Er far feig, som ikke tar mer pappaperm? (Aftenposten)

Elinblu skrev:

Som andre har vært inne på her, er det heller ikke til å legge skjul på at mange kvinner har et oppriktig ønske om å ta hele permisjonen og ikke vil "slippe til" mannen.

Det er mange gode grunner til at kvinner skal ta så lang permisjon som mulig, for eksempel når de ammer 😉 Det er ikke bare bare å stå opp og amme på natta for å så gå på jobb klokken sju. De fleste som har et godt forhold til mannen ønsker at han skal slippe til og være en del av det hele, men det er ikke til å komme bort ifra at moren-dersom hun ammer-har en betydelig stor jobb som gjerne krever at mor skal være tilstede store deler av døgnet.

smurfine skrev:

Det er mange gode grunner til at kvinner skal ta så lang permisjon som mulig, for eksempel når de ammer 😉 Det er ikke bare bare å stå opp og amme på natta for å så gå på jobb klokken sju. De fleste som har et godt forhold til mannen ønsker at han skal slippe til og være en del av det hele, men det er ikke til å komme bort ifra at moren-dersom hun ammer-har en betydelig stor jobb som gjerne krever at mor skal være tilstede store deler av døgnet.

Absolutt. Jeg ammer sjøl, mange ganger hver natt foreløpig, og derfor har vi valgt å gjøre det slik at jeg tar den første og lengste delen av permisjonen. Jeg håper imidlertid at det er slutt på nattamming når mannen går ut i permisjon i august, da er jenta 9 1/2 måned. Mannen skal ha 12 uker. (Uansett håper jeg hun sover lengre økter da enn f.eks. i natt, da det ikke har vært mer enn halvannen times søvn mellom slagene. :trøtt: )

Men er det ikke litt urettferdig, da? Når nattevåket begynner å ta slutt, man har fått orden på hverdagen og dagene virkelig begynner å bli morsomme - da skal mor strak ut i jobb, og far overta moroa hjemme?

Alle familier får gjøre det som passer best for dem selv, syns jeg. Det er supert med en dytt i rompa på far med fedrekvote (gjerne utvidet), og jeg tror familier er veldig mye lurere om de velger å la far få den tiden alene hjemme, heller enn å reise på langferie, men om menn er så feige at de ikke tør ta kampen med sjef eller kone dersom de faktisk VIL ha permisjonen, så får de pinadø bare ha det så godt, pysene!

Jeg er enig i at det er mange gode argumenter for mor å være hjemme, f.eks. amming og det faktum at man også bruker en stund å komme seg etter fødselen. Det kan også være mange økonomiske grunner, og i mange tilfeller så vil heller ikke far være hjemme. Jeg er også helt enig med Nenne i at det slett ikke er alfa og omega for relasjon mellom far og barn at far har vært hjemme mange mnd i løpet av det første året.

Utsagnet fra forskeren var - Mange menn ønsker å ta lengre permisjon enn de ender opp med å gjøre. De skylder på negative arbeidsgivere, men det er feige og dårlige unnskyldninger. Det utsagnet er jeg enig i, uavhengig om det er mange gode grunner for å velge at mor er den som er hjemme i permisjonen. Jeg synes det er feigt å ikke ta ut lenger permisjon for så å legge skylden på negative arbeidsgivere. Man får stå for de valgene man tar, og menn er ikke mer uunværlige i jobben sin enn kvinner er. Min jobb er like viktig som min manns, og at jeg har vært lenger hjemme i permisjon er ikke fordi det har vært vanskligere for ham å få permisjon, men fordi jeg har hatt et sterkere ønske om å være hjemme enn han har hatt.

3barnsmor skrev:

Men vil vi at det skal være slik? Nei. Og veien for å nå målet er dessverre "the hard way" - at mange nok menn tar ut en større andel av permisjonen. På den måten vil etterhvert en arbeidsgivers vurdering av risikoen for at en arbeidsgiver blir borte i permisjon bli lik for menn og kvinner.

For å få menn til å ta en større del av kaken er min mening at øremerket fars-permisjon må til.

Jeg tror jeg vil være enig i dette.

