun få - for hun tegner HELE tiden så de vet jeg ihvertfall blir brukt.

God ide! Det hadde nok min største også likt Det er så mye ræl på markedet..... De har noen til 12,5 kr pr stk, er det sånne du tenker? Eller har du et konkret tips? God ide

Jepp. Det må de faktisk. Julaften skal være forventninger som er så store og så spennende at det er vondt i magen nesten - for så å eksplodere i at de innfris når papiret tas av. Mine druknes i gaver og de elsker det og fortjener hver eneste en. Og jeg - jeg elsker å kjøpe dem. Drammen også.

I år vanker det tv, snowboard, sovestoler, masse ps3-spill, movekontrollere, antagelig en liten laptop til den ene, nye skikkelige ski til den andre, masse DC-klær, skate/laptopsekker - the works. Og bøker. Og spill. Og sikkert enda mer.

Jeg kan med hånden på hjertet si at vi ikke MÅ gi noe stort dyrt bare for å gi.
Første julen til knøttet fikk hun en liten plastbil til 25,-.
Rett og slett fordi hun hadde det hun trengte, hun får det hun trenger når hun trenger det.
I fjor kan jeg ikke huske hva vi ga henne, så det var antagelig ikke noe store greier det heller.
Mulig det blir samme sagaen i år også, men i julekalenderen derimot, der kommer hun til få noen store litt dyrere ting. Ting jeg vet hun ønsker og/eller trenger, som hun definitivt ikke kommer til å få av besteforeldre.
Kanskje litt egoistisk av oss, men vi ønsker heller å gi det til henne i julekalenderen og få se en hoppende glad unge som virkelig gleder seg over gaven enn at det hele forsvinner i et pakkelass på julaften.
(Og ja, et lass blir det uansett, om vi vil eller ikke. Noen ting kan vi ikke helt styre. Og det er helt greit føler jeg, ungene blir glad, besteforeldre, tanter og onkler blir glade. GOD JUL!).

*Gleder seg til årets julekalender*


Og for at noen ikke skal tro at barnet ikke er takknemlig for alt hun får på julaften får jeg legge til at hun er 2 1/2, det er begrenset hvor mye oversikt ett lite knøtt skal ha over alt. Men glad er hun, for pakker er gøyt. Og det er noe med å se tindrende øyner som sitrer av spenning slik som de bare kan gjøre på et barn.

Jeg har ikke gjort det. I fjor fikk jenta mi en Barbie hun ønsket seg, og gutten et bankebrett. Jeg satte inn penger på kontoene deres i tillegg. De får veldig masse pakker (stor familie), og så lenge det ikke er noe spesielt de ønsker seg eller trenger syns jeg det blir litt tullete å gi dyre, flotte gaver. Når de blir større kan jeg nok komme til¨å gjøre det annerledes,

Det er en balansegang hvert år mellom hva ungene trenger, og hva de ønsker seg. Trenger de noe stort, så får de en ny sykkel til jul. Eller en ny utedress. Får de en myk pakke slenges det gjerne med noe lite hardt også, for de blir ikke overlykkelige av klær lenger.
I år blir det altså en PS3, for de har det de trenger, og far i huset vil ha bluray spiller. Det er vannvittig dyrt, men siden den også fungerer som multimediasenter til Tv'en forsvarer vi det i år.
I tillegg har det meste av ting de trenger i klesveien allerede blitt innkjøpt, og min mor kommer nok til å kjøpe det som eventuelt mangler.

Vi sparer som oftest innkjøp av noe utstyr ungene uansett trenger, til jul og bursdag. Ski, skøyter, rattkjelke, sykkel og denslags. Og så dukker det gjerne opp noe småtteri i tillegg - en salig blanding av ting som ungene virkelig trenger (votter, ullundertøy og sånt) og ting de bare ønsker seg (gjerne leker).

I fjor ønsket storesøster seg mobiltelefon, og ble informert om at dersom det ønsket ble innvilget, kom det ikke til å bli flere smågaver under treet fra oss. Det var helt greit. Hun har noen dyre ting på ønskelista i år også, og har selv sagt at hun vet at det blir bare det dersom hun får det. Hun har til og med tilbudt oss tilgang til sparepengene hennes, i håp om at vi kan legge i det hun mangler på bærbar PC.

Kort oppsummert: Vi må ikke kjøpe en dyr ting, men det hender vi gjør det likevel.

Tidligere har vi bare kjøpt små ting. Men i år blir det DSi. Vi tipset besteforeldrene om at dette hadde vert en grei gave til han siden han har alt han trenger av leker, men elsker spill, men interessen fra besteforeldre var labert så da kjøpte vi det selv. Litt for å minimere anntall leker som kommer i noen år fremover. Nå kan en del kjøpe spill istedenfor. Blir vel 10 gaver fra svigermor som vanlig så leker får han nok av.

Mine gutter er utrolig opptat av leker og de leker veldig mye med lekene de har. Året rundt følger de med på alt nytt som kommer og hver gang de ønsker seg noe, sier vi "det kan du ønske deg til jul" eller "Det kan du ønske deg til bursdag".

Så når jul og bursdag kommer her i heimen, kjøpes det på ingen måte inn votter og ulltøy.

Det er ikke så mange år av et liv leker står vanvittig høyt i kurs og jeg synes det er en stor glede å gi barna etterlengtede gaver.

Jeg ønsker meg kule og fine ting til jul og bursdag selv, jeg, og deler ikke "alles" bekymring for lekeoverflod. Leker er topp og bidrar til utrolig mye glede og utvikling på daglig basis i hjemmet vårt.

