Hund slikket på rur på sår-farlig for nyretransplantert og baby?

Min svigermor på 86 år lot hunden vår slikke henne på et arr hun hadde på hånda. Det var rur der.

Etterpå har det blitt rødere.

Hun er nå skeptisk til å bo hos sin sønn noen dager, han er nylig nyretransplantert, og det skal være et oldebarn der på 1 år.

Legen sier at hvis det ikke blir verre går det greit. Litt uklart hva legen har sagt.

Hun er altså skeptisk til at hun kan besøke disse to kommende helg.

Jeg synes det høres som hun overdriver, men hun er altså redd babyen og den nyretransplanterte kan bli smittet av noe.. ikke sikker på hva.

Noen som har noen gode argumenter man kan bruke for å overbevise henne om at det må være greit å besøke disse?

Jeg aner ikke noe om dette, men må spørre hva rur er.

Pelen skrev:

Jeg aner ikke noe om dette, men må spørre hva rur er.

Rur = skorpe på sår. Står faktisk i ordboka. 🙂

Jeg skulle aldri ha tenkt på at det kunne være farlig. Er det betent?

Pelen skrev:

Jeg skulle aldri ha tenkt på at det kunne være farlig. Er det betent?

Usikker, hun mener det har blitt mer rødt.. Da jeg så det var det bare rur.

Er hun usikker så kan hun jo dekke det til. Rens med pyrisept eller klorheksidin og smør med litt reseptfri bakteriedrepende salve(brulidine eller bacimycin feks). Sprer det seg eller hun føler seg dårlig/får feber er det lurt med ny legesjekk. Jeg tenker hun ikke er smittsom på noen som helst måte pga det, spesielt ikke om hun dekker til såret. 🙂

Jeg syntes det høres litt hysterisk ut, men skal tipse "fagperson" om tråden.

Joika skrev:

Jeg syntes det høres litt hysterisk ut, men skal tipse "fagperson" om tråden.

Meg?

Jeg hadde ikke brydd meg. Men hun trenger jo ikke å ta i dem? Hun kan smøre seg med antibakterielt og dekke til?

Ei sykepleiervenninne sier at om hun har fått en infeksjon, må noen pille av rur og slikke i såret for å bli smittet, selv da er det ikke sikkert de blir smittet.

Karamell skrev:

Meg?

Jeg hadde ikke brydd meg. Men hun trenger jo ikke å ta i dem? Hun kan smøre seg med antibakterielt og dekke til?

Jepp, deg! Du vet jo greit mye om å være nyretransplantert.

Høres litt hysterisk ut i mitt hode også. Vokst opp med hund, og omgåes hunder ofte, og har garantert blitt slikket både på åpne sår og sår med rur, uten at det er noe problem.

Ja, hunder har en helt annen bakterieflora enn hva vi mennesker har, men tviler sterkt på at det er noe som normalt sett er farlig for oss mennesker, all den tid vi omgås hunder i stor grad, vi blir slikket og bitt, og vi blir ikke syke.

Det høres ut som at hun trives bedre hos deg 😉

Isprinsessen skrev:

Det høres ut som at hun trives bedre hos deg 😉

Hehe, tanken slo meg også...damen har egentlig ikke så veldig lyst til å reise, og leter etter en grunn til å la være. (for all del...kan like gjerne være alderen som personlige årsaker altså, noe jeg i såfall forstår i hennes alder)

Carrera skrev:

Hehe, tanken slo meg også...damen har egentlig ikke så veldig lyst til å reise, og leter etter en grunn til å la være. (for all del...kan like gjerne være alderen som personlige årsaker altså, noe jeg i såfall forstår i hennes alder)

Ja, vært inne på tanken vi også. Forståelig det.

Våre hunder slikket alltid på sårene til ungene, da de elsket og gikk etter blod. Det ble aldri betent, heller motsatt. Det blir jo rødt når skorpa detter av? Helt vanlig på våre sår i hvertfall.

Nyretransplantert vet jeg ingenting om. Med en ellers frisk ettåring ville jeg ikke brydd meg særlig. Når de har passert 6 måneder begynner de å bli ganske robuste.

tink skrev:

Nyretransplantert vet jeg ingenting om. Med en ellers frisk ettåring ville jeg ikke brydd meg særlig. Når de har passert 6 måneder begynner de å bli ganske robuste.

Er en på 1 mnd der også.

En ting er at hun er redd for at det kan bli betent, men smittsom kan jeg ikke se for meg. Kan jo bare dekke til også.

Isprinsessen skrev:

Det høres ut som at hun trives bedre hos deg 😉

Det var det første jeg tenkte også.

Har lest et sted at det er mer bakterier i egen munn enn i en hunds. Vet ikke om det stemmer men...