Oh boy - som Oslo-folk kommer til å angre på ordførervalget sitt ...

Hattifnatten skrev:

Er det?
Jeg vet om mange som klarer det utmerket.
Det er ikke mange fra Oslopolitiet som søker seg til lensmannstillinger i huttiheita heller selv om de kanskje får litt mer lønn (pga.tittel). Det å ha enorme avstander, lite privatliv og kanskje må bruke 2 timer på dårlig vinterføre for å komme dit de skal på oppdrag er ikke fristende for så mange, og rekrutteringen er minst like vanskelig på slike steder.

Kanskje er det de mellomstore stedene som stikker av med kompetansen her i landet?

At mennesker med utdanning flykter fra statlige stillinger ser man over hele fjøla og det merkes veldig godt på bygda også. Det handler ikke alltid bare om lønn, men også om at innstramminger i staten mange steder har gjort arbeidsbelastningen på den enkelte for stor.

Og hvor i Oslo får man kjøpt seg bolig med en lønn på 285 000kr? Det lurer jeg veldig på.

Lisa skrev:

Og hvor i Oslo får man kjøpt seg bolig med en lønn på 285 000kr? Det lurer jeg veldig på.

Du synes sikkert at jeg hetser nå, men jeg tror man sliter med å kjøpe seg en bolig nesten hvor som helst i landet hvis man er singel og har en inntekt på 285 000.

Hva er det egentlig vi diskuterer nå?

Teofelia skrev:

Du synes sikkert at jeg hetser nå, men jeg tror man sliter med å kjøpe seg en bolig nesten hvor som helst i landet hvis man er singel og har en inntekt på 285 000.

Hva er det egentlig vi diskuterer nå?

Nei, der jeg kommer fra (bøgda) kan du fint kjøpe deg hus for 1.2 mill. Her i Oslo får du kanskje 20 kvadrat for det.

Hva diskuterer vi? Om politi og f.eks sykepleiere skal kunnne etablere seg i sentrale deler av dyre byer i Norge. Den problemstillingen som Stang tok opp i dag.

Hattifnatten skrev:

De jeg vet om er to har ikke bil og har bodd ganske så midt i byen i knøttliten leilighet. De har klart det, med en liten egenkapital.

Skal man legge til to biler på bygda er det ikke lett å finansiere store boligkjøp da heller.

Det å kunne kjøpe seg leilighet som helt nyutdannet uten å ha egenkapital er vel ikke de fleste forunt uansett.

For enslige er det vel ganske umulig å kjøpe seg bolig med en slik inntekt uansett hvor man bor.

Så du mener ikke at f.eks en politi med familie (ektefelle og to barn) skal kunne bo og jobbe i Oslo da? Selvfølgelig kan du kjøpe 20 kvadrat for litt over en million men jeg mener at politi og sykepleiere også skal kunne leve og bo i Oslo (OG Trondheim) med familie, ikke kun som ung og single.

Sorry jeg er fra bygda, et lite sted ikke så lang fra Oslo faktisk (men skikkelig landsby altså 🙂 Det går virkelig ikke an å sammenlikne bolig priser med Oslo selv om du selvfølgelig må ha to biler som du påpeker.
Jeg kjenner flust av mennesker som flytter ut av Oslo så fort de må ha mer en 50 kvadrat, de har rett og slett ikke råd til å bo her lenger.

Det jeg sier er at vi kanskje ser begynnelsen på noe av den utviklingen som har vært i andre byer i Europa. Det er jo et forholdsvis nytt fenomen her i Norge at de store byene har blitt så dyre at folk med gjennomsnittslige inntekter faktisk ikke lenger har råd til å bosette seg i den grad de har gjort det før. Det blir de unge, single som leier sammen eller kjøper små leiligheter sammen.

Hattifnatten skrev:

Jeg tenker at det finnes ting man må forsake hvis man skal bo i en by. Stor bolig er en av de tingene. Det er fordeler og ulemper med å bo i by, men også i forhold til det å bo langt utpå landet. Skal man premieres med bedre lønn for å kunne kjøpe seg leilighet på over 50 kvadrat i Oslo bør også andre premieres bedre i distriktene av andre årsaker. Det er ikke så lett å sette det ene opp mot det andre og jeg tror som sagt det er flere årsaker til at politifolk og lærere skygger unna enkelte stillinger i Oslo enn lønna alene. Dette gjelder også tilsvarende stillinger ellers i landet.

Kanskje det å kjøpe inn tjenesteboliger i Oslo kan løse problemet? Det er jo det som er tilbudet en del steder på bygda hvis det er vanskelig å skaffe bolig til nyutdannede. Politi, lærer og sykepleierboliger finnes det jo ganske mange av i distriktene. Kanskje det også bør være en løsning for Oslo? Da vil i alle fall de nyutdannede få råd til å bo der.

