Ja, jeg så konsekvenser av ting. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Det er ikke alltid mine resonnementer har vært like gode, spesielt da jeg var i tenårene, men jeg har tenkt og vurdert konsekvenser.
Når folk har passert 20 i alle fall så nekter jeg å tro at de ikke "skjønner" konsekvensene. Hun der Tora får ingen sympati av meg. Hun trengte strengt tatt ikke gå til Se og Hør med historien sin. Hun så nok ikke konsekvensen i den forstand at hjemstedet hennes ble beleiret av pressen, det hadde hun ikke tenkt på, men at hun så for seg sine 15 minutter i rampelyset, helt klart. Det var bare det at hun trodde at rampelyset var et hyggelig sted, og det er det jo ikke.
Samme de der "stakkars" jentene i Bolivia - ingen er så dumme at de ikke forstår at det å smugle narkotika fra Bolivia er straffbart. Det er klart at de visste hva de drev med, og at det var "noe" i bagene som ikke skulle vises fram i tollen.
Jeg tror rett og slett at de gjør teite ting, og så når konsekvensene blir større enn de hadde tenkt, så tyr de til "hjelpeløs jomfru i nød"-taktikken, gråter store tårer og er SÅ fortvilte, og ble lurt av "noen andre".
Og så husker jeg ennå noen furtne jomfruer i nød som etter endt høyskole / universitetsutdannelse mente at de hadde ikke ant at studielånet betydde at det ble vanskelig for dem å velge å være hjemmeværende når de fikk barn... da ble jeg hånlig... ærlig talt. Du kan ikke låne penger i årevis for å studere og så tro at du kan velge å gå hjemme etterpå. SÅ dumme er det ikke lov å være.