Jeg gir ikke ungene ullundertøy, parkdresser eller votter til jul. De får en sånn overflod av gaver, at det å pakke inn noe som de ikke synes er spennende å få og ville fått uansett, ser jeg ikke vitsen med. Vi har som mål å holde antallet gaver nede, og da utgår ullstilongs med høye kneløft.

Derimot får de gjerne ski, akebrett eller selskapskjole til jul. Også det er ting de ville fått uansett, men forskjellen er at de selv synes disse tingene er stas.

Vi kjøper normalt ikke leker til ungene; det er det så mange andre som gjør. Og svaret på spørsmålet ditt er vel at vi mye heller kjøper én stor ting som de blir glade for, enn mange små som de ikke bryr seg om. Utover det er ikke prisen avgjørende.

De må ikke få det nei, og får det heller ikke hvert år. Jeg kjøper ikke klær som de likevel ville fått og pakker inn. Litt større ting som akebrett og ski kjøper som regel besteforeldrene, så det får de heller ikke fra meg.

I år vet jeg ikke helt hvor jeg skal legge meg når det gjelder julegaver, vi får se, ønsker har iallefall storebror nok av.

I fjor gikk lillefrøkena lei, lenge før alle pakkenen var pakket opp. Og da hadde vi t.o.m fordelt gavene litt utover dagen, og et par dager før selve julaften. I år blir hun jo selvfølgellig et år eldre 2,5år. Men har tenkt til å gjøre det samme ang å fordele gavene litt. Hva hun får fra oss er jeg litt usikker på? Men tenkte å kjøpe henne en dukkevogn på Biltema som koster rundt kr 350,-

Det varierer her. Jeg gir gjerne "trenger" ting.

I år tror jeg de to eldste får DS av meg, og ikke noe annet enn en en ny buff og et par småting. Jeg kjøper helst "nyttige" ting, for de får oftest leker og slikt av besteforeldre. Minsten skal arve DSen til storesøstrene, så hun får trolig et DS-spill, og kanskje en akebrett hvis ikke jeg får hint om at besteforeldrene har tenkt å gi akkurat det.

Ungene mine er tydeligvis rare. De kan gjerne ønske seg skihansker, termos eller nytt ullundertøy til jul. Men kjære vene, de får jo leker også. :alt for mange tanter og onkler:

Kjøper ikke dyre ting hvis det ikke er noe spesielt. I fjor fikk de Ipod touch så da ble det dyr gave. I år blir det småting for ca 5-600 på hver. De har ønskelister som vi plukker fra så vet de ønsker seg alt. Trenger ikke koste allverden. 🙂 Og noe er nytteting, mellomste ønsker seg bl.a Kari Traa lue. 🙂 Vi har i tillegg oppgradert skiparken men det går ikke innunder julegave så syns ikke de trenger så dyre gaver i år.

De får alt ettersom hva de ønsker seg. Iår er det ski, lego, klær, småting, osv på programmet. Syns det er gøy og gi de endel, samtidig skal det ikke bli en overflod. De har også 2 bonusfamilier de får av så nok gaver blir det.

Jeg synes det er viktig at jenta mi får noe stort til jul. Jeg er nok preget av å vokse opp i en bitteliten familie med dårlig råd (bare med mor og lillesøster). Mamma jobbet hardt for at vi skulle skulle få noe fint til jul og bursdag ettersom vi fikk veldig lite ellers i året.

Vi har fortsatt en liten familie, men økonomien er bedre. Klær syns jeg det er tull og kjøpe, frøkna får det hun trenger ellers. Tøtta syns det er stas å få tøy fra andre da, særlig siden det ofte vanker kjoler eller hello-kitty-tøy som vi ikke kjøper så mye av. Ski og uteutstyr er også sånn som vi har kjøper inn etterhvert som vi trenger det fordi vi er glade i gå på ski og dra på tur alle sammen og syns det er viktig at hun har godt utstyr.

I år får jenta vår dsi til jul. I fjor hun ponny-hus med tilbehør, året før der fikk hun dukkevogn. Det er ikke ekstremt dyre gaver. Dsi koster jo litt, men håper hun har den i noen år.

Man kjenner jo barna sine da, det trenger jo egentlig ikke å være dyrt for å falle i smak. Tøtta vår er heldigvis enkel å gjøre til lags. Hun blir glad uansett hun.

Nei, det er ikke viktig for oss. Som regel overlater vi sånt til besteforeldrene, for det er viktigere for dem å få kjøpe noe "stort og spennende". Så tar vi det vi synes han trenger, eller så.

Jeg har tenkt å kompensere så det holder, for selv har jeg bortimot ikke-eksisterende slekt, og mannens slekt er liten, og det skal ikke snuppa svi for. Nå er hun foreløpig så liten at det nok blir med en leke (muligens gåbil eller Wheely Bug), og noe klær jeg har sett meg ut til henne, men det blir nok mer etterhvert, kan jeg tenke meg.

Nera skrev:

Jeg har tenkt å kompensere så det holder, for selv har jeg bortimot ikke-eksisterende slekt, og mannens slekt er liten, og det skal ikke snuppa svi for. Nå er hun foreløpig så liten at det nok blir med en leke (muligens gåbil eller Wheely Bug), og noe klær jeg har sett meg ut til henne, men det blir nok mer etterhvert, kan jeg tenke meg.

Svi for..? Vi har til dels stor familie (på gubbens side), og jeg ser vel heller på det som en ulempe enn en fordel sånn gavemessig. Barna får alt for mange gaver, og etterhvert som det blir en del å fordele på så får de mye ræl også.