Jeg tror ikke det å skru opp enkeltes lønninger vil gjøre det enklere for lavtlønnede på lang sikt å bosette seg i Oslo. Markedet vil alltid styre og det vil være ganske urettferdig dersom enkeltgrupper skal få hevet lønnen mens andre arbeidstakere i samme by ikke får det. Blir lønnen hevet for alle vil jo prisene stige desto mer.

Vel vi får bare være uenige. Jeg mener det er krise for ikke bare Oslo men hele landet hvis Oslo politiet og Ullevål / Riksen ikke lenger kan ansette folk som kan bo i Oslo. Igjen viser jeg til de gode resultatene i England når de hadde akutte lærer / sykepleie mangel. Det var ikke noe problem å tilby ekstra pakker kun for disse yrkesgruppene.

Jeg ser forøvrig ikke noe problem i at det kan differansieres i lønninger ettersom hvor dyrt det er å bo. Akkurat som jeg på samme måte mener folk som bor i distriktene ikke burde betale like mye i bilavgift som de som bor sentralt i Oslo og har et utmerket kollektivtilbud.

Jeg er helt enig med deg i at det burde være et MYE bedre tilbud i tjenesteboliger. Kanskje det er det som har forverret situasjonen i Oslo? I god Høyre tradisjon har jo Oslo Kommune solgt unna det meste av det kommunen eide av slike tilbud. Tragisk.

Vel, nå må jeg legge meg.

Hattifnatten skrev:

Er det?
Jeg vet om mange som klarer det utmerket.
Det er ikke mange fra Oslopolitiet som søker seg til lensmannstillinger i huttiheita heller selv om de kanskje får litt mer lønn (pga.tittel). Det å ha enorme avstander, lite privatliv og kanskje må bruke 2 timer på dårlig vinterføre for å komme dit de skal på oppdrag er ikke fristende for så mange, og rekrutteringen er minst like vanskelig på slike steder.

Kanskje er det de mellomstore stedene som stikker av med kompetansen her i landet?

At mennesker med utdanning flykter fra statlige stillinger ser man over hele fjøla og det merkes veldig godt på bygda også. Det handler ikke alltid bare om lønn, men også om at innstramminger i staten mange steder har gjort arbeidsbelastningen på den enkelte for stor.

Hattifnatten har et poeng her.

Og det er ett aspekt til ved dette, som jeg som bor i en liten bygd i Finnmark allerede merker godt:
Om politi, sykepleiere, leger etc skulle få høyere lønn i Oslo, vil det også bli mer attraktivt å flytte dit.
Her oppe sliter vi som det er med underbemanning på disse viktige områdene, og jeg kan ikke tenke meg at fraflyttingen skulle bli noe mindre med en sånn ordning.
Vi har en skrekkelig gjennomtrekk av leger her, "alle" bruker bygda som en "mellomstasjon" før de drar sørover (les: Oslo), lensmannskontorer legges ned og politiet jobber seg syke på grunn av underbemanningen.

Klart, Stang er ordfører i Oslo og det er ikke hans oppgave å ta hensyn til eventuelle nasjonale ringvirkninger, men det hadde absolutt vært tillitsvekkende om han hadde gjort det.

Sporer fullstendig av:

"Gudsforlatt" er jo et rimelig relativt begrep. Ekte bedehusvestlendinger fra en eller annen (for meg) gudsforlatt øy mener nok at Oslo er reneste Babylon og Gudsforlatt med stor G. Oslo er vel byen med flest guder, men det er vel også et argument som gjør byen gudsforlatt i mer spesialiserte ( ) kristnes øyne.

At man skal ha høyere lønninger i hovedstaden for å lokke folk til å jobbe der blir bare svada. Øk de statsansattes lønninger generelt, så får man kanskje barnehageansatte til å bli i jobbene sine også.

Teofelia skrev:

At folk trekker fra statlig til privat sektor er ikke et Oslo-problem; det er et landsdekkende problem, og altså ikke en grunn for å øke de statlige lønningene i Oslo i forhold til resten av landet. Det er en grunn for å øke de statlige lønningene. Punktum.

Presiserer: Hvis dette forslaget skulle ha noen legitimitet så måtte dette være et større problem i Oslo enn andre steder. Det vet jeg ikke om er tilfelle.

Flytting av statlige virksomheter til mindre byer har vel ikke akkurat gjort rekrutteringssituasjonen lettere, til nå i hvert fall.

