[spinnoff av kjerringsko] Har du en rendyrket klesstil?

Nja... vet ikke helt jeg. Mye mørke klær, ganske rocka. Men så plutselig kan jeg overraske meg selv med noe som bryter helt med det Får høre en del at jeg har så kul stil, neste gang skal jeg jammen spørre hva slags stil det er de syns jeg har!

Jeg tror nok det er noe som er "typisk" meg når det gjelder klær og tilbehør, men jeg liker mye forskjellig og liker å variere. Jeg har klær som er 30 år gamle og klær som er kjøpt forrige måned. De fleste farger unntatt blek fersken, gult eller neonfarget finnes i skapet mitt.

Mnja, egen stil og egen stil. Jeg vet hva jeg liker. Noe av det går jeg med, noe av det går jeg ikke med. Fordi det ikke er behagelig. Det MÅ være behagelig.

Nei. Jeg liker farger (rødt, rosa, lilla, orange) og prøver å bruke overdeler, smykker eller skjerf i disse fargene.
Ellers varierer jeg litt mellom jeans og daffe joggebukser. En sjelden gang skjørt eller kjole.
Jeg elsker å bruke skjørt og kjole, men hater å shoppe og nå er jeg lei av de få plaggene jeg har i skapet.

Når det gjelder sko er jeg mer opptatt av praktisk enn av stil.

Jeg vet ikke helt. Utad er jeg nok som regel ganske 'pyntet', og går ofte i kjole, nylonstrømpebukser og pumps på jobb. Jeg bruker sminke og kan godt krølle håret. Jeg bruker også bukser, og de er smale nede og som regel mørke. Jeg liker sort veldig godt, men bruker også hvitt, rosa, vinrødt, marineblått og litt annet. Men en rendyrket klesstil, nei det vil jeg ikke si at jeg har. Men det som er 'hverdags' for meg, kan gjerne bikke over mot 'finkledt' for andre. Grensen min er litt annerledes. Jeg følger ikke noen spesiell mote egentlig, men velger det jeg mener passer meg, og liker det 'feminine' - uten at det blir søtt og nusselig. 😀

Hva jeg går i privat/når jeg har fri/er hjemme, er derimot veldig annerledes. Da er det mer laidback, og mer kosete/sportslig. Men gjerne i fine farger. Liker farger!

Dronningen skrev:

Men det som er 'hverdags' for meg, kan gjerne bikke over mot 'finkledt' for andre.

Dette gjelder nok for meg også, ja.

Dronningen skrev:

Hva jeg går i privat/når jeg har fri, er derimot veldig annerledes. Da er det mer laidback, og mer kosete/sportslig.

Det er ikke jeg - jeg liker ikke å bruke sportslige klær, men har et par-tre kosekjoler (som selvsagt brukes med matchende strømpebukser og genser under Jeg er gal.)

Bluen skrev:

Det er ikke jeg - jeg liker ikke å bruke sportslige klær, men har et par-tre kosekjoler (som selvsagt brukes med matchende strømpebukser og genser under Jeg er gal.)

Ja jeg husker tråden der du fortalte om at du pyntet deg før du dro på føden, mens jeg dro i vinterkåpe og flanelsnattbukse.

Dronningen skrev:

Ja jeg husker tråden der du fortalte om at du pyntet deg før du dro på føden, mens jeg dro i vinterkåpe og flanelsnattbukse.

Det er jo sannsynligvis mer normalt enn å stå med rier og stryke buksa si. (Når jeg tenker meg om, har jeg vel aldri strøket ei bukse siden. Knapt nok før heller. Det var bare ei tynn, uformell bomullsbukse fra ungdomsavdelingen på HM, føler jeg trang til å forsvare meg med å si.)

Dronningen skrev:

Jeg vet ikke helt. Utad er jeg nok som regel ganske 'pyntet', og går ofte i kjole, nylonstrømpebukser og pumps på jobb. Jeg bruker sminke og kan godt krølle håret. Jeg bruker også bukser, og de er smale nede og som regel mørke. Jeg liker sort veldig godt, men bruker også hvitt, rosa, vinrødt, marineblått og litt annet. Men en rendyrket klesstil, nei det vil jeg ikke si at jeg har. Men det som er 'hverdags' for meg, kan gjerne bikke over mot 'finkledt' for andre. Grensen min er litt annerledes. Jeg følger ikke noen spesiell mote egentlig, men velger det jeg mener passer meg, og liker det 'feminine' - uten at det blir søtt og nusselig. 😀

Hva jeg går i privat/når jeg har fri/er hjemme, er derimot veldig annerledes. Da er det mer laidback, og mer kosete/sportslig. Men gjerne i fine farger. Liker farger!

