Briller og øredobber sammen

Kan ikke se at du har noen grunn til å føle deg rar altså. Som jeg skrev for åtte år siden da jeg begynte med briller, så var dette ALDRI noe jeg hadde lagt merke til hos andre.

Det har jeg faktisk aldri tenkt på de gangene heg har truffet deg Taien. 😉 Du har sånn en sprudlende personlighet så det kler deg synes jeg.

Jeg skulle ønske jeg klarte å venne meg til å bruke briller, men det ser jo bare teit ut. Har noen veldig fine og dyre briller nemlig. Og selv om jeg har vært nærsynt siden tredje klasse har jeg aldri klart å venne meg til det.
Nå er jeg jo faktisk ikke nærsynt lenger, men hornhinnene er like skjeive, og det gjør det vanskelig å lese skilt på avstand.

Takk frukt!
Det er en overgang det å venne seg til briller. Jeg syntes også at jeg så helt blåst ut, og det irriterte meg, for alle andre var så flotte med briller. Men jeg var nødt å bruke dem (begynte å bli pinlig å ikke se folk som hilste på gata...eller ikke se hvilke barn som var oppå haugen i barnehagen) så nå er jeg vant med dem. Syns fremdeles ikke det er kledelig på meg (men så har jeg sånne billig-briller, for jeg har ikke råd til andre enda) men drit på. Jeg kan i alle fall se!

Etter hm. 31 eller 32 år som brillebruker er definitivt fortsatt de noe jeg bare har på meg uten å tenke over eller SE den, en del av meg omtrent.

Og det er jo gøy å se at den utviklingen tok tråden også 🙂

Fortsatt enig med meg selv altså. Sminke og neglelakk og øredobber og smykke velges utfra helt andre kriterier enn at jeg har på meg briller. Relativt langt og krøllete hår har jeg også. Til gjengjeld ser jeg ikke hva jeg har om jeg tar av brillene da så det er sånnsett greit at jeg har dem på meg.

Så på gamle bilder sammen med ungene i går og eldstemann syntes det var rart å se bilder av seg selv uten briller. Han fikk briller knapt 4,5 år gammel etter at han strøk på synstesten på 4 års kontrollen. De er en del av ham som han tar på når han står opp og av når han legger seg.

Filifjonka skrev:

Etter åtte år med briller så tenker jeg ALDRI på dette lenger. 😀

Tror jeg ikke helt på, siden du husket tråden din.

Teofelia skrev:

Jeg tror det er en vanesak, først og fremst. Det er i alle fall ikke noe jeg reagerer på på andre.

Dette.

Taien skrev:

Takk frukt!
Det er en overgang det å venne seg til briller. Jeg syntes også at jeg så helt blåst ut, og det irriterte meg, for alle andre var så flotte med briller. Men jeg var nødt å bruke dem (begynte å bli pinlig å ikke se folk som hilste på gata...eller ikke se hvilke barn som var oppå haugen i barnehagen) så nå er jeg vant med dem. Syns fremdeles ikke det er kledelig på meg (men så har jeg sånne billig-briller, for jeg har ikke råd til andre enda) men drit på. Jeg kan i alle fall se!

Jeg har bestemt meg for å prøve å venne meg til brillene mine. De er for fine til å ligge i en skuff.

-ea- skrev:

Tror jeg ikke helt på, siden du husket tråden din.

Den tråden dukket opp da jeg lette etter noe annet. 🙂 Skulle finne ut når jeg begynte med briller.

Jeg er fortsatt ikke helt vant til å ha briller, forresten, og er ikke noe glad i det. Men jeg klarer dessverre ikke å bruke linser.

Jaja, jeg er vel set in my ways, for jeg mener akkurat det samme fortsatt. Jeg vet jo at det kun er i mitt eget hode, men jeg føler meg ikke like pyntet med briller, rett og slett. Hva andre kombinerer legger jeg ikke merke til.

Gammel tråd og gammelt dilemma. Jeg husker jeg HADDE en venninne som ble hysterisk nesten fordi ørepynten min visstnok ikke passet til brillene. Jaja, nå er jeg blitt så gammel at jeg stort sett glemmer ørepynten. I disse tider ligger uansett alle smykker i skrinet.