"Guttungen og Jentungen"

Plutselig kom jeg på at min mor pleide å kalle meg for Stumpemor og Jugga... helt til jeg faktisk var ungdom og hadde med meg kjæresten hjem. jeg trenger vel ikke fortelle hvorfor min mor ALDRI til den dag i dag, kaller meg for dette lenger.

Jeg kaller stort sett guttungen for navnet hans, eller hvis jeg skal plage ham, og det skal man jo innimellom, så kaller jeg ham Tøffingen min, eller Kulingen min, eller noe slikt. Han går helt i fistel. "Neeeeeeei! Jeg eeeeer ikke tøff!!!!!"

Okay...

Jeg kaller ungene for snusken og momshi. :innrømmer:

Luftslottet skrev:

Jeg er ikke redd for Sitron , så jeg innrømmer glatt å kalle ungen min "guttungen".

Jeg kaller også ungene mine det innimellom. Min store motstand mot dette er selvsagt bare måbbing av HI. Men jeg tar gjerne et par, tre gubber altså, sånn at det er på det rene.

Ekorn skrev:

På min dialekt er det ikke et stygt å kalle ungene sine for jentungen eller guttungen.

Signerer.
Gubben er eit uttrykk eg ikkje brukar om husbonden

Kirsebær skrev:

Jeg kaller stort sett guttungen for navnet hans, eller hvis jeg skal plage ham, og det skal man jo innimellom, så kaller jeg ham Tøffingen min, eller Kulingen min, eller noe slikt. Han går helt i fistel. "Neeeeeeei! Jeg eeeeer ikke tøff!!!!!"

Okay...

Jeg kaller seksåringen for "lille skjønne babyjenta mi" når jeg er i det suppekosete hjørnet. DA blir det månelyst.

glitterchick skrev:

Jeg kaller guttungen min for pus og snupsi. Vinner jeg nå harrykvalmekonkurransen?

Tja, for jeg kaller gubben for pus av og til en sjelden gang Men han liker det ikke🙄

Det er da helt greit med kjælenavn som brukes internt i familien en gang i blant. Det er noe annet enn å gå rundt og omtale barnet sitt konsekvent som "prinsessa" eller "pluttelutten" overfor andre.

Sitron skrev:

Jeg kaller også ungene mine det innimellom. Min store motstand mot dette er selvsagt bare måbbing av HI. Men jeg tar gjerne et par, tre gubber altså, sånn at det er på det rene.

Gubben min får du aldri!

Mulig du kan få passe litt på ham når du blir med på fødsel, men that's it.

Ja, det gjør jeg virkelig ikke. Jeg sier bare datteren min eller navnet hennes. Eller av og til "jentå mi".

Vel, selvsagt kaller jeg ham guttungen. Både skriftlig og muntlig, om jeg ikke vil bruke navnet, eller i andre situasjoner der det passer.

"Barna" er et ord som på min dialekt høres dumt ut, det heter ungene. Og Knerten er en gutt, og en unge, derfor en guttunge. Så det sier jeg gjerne.

Men noen prins er han ABSOLUTT ikke. Særlig ikke siden han deler fornavn med Kongen.

(Det å kalle mannen for gubben er fjernt for meg.)

Maximillia skrev:

Det er da helt greit med kjælenavn som brukes internt i familien en gang i blant. Det er noe annet enn å gå rundt og omtale barnet sitt konsekvent som "prinsessa" eller "pluttelutten" overfor andre.

Jeg bruker Pluttenutten bare som spøk, rett og slett fordi vi spøker med hverandre på den måten, Plutte og jeg. Det er internt og gamlemor takler det som den unge mannen kommer med også.

Jeg kan fint finne på å kalle barna mine for guttungen og jentungen i gitte situasjoner, mannen bruker det ganske mye mer enn meg ...vi er dog fra forskjellige kanter av landet og det er nok veldig gjengs å bruke dette om barn her mannen kommer fra og vi bor. Samme sted som pappaen til jentungen din vettu, SpetakkelR! 😉

Malama skrev:

(Det å kalle mannen for gubben er fjernt for meg.)

Det klarer ikke jeg heller.

Av og til sier jeg drittunger og.

Iset skrev:

Det klarer ikke jeg heller.

Itte je hell!

Jeg ser ikke noe galt i å si jentunge eller guttunge. Det blir jo like "feil" i såfall å si ungene. Jeg bruker aldri jentunge eller guttunge når jeg snakker om barna i RL, men jeg gjør det av og til her inne.

Jeg får litt "rar" følelse når noen omtaler levende barn som englebarn. Det er sikkert ikke galt, men jeg forbinder engelbarn med døde barn. Men det er godt mulig jeg er litt rar/sær.

Jeg kalte aldri mannen for gubbe da jeg var gift. Det er ganske så harry synes jeg.

Sitron skrev:

Av og til sier jeg drittunger og.

Det gjør jeg også, samtidig som jeg nekter han kveldsmat og låser ham inn på rommet.

Jeg synes guttunge og jentunge er helt alminnelige ord, som jeg godt kan finne på å bruke; jeg synes "gubben" er småharry, men det er en dialektgreie, og jeg reagerer ikke på at andre folk bruker det; jeg omtaler sønnen min som Poden på FP fordi jeg ikke vil bruke navnet hans her, men det hender jeg sier det i RL også, overfor folk som ikke nødvendigvis vet hva han heter. Når jeg snakker til ham, bruker jeg visst "vennen (min)" omtrent like ofte som navnet, og innimellom sier jeg også "snuppen" eller "snusken" eller "snuppelupp" eller lignende. Han er ganske stoisk, så han bryr seg ikke så veldig.