Lisa skrev:

Nei, der jeg kommer fra (bøgda) kan du fint kjøpe deg hus for 1.2 mill. Her i Oslo får du kanskje 20 kvadrat for det.

Hva diskuterer vi? Om politi og f.eks sykepleiere skal kunnne etablere seg i sentrale deler av dyre byer i Norge. Den problemstillingen som Stang tok opp i dag.

Du må gjerne bli aggressiv og sleivete i argumentasjonen din, men jeg kan ikke se noe i Teofelias motargumenter som nødvendiggjør det.

Unge etablerere i dag kan ha problemer mange steder, men det finnes drøssevis av sykepleiere og politifolk som har kjøpt leilighet i Oslo for en del år tilbake og som klarer seg fint.

Lillesøsteren min kjøpte seg en liten 2-roms-leilighet på Kalbakken i Oslo for tre år siden - da var hun fremdeles sykepleierstudent og hadde ikke egenkapital. Hun fikk kjøpt seg leilighet for litt over 600 000,- - og det var fullt mulig for henne. Hvis hun skulle ha kjøpt på et av de flotteste nye bygårdene på Tøyen hadde det kostet 1,5 mill - som var uoppnåelig for en person. I dag er hun veldig godt fornøyd - det tar 15 min med T-banen - men det er greit. Det er da ingen "menneskerett" å bo helt i bykjernen?

Man må ikke argumentere med svart/hvitt hele tiden - for det finnes alltid gråsoner.

Så til det priseksemplet du nevnte: Jeg bor i en innlandsby med ca 25000 innbyggere. Du må langt ut i utkanten av kommunen for å finne eneboliger til 1,2 mill. Da er det ihvertfall forholdsvis stort oppussingsbehov. De aller fleste i Norge bor i tettbebygde strøk - og i dag koster det å etablere seg nesten hvor som helst.

Og sammenligningen med London må du slutte med - for det er ikke noe i Norge som tyder på den problematikken. Det kommer til å gå mange år før Oslo rommer like mange millioner innbyggere som London.

Det som jeg synes er interessant med boligprisene i Oslo er at man skal ikke så veldig langt ut av byen før man får boliger som er rimelige nok til at man klarer seg fint med en politi- eller sykepleierlønn. Såklart får man ikke den feteste eneboligen sånn med en gang, men det tror jeg ikke man får andre steder heller. Til og med på bygda der jeg er oppvokst (og da snakker man liten plass, altså) koster eneboligene mye mer enn 1,2 millioner.

Jeg må bare kaste inn et priseksempel her. Vår leilighet, som ligger i det kanskje billigste strøket av byen, ble taksert til 1.550.000. Det er en treroms, som hadde et stort oppussingsbehov, det tar 25 min. inn til byen med banen og vi bor et steinkast fra bygrensa. Vi hadde vanvittige mengder med flaks og fikk kjøpt til en del under takst, men de andre, klin like, leilighetene i samme hus gikk for rundt 1.800.000. Da er det ikke akkurat noen ekstra luksus eller fantastisk beliggenhet man betaler for, men en leilighet med akkurat nok plass til to voksne og to barn. Jeg går ut i fra at det finnes statsansatte med familie også, ikke bare nyetablerte, single mennesker som kan bo på 20 kvm.

En ENEBOLIG til 1,2 mill er en utopi.

Deler eksempler: I min familie er det et par: En sykepleier og en politimann, to barn i barnehage, en bil, bosatt i en lekker, romslig og relativt sentral 4-roms med utbyggingsmuligheter og hage. Fine jobber som de trives i. Særdeles rolige og fine dager for sykepleieren og en veldig behagelig turnus (synes hun selv, i hvert fall). Ikke arv og ikke lotto, bare forstandig økonomi over noen år. De har jo bodd drittrangt også, før. Det må jo de fleste begynne med når de etablerer seg i Oslo? Det har vel ingen dødd av?


Statlige bedrifter: Siden jeg akkurat leser den småmorsomme "Who moved my cheese" (http://www.tanum.no/vtx.aspx?n=|156||9780091816971&adwords=boktitler&gclid=CKj8lqeRr5ECFQ6hQwodmUbDeg), så er jeg tilbøyelig til å tenke at selv om det er dyrt og ubehagelig og veldig tøft i en overgang å flytte statlige virksomheter (eller andre virksomheter), så tror jeg det kan føre mye bra med seg. Bare det å gjøre en dramatisk endring kan ha stor effekt på en organisasjon. Jeg tror man har undervurdert hvor lang tid det tar å bygge opp ny kompetanse på et nytt sted, men når det er på plass så blir det ofte veldig bra. Etter en stund så vil LitenbyMedDirektoratX være etablert som det stedet som tiltrekker seg folk med interesser og kompetanse innenfor X. Og de trekker andre med seg. Lokale høyskoler begynner å samarbeide med direktoratet, og tilbyr kurs og oppgave som er relevante. Små bedrifter som kan selge kunnskapstjenester til direktoratet dukker opp. Og så baller det på seg.

