Eg likar best bøker med allvitande, vekslande synsvinkel, der forteljaren kan gå inn og ut av det indre livet til personane i romanen. Når forteljaren får til smoothe synsvinkelovergangar, kosar eg meg vilt
Er kanskje difor eg strir meg gjennom Kampen. Eg må berre fortelje noko litt morsomt frå samtalen mellom meg og bibleotekaren då eg var på biblioteket idag:
Eg: er femmaren komme?
Søt mannleg bibleotekar: Knausgård, ja, den har me her. Du får skumme deg gjennom den og
Så; kva synsvinkelbruk likar du best?