Det samme gjelder for meg, jeg går relativt pyntet på jobb men skifter til kose/joggedress med det samme jeg kommer hjem. 😉

Nei, det har jeg ikke. Jeg er nok litt 'boring' eller sikkert kjerring også. Noe preget av at jeg er et par størrelser for stor, så det går mer på - hva passer enn på hva som er kult/min stil osv.

Men jeg er ikke noe utpreget jålemenneske. Jeans og en eller annen topp/genser osv er nok det jeg oftest ifører meg.

Nei, jeg er helt ute å kjører etter to fødsler og en kropp som har forandret seg.
Aner ikke helt hvordan jeg skal kle på denne kroppen og hva som passer alderen jeg nå etterhvert begynner å komme opp i.
Jeg går stort sett rundt i uniformen min. På hjemmebane er det slike løse bukser som går inn med beina fra cubus, lang topp med tynne remmer slik at den er lett å dra ned for amming og fleece eller cardigan over der.
Går jeg ut av huset er det en dongeribukse som ikke sitter pent (som sagt er kroppen helt anderles nå og jeg finner ikke noe som både passer ikkeeksisterende rumpe og rundere mage), lang topp og cardigan.
Stort sett alt i svart.

Ikke har jeg ordning på hår, tilbehør eller sminke heller.
Ønsker meg en veileder for å bli litt oppdatert.

Jeg har ikke sånn 100% en bestemt stil hele tiden, men jeg vet veldig godt hva slags klær jeg liker og det forandrer seg ikke så mye selv om motene skifter. Jeg MÅ for eksempel ikke kjøpe meg bukser i nittitallsmalingsklatteblomstermønster i lilla og pistasjgrønt, selv om det blir å finne i butikkene til våren.

Jeg kommer vel i kategorien som ikke bryr seg. Jeg går stort sett i dongeribukse og t-skjorte og er mer opptatt av at det er behagelig og praktisk enn hvordan det tar seg ut. Jeg hater å kjøpe klær fordi jeg aldri synes jeg finner noe som passer, men nå har jeg begynt å sy litt til meg selv, så kanskje det blir en slags stil av det etter hvert?

Nei. Jeg kler meg etter humør og sånn.
Kjoler, skjørt, dongeri, hettegensere, sort og nagler, army og buttons.

Men jeg har alltid planlagt hva jeg skal ha på meg. Jeg rasker aldri bare på meg noe uten at det er gjennomtenkt i hodet mitt.
Selv om det kanskje noen gang kan se sånn ut for andre.

Nei. Etter at jeg la på meg alt for mange kilo da jeg fikk barn, har jeg mistet det jeg hadde av stilsikkerhet (som var en slags svart loppemarkedsstil). De klærne jeg trivdes i, passer ikke lenger til en kropp som min.

Tja, jeg er i hvert fall ganske monoman.

Ullundertøy og bergans allværstøy. Heldigvis er jeg i godt selskap der jeg jobber. Kanskje den eneste fordelen med sykehustøy.

Katta skrev:

Ullundertøy og bergans allværstøy. Heldigvis er jeg i godt selskap der jeg jobber. Kanskje den eneste fordelen med sykehustøy.

Jeg hadde en kollega en gang som etter tjue år som sykepleiervar evig lei av å kle på seg om morgenen bare for å kle av seg når hun kom på jobb. Hun dro avgårde i undertøy, strømper og trench om sommeren og kåpe om vinteren.

pøbelsara skrev:

Jeg hadde en kollega en gang som etter tjue år som sykepleiervar evig lei av å kle på seg om morgenen bare for å kle av seg når hun kom på jobb. Hun dro avgårde i undertøy, strømper og trench om sommeren og kåpe om vinteren.

Sikker stil og sikker stil, det er vel sjelden jeg har på meg klær som overrasker de som kjenner meg. Ensfargede utringede bomullsgensere (kort, halvlang eller lang arm) i lilla, vinrødt, rødt, svart og olivengrønt, bootleg dongeribukser, lange skjørt, indiske lange kjoler. Jeg hadde noen år hvor jeg kledde meg litt kjedeligere enn jeg følte var meg, men i hippieland fant jeg tilbake til den gamle stilen min og ser nå omtrent ut som jeg gjorde på midten av nittitallet.

Men nå i helgen har jeg hatt på meg en t-skjorte i turkisblå. Det har jeg ikke hatt siden åttitallet. Men jeg kledde den.