Og for oss som bor i Oslo er det jo bare bra å få lettet presset på byen litt!

Polyanna skrev:

Statlige bedrifter: Siden jeg akkurat leser den småmorsomme "Who moved my cheese" (http://www.tanum.no/vtx.aspx?n=|156||9780091816971&adwords=boktitler&gclid=CKj8lqeRr5ECFQ6hQwodmUbDeg), så er jeg tilbøyelig til å tenke at selv om det er dyrt og ubehagelig og veldig tøft i en overgang å flytte statlige virksomheter (eller andre virksomheter), så tror jeg det kan føre mye bra med seg. Bare det å gjøre en dramatisk endring kan ha stor effekt på en organisasjon. Jeg tror man har undervurdert hvor lang tid det tar å bygge opp ny kompetanse på et nytt sted, men når det er på plass så blir det ofte veldig bra. Etter en stund så vil LitenbyMedDirektoratX være etablert som det stedet som tiltrekker seg folk med interesser og kompetanse innenfor X. Og de trekker andre med seg. Lokale høyskoler begynner å samarbeide med direktoratet, og tilbyr kurs og oppgave som er relevante. Små bedrifter som kan selge kunnskapstjenester til direktoratet dukker opp. Og så baller det på seg.

Og for oss som bor i Oslo er det jo bare bra å få lettet presset på byen litt!

Låne bok når du er ferdig? 🙂

Jeg er enig med Polyanna at direktoratflytting kan ha noe for seg, men jeg blir like overrasket hver gang økonomiargumentet blir brukt (ikke fra Polyanna). Min erfaring med statlige virksomheter som har blitt flyttet hit og dit er at det har kostet mye, og man har ikke klart å flytte alt, slik at man blir sittende med to lokasjoner, en i Oslo og en i distriktet. Dette driver f.eks. IT-kostnadene, og også andre faste kostnader, relativt mye opp. De har også hatt problemer med å rekruttere nok folk til stillingene, og flere som har flyttet har endt om med å flytte hjem etter kort tid, for de klarte ikke å slå seg til ro på det nye stedet. Det vil ta flere år før vi ser de endelige effektene av endringen, jeg håper Polyanna får rett.

Libra skrev:

Og dermed et godt argument for å flytte statlig virksomhet fra Oslo og til andre deler av landet. Men, det blir det jo ramaskrik av.

Kan du skjønne hvorfor??

Jeg drar ikke familien opp med roten for å flytte til et gudsforlatt sted fordi staten synes det er best for samfunnet.

Lucifer skrev:

Kan du skjønne hvorfor??

Jeg drar ikke familien opp med roten for å flytte til et gudsforlatt sted fordi staten synes det er best for samfunnet.

Nei, men så må du da heller ikke det. 😉

Bor du i Oslo så er det rikelig med andre jobbmuligheter. Litt forandring har aldri tatt livet av noen.

(Å kalle Trondheim, Ålesund, Tromsø, Stavanger, etc. for gudsforlatt er kanskje litt i overkant, forresten?)

Teofelia: Jeg sa ikke at jeg likte at de to byene var blitt universitetsbyer, men de har nå en gang blitt det, så for at det skal bli korrekt må det nesten nevnes. 😉

annemede skrev:

Teofelia: Jeg sa ikke at jeg likte at de to byene var blitt universitetsbyer, men de har nå en gang blitt det, så for at det skal bli korrekt må det nesten nevnes.

Ja, jeg skulle nok ha skrevet «tradisjonelle universitetsbyer; Oslo, Bergen, Trondheim og – under tvil – Tromsø», for å slippe tvil og misforståelser.

Ben "get off my lawn" Murphy

Fnis. Kranglende akademikere er alltid så søte.

:BIignorant:

annemede skrev:

Teofelia: Jeg sa ikke at jeg likte at de to byene var blitt universitetsbyer, men de har nå en gang blitt det, så for at det skal bli korrekt må det nesten nevnes. 😉

Du tror ikke det hjelper å ignorere dem vekk, altså.

Fabian er vel ikke veldig populær med byrådet & bystyregruppa i partiet sitt akkurat nå, ettersom Oslo fylkeskommune har f.eks lærerlønninger som er lavere enn mange andre steder. Feie for egen dør?