Spinoff fra "Folk som smatter"

Hva legger du merke til ved andre mennesker, om det er noe som får deg til å gjøre det?

Jeg får noia av folk som sier "eeeeh" eller "øøøh" eller hva slags lyd de nå lager etter hver setning. I forelesninger og fremlegg f.eks - hjelp.

Jeg takler ikke folk som spiser på kniven.

Og jeg takler heller dårlig folk som må fylle inn i setninger med "liksom" hele tiden. Det kan du jo si, på en måte liksom.
Jeg gjør lite på liksom.

Jeg har en forferdelig uvane selv, og det er at jeg sier "da" alt for ofte!! :blæh:

Jeg har nok masse uvaner, men jeg er veldig klar over selv at jeg avslutter setninger med "eller?".

Og har litt problemer med de som sier f.eks"idak og ekk" istedet for "idag og egg".

Jeg er perfekt og tolerant for andres vaner.





Nei, jeg sliter med masse, jeg. Smatting. Absolutt.

Det som jeg virkelig har problemer med å ikke irritere meg over, er dårlig språk. Ikke banning, men masse teite fyllord som kommer støtt og stadig. Jeg gjør det sikkert selv også.

Altfor tydelig demonstrert uintelligens. Det er irriterende.

Jeg synes mange østlendinger har en fæl uvane med å si "åsså'eeee" etter hver setning. Hører det stadig vekk på feks. nyhetene.

Folk som snakker med mat i munnen eller som tygger med åpen munn. *grøss*

Folk som sier "ikke sant" i hver eneste setning.

Jeg blir gal av forelesere som ikke står i ro. De må gjerne bevege seg under forelesninga, men ikke hele tida. Da ender det ofte med at jeg ikke orker å se på dem, og dermed melder jeg meg etter hvert ut.

Gamle folk som stikker tunga nesten ned på tallerkenen når de spiser middag.

Noen dager kan jeg henge meg opp i det utroligste, andre dager kan alt passere. Det er ganske slitsomt de gangene man henger seg opp i noe, som for eksempel når man legger merke til at en som presenterer noe sier "basically" i begynnelsen eller slutten av omtrent hver setning.

Ellers er jeg rimelig sikker på at jeg har diverse uvaner selv. Den verste er vel at jeg kan snakke rimelig fort (det er jammen ikke lett å være så rask når alle andre er så trææææææge).

Jeg tror ikke det er så mye jeg legger merke til ved andres vaner. (Og da kan man jo velge mellom å tro at jeg er selvsentrert eller tolerant. ) Men jeg takler ikke at folk knekker leddene sine. :grøss:

torsk skrev:

Noen dager kan jeg henge meg opp i det utroligste, andre dager kan alt passere.

Sånn er jeg også. Enkelte dager kan jeg legge merke til det utroligste, og etterhvert irritere meg over det. Altså bare filleting, sånt som andre aldri hadde lagt merke til.. Har prøvd å spørre venninna mi i forelesninger - men hun hadde ikke lagt merke til det.. ja, ja. (særlig gubbens uvaner driver meg til tider til vannvidd, men bare når jeg er sur/lei/har mensen).

Måten pappa kaster i seg middag på, når han er veldig sulten, er utrolig irriterende. Smatting og slafsing. Det blir knapt tygget.

Jeg tåler mye.. Ekstremt mye.. Det kan plage meg, men jeg legger ikke noe mer i det.
Men mannen feks, får ikke lov til å smatte. For det er en uvane..

Det som er mest irriterende, som jeg føler er dumt for personen det gjelder er :
-knekking av fingrer..
-munnen åpen. Ser unektelig ganske dum ut, med et slik måpende utseende.
-banning.. Total mangel på adjektiver. Ikke kan beskrive en ting som er kjempe postivt uten med jævlig feks. Det høres jo riktig flott.. *not*
-lissom, ikke sant og andre "fyll" ord. Kan nok gjøre det selv til tider, men jeg er faktisk klar over at det får meg til å virke dum.
-avbryter meg når jeg prater.. :riversegihåret: Det skulle vært døds-straff.
-Forteller sin mening om en ting UTEN at jeg har spurt.. Både uvane, uhøflig og irriterende.. Feks, jeg kjøper en fanta free, og en person sier.. ææææsj.. liker du den der? :dah: Neida, jeg bare vil så gjerne se på den

Folk som knekker leddene!