Polyanna, min mann er nok også sånn. Det er ofte mest behagelig å gjøre det andre forventer, og det andre gjør.

Og jobben min er ikke såå viktig at jeg ikke har lyst til å være hjemme i ca et års tid selv heller.

Polyanna skrev:

Mannen min, da, som ikke VIL?

Han skal tvinges med rå makt!

Kanne skrev:

Jeg synes det er feigt å ikke ta ut lenger permisjon for så å legge skylden på negative arbeidsgivere. Man får stå for de valgene man tar, og menn er ikke mer uunværlige i jobben sin enn kvinner er. Min jobb er like viktig som min manns, og at jeg har vært lenger hjemme i permisjon er ikke fordi det har vært vanskligere for ham å få permisjon, men fordi jeg har hatt et sterkere ønske om å være hjemme enn han har hatt.

Det er jeg hjertens enig i. Mulig jeg svarte på noe annet enn hovedsspøsmålet. 😮

Kanne skrev:

Jeg synes det er feigt å ikke ta ut lenger permisjon for så å legge skylden på negative arbeidsgivere. Man får stå for de valgene man tar, og menn er ikke mer uunværlige i jobben sin enn kvinner er. Min jobb er like viktig som min manns, og at jeg har vært lenger hjemme i permisjon er ikke fordi det har vært vanskligere for ham å få permisjon, men fordi jeg har hatt et sterkere ønske om å være hjemme enn han har hatt.

Dette er jeg selvfølgelig helt enig i. Det skulle bare mangle.

Polyanna skrev:

Men er det ikke litt urettferdig, da? Når nattevåket begynner å ta slutt, man har fått orden på hverdagen og dagene virkelig begynner å bli morsomme - da skal mor strak ut i jobb, og far overta moroa hjemme?

Mannen min og jeg har delt 50/50 og selvfølgelig er det litt tungt å jobbe i så hard jobb som jeg gjør med 7 mnd baby. Men, om man som mannen min og jeg mener det beste for familien er at far er lenge sammen med barnet, så er det bare å ta den støyten synes jeg da.

Polyanna skrev:

Alle familier får gjøre det som passer best for dem selv, syns jeg.

Det er jeg helt enig i.

Jeg er fristet til å si at menn er feige fordi de i så liten grad tør kreve permisjon, men de er vel bare et produkt av oppveksten og det kjønnede samfunnet de lever i.

Jeg håper at man får igjennom at en større del av permisjonen forbeholdes barnets far. Jeg klarer ikke å se en bedre måte å få fedrene til faktisk å ta permisjon. Dette vil også være et stort steg likestillingsmessig både for menn og kvinner. Kvinners verdi vil øke i arbeidsmarkedet og menns verdi i hjemmet og foreldrerollen.

Jeg synes dette er komplekst og mangesidig. Jeg er hvertfall helt enig i at pappaer burde ha en lang (uten at jeg skal gå inn på å definere hva lang er) permisjon hjemme ALENE med barnet. Jeg er også enig i at problemet både ligger i at mødrene ser det som sin permisjon og at det ofte ikke er akseptert på jobb. Hvorvidt det er feighet eller ikke synes jeg er vanskelig å gi et bastant svar på. Det er jo mange sider av saken... f.eks at de er glad i sin partner og annerkjenner deres ønske om å få mest mulig (men jeg synes de burde kreve sin betydelige del altså), eller at de mener at mamma bør amme mest mulig og lengst mulig.

Mannen min har heldigvis hatt opplyste arbeidsgivere som følger med i tiden. Han opplever ikke at noen rynker på nesen av at han skal ha 2-3-4 mnds permisjon og får utbetalt full lønn (eller 80% av full lønn ettersom vi har et år tilsammen). Dette til tross for at han har og har hatt såkalte "viktige jobber".

Hvis man skal trekke frem at mannen er feig, synes jeg også vi skal se litt på hvorvidt vi kvinner er egoistiske 🙄.

Nooria skrev:

Hvis man skal trekke frem at mannen er feig, synes jeg også vi skal se litt på hvorvidt vi kvinner er egoistiske 🙄.

Forsvant luften ut av diskusjonen eller?