Det er de små enkle tingene i livet ...

Jeg blir veldig irritert når jeg bruker dopapir som jeg må pille ut av musa.

Når Londonturen jeg har gledet meg til et halvt år går i vasken på grunn av ASKE.




Eh, det var kanskje hverdagsgruff du var ute etter?

Albertine skrev:

Når Londonturen jeg har gledet meg til et halvt år går i vasken på grunn av ASKE.




Eh, det var kanskje hverdagsgruff du var ute etter?

Eller Raga-konserten man var SÅ klar for blir avlyst/utsatt av den samme f........ aske! :gah:

Ellers er jeg helt enig med Milfrid. Strømpebukser som ruller gjør meg rasende.

Hm - kanskje jeg ikke er så hissig.

• Barn som setter grinestemmen på automat kan få mammaen i huset vårt til å se rødt.
• Oppvaskmaskin som vasker med varmt vann når det passer den selv.
• Fulle bossbøtter som ingen andre tømmer.

Jeg blir kanskje mer sånn:

LilleLeo skrev:

Jeg blir veldig irritert når jeg bruker dopapir som jeg må pille ut av musa.

Blondie skrev:

Rot! Jeg rydder, rydder, rydder og rydder, men vi har det alltid rotete. Det gjør meg stein hakke gal!

Amen!

Å få gøgg på meg. Jeg HATER klisne barnefingre på tøyet, på halsen og i håret. I det hele tatt å få gøgg i håret gjør meg helt gal.

Regnjakke mot håndledd og hals. Eller hvis genseren glir opp og jeg får regnjakke rett mot huden på korsryggen.

Søle kaffe på meg. Særlig når det er lyse klær.

Farrisflasker som bobler over.

Doer med dårlig spyling som ikke skyller ned alt i et flush.

Kjeftelapper på felleskjøkken som sier "Mora di jobber ikke her" og andre passiv aggressive meldinger.

At alt ramler ned i garderobeskapet når jeg har det travelt.

At ting jeg ikke leter etter, ramler ut av de altfor trange kjøkkenskapene.

Når jeg bærer masse småting leker feks. En ting ramler ned, jeg bøyer meg for å plukke den opp. Da ramler en annen ting. Prøver å plukke den opp, så ramler neste ting.

Å miste såpa, shamopen ol. i det trange duskabinettet jeg bøyer meg ned og dulter rumpa mi inn i veggen så jeg nesten stuper frammover i motatt vegg.

Når jeg går opp trappa etter å ha lagt ungene som alltid sovner på ett blunk. Jeg gleder meg til alenestund og tenker at jeg har verden enkleste unger å legge, siger ned i sofaen...
Så kommer det en liten luring etter meg. Blir ikke sint, men kjenner at frustrasjonen kan finne på å gripe meg.

Jeg har gledet meg til favortitt programmet på tv. Så viser det seg at det ikke går pga. en eller annen sportsbegivenhet.

Jeg oppdager at det er tomt for dopapir etter jeg er ferdig.

Vannet i do splæsjer opp i rumpa til tross for at jeg har forebygd med dopapir i skåla.

Krøllete matter og gardinger.

Når mannen gir meg en slapp klaps på rumpa så jeg kjenner flesket disser. Da kjenner jeg virkelig det bruser i blodårene.

Kjenner meg igjen av mange av utsagnene. Jeg er nok en hissigpropp av dimensjoner ...

Og i tillegg: Plastbokser som man aldri finner lokket til.

Surre skrev:

Og når en skal ta første tørket av en dopapirrull, men det er tilnærmet umulig, siden det er helt fullstendig limt fast.

Jaa! 😡

Kan legge til passiv-aggressive kollegaer i overgangsalderen på jobb ("jeg har en dååårlig dag og det har du å ta hensyn til", evt "jaja, hver sin smak!!" med snerpestemme og nesen i været), andre kollegaer som mener deres arbeidsoppgaver er SÅÅ mye viktigere og "finere" enn andres oppgaver samt virkelighetsflyktende nek som alltid skal poengtere hvor jævla kooooselig alt er.

Det er ikke så mye her hjemme som irriterer meg. Ihvertfall som jeg kommer på.
Men på unisexdoen på jobben irriterer jeg meg grønn over de som lar doen se ut som en slagmark. Og det skjer omtrent hver dag. Jeg har prøvd mye, lapper, mail som er sendt ut, gjentatte utbrudd, men synderne holder fortsatt på. Noen tips?

Borrelås-og-strømpebukseproblemstillingen, ja.

Ellers: Selgere som står foran inngangen til matbutikken og maser på deg. Jeg skal i butikken, jeg skal ikke ha omega 3 / ny strømleverandør.

Necesario skrev:

Fantastisk klipp fra Atle Antonsen.

ungene lurte på hva som var gale med meg her nå....., har helt vondt i magen av latterkrampe her

Digre vanndammer på den eneste ledige parkeringsplassen.

Hundebæsj overalt!

Her er oppfølgeren:

http://www.youtube.com/watch?v=Jh2NeAzxYXo

Jeg kom på det som kanskje irriterer meg mest. Det er folks manglende kømoral. Står noen foran deg i køen og de åpner en kasse til.. ja så er det fortsatt foran deg i køen, og du kan ikke bare gå foran!

Og man må kunne gå på bussen foran og av bak. Syntes det er irriterende når jeg står i kø for å komme på, bare for å oppdage at det var dumt, for alle plassene bak er tatt av folk som presset seg inn bakdøra, mens folk forsøkte komme seg av bussen.

Jeg kjenner jeg blir sint bare av å lese denne tråden. Strømpebukser som ruller. Og små lego/biler/skarpe ting som ligger på gulvet som man bare måå tråkke på. Da er jeg faktisk truende til å i affekt kaste den tingen jeg tråkker på enten i søpla, ut vinduet eller ned ei trapp. (Trappa i vårt første felles hus fikk evige merker etter at jeg kasta ned brekkjernet jeg sparka tåa i. )

Det går da ikke an å være irritert på støvsugeren! Den fine tingen som fjerner alt det irriterende på gulvet. Fine tingen min.

Jessica skrev:

Som kreftsyk så prøver jeg å glede meg over de små tingene, men skulle gjerne hatt energi til å få vekk alt støvet her og vasket vinduer. Får se når formen er bedre, men det vil ta mange dager/uker før jeg klarer å gjøre noe sånt ferdig. Så jeg får prøve å ikke irritere meg. Det tar bare enda mer energi og da blir det ikke noe årnings.....

Det er tydeligvis mye glede å finne i irritasjon også. Jmf denne tråden. 😮 Men jeg er helt enig med deg, og jeg prøver å begrense irriteringen min, men noen ganger er det litt vanskelig, som når jeg er sulten og har PMS.

Ja, og når dataen ikke vil starte.