Og dårlig språk, både banning og unødige fyllord støtt.

Dårlig folkeskikk også tenker jeg, som å spise med åpen munn, smatte, ikke si takk, værsågod, værsåsnill, ikke hilse, snike i køer, avbryter den som prater, prakker på andre sine egne meninger/tanker uoppfordret osv.

torsk skrev:

Den verste er vel at jeg kan snakke rimelig fort (det er jammen ikke lett å være så rask når alle andre er så trææææææge).

Ja, og at folk er trege med å oppfatte ting. :rask:

Sambo sine uvaner kan jeg ikke ramse opp her, for da ville jeg trengt en hel side alene :perfekt:
Neida, men han har en tendens til å si "hæ" når jeg spør om noe, eller sier noe, men han gjør jo det jeg spør om eller svarer på det jeg sier, så han hører det jo
Eller han gjentar det jeg sier.
Hvis jeg spør om han kan ta med litt kaffe til meg også, så svarer han "skal jeg ta med litt kaffe til deg også?" JAAAAAAAAAAAAAA!

Stompa skrev:

Jeg blir gal av forelesere som ikke står i ro. De må gjerne bevege seg under forelesninga, men ikke hele tida. Da ender det ofte med at jeg ikke orker å se på dem, og dermed melder jeg meg etter hvert ut.

Husker at vi særlig på ungdomsskolen og videregående hengte oss opp i enhver lærers sære vaner og konsentrerte mest om det og litt mindre om faget. 😮 En lærer hadde for vane å gå i trekant - høyre side av kateteret, venstre side og så midt bak, rundt og rundt. Vi noterte rundetidene så blekket sprutet!

En annen lærer pleide å tøye ut da han kom og hjalp oss ved pultene. Eller, det så vel bare sånn ut, men han la hendene på bordkanten og tøyde/gynget mens han stod der. Ikke rart tyskkarakteren min gikk ned det året...

Ellers er det irriterende å se på folk som blir intervjuet på tv og som ikke holder hodet rolig. Noen ganger må nesten kameraet bevege seg i takt med intervjuobjektet, og det er stressende å se på!

Åh! Jeg irriterer meg over folk som blir intervjuet, litt sånn fem på gaten-aktig, og etter at de har sagt det de skal si blir de flaue over at de fortsatt filmes, og så sier de "mhm" med litt sånn lys, innoverpuststemme.

Sokk skrev:

Husker at vi særlig på ungdomsskolen og videregående hengte oss opp i enhver lærers sære vaner og konsentrerte mest om det og litt mindre om faget. 😮 En lærer hadde for vane å gå i trekant - høyre side av kateteret, venstre side og så midt bak, rundt og rundt. Vi noterte rundetidene så blekket sprutet!

En annen lærer pleide å tøye ut da han kom og hjalp oss ved pultene. Eller, det så vel bare sånn ut, men han la hendene på bordkanten og tøyde/gynget mens han stod der. Ikke rart tyskkarakteren min gikk ned det året...

Ellers er det irriterende å se på folk som blir intervjuet på tv og som ikke holder hodet rolig. Noen ganger må nesten kameraet bevege seg i takt med intervjuobjektet, og det er stressende å se på!

Det er jo mer å bli distrahert enn irritert da egentlig. (og nå gikk jeg veldig i meg selv og lurer på hva jeg gjør når jeg underviser... )

Ad. det med "liksom", så kan jeg bruke det av og til veldig bevisst for å ta brodden av alvoret i det jeg sier.


Hm, men altså, hva jeg irriterer meg over da fortrinnsvis når andre snakker?
- de som ikke har intimsoneforståelse men kommer nærmere og nærmere ansiktet mitt. Det liker jeg ikke.

Hm, ellers kommer jeg ikke på noen spesielle uttrykk som irriterer meg egentlig.