Er du redd for å kjøre i tunnel?

venla skrev:

Jeg er ikke redd, men i enkelte tunneller sakker jeg farten litt før jeg kjører inn. Det er pyton når man kommer inn fra sol, eller det plutselig blir tjukt med dogg på ruta.

Det med dugg er noe herk, og vi trøndere vet jo at tunnelene mellom byen og Stjørdal er ille på dette. Når det er vær og forhold som tilsier at det er fare for dugg, så setter jeg på vindusviskere og vifta i bilen, før jeg kjører inn i tunnelen. Da slipper man å plutselig ikke ha sikt ut vinduene.

tink skrev:

Men dersom man synes tunnellen er skummel, hva er greia med å kjøre saktere - da blir man jo i tunnellen lenger enn nødvendig?

For min del er det ikke noe jeg velger - det bare skjer. Jeg blir anspent og engstelig og plutselig ligger jeg i 70 i stedet for 80.

Jeg har klaustrofobi og synes tunneller er ubehagelige, men jeg blir ikke redd.

Jeg oppdaget at jeg hadde tunnelangst da jeg begynte å kjøre bil selv. Jeg er aldri redd når andre kjører, så det var en veldig rar følelse. Det er heller ikke tradisjonell redsel, men angst. Redsel forbinder jeg med noe konkret, angst er diffust.

Tangina skrev:

Jeg misliker å kjøre i tunneler, spesielt hvis jeg kjører selv, og unngår dem hvis jeg kan. For meg handler det om klaustrofobi, og de få gangene jeg har forsøkt meg på å kjøre Nordbytunnelen selv, har jeg vært på nippet til å gi opp halvveis og er helt utslitt når jeg kommer ut.

Denne tunnelen liker ikke jeg heller. Jeg har kommet frem til at det henger sammen med lyset i denne tunnelen, det er spacet ut feil, slik at man får en strobeeffekt når man kjører som er veldig ubehagelig.

tink skrev:

Men dersom man synes tunnellen er skummel, hva er greia med å kjøre saktere - da blir man jo i tunnellen lenger enn nødvendig?

Jeg bremser ikke ned med vilje, men siden noen tunneler gir meg følelsen av å ikke ha kontroll og oversikt så skjer det av seg selv. Jeg prøver å holde fartsgrensen, og jeg tvinger meg selv til å kjøre tunneler. Det er jo eneste måten å få bukt med angsten på.

Jeg har bare øvelseskjørt gjennom tunneler (har ikke lappen enda), og det er greit nok. Men denne novella tenker jeg på hver eneste gang jeg ser en tunnel.

tink skrev:

Men dersom man synes tunnellen er skummel, hva er greia med å kjøre saktere - da blir man jo i tunnellen lenger enn nødvendig?

Jeg kjører raskere igjen om jeg merker at jeg har sakket farten, men det skjer helt av seg selv. Jeg regner med det har med følelsen av kontroll å gjøre.

tink skrev:

Men dersom man synes tunnellen er skummel, hva er greia med å kjøre saktere - da blir man jo i tunnellen lenger enn nødvendig?

Jeg føler jeg har bedre kontroll.

Carrera skrev:

Det med dugg er noe herk, og vi trøndere vet jo at tunnelene mellom byen og Stjørdal er ille på dette. Når det er vær og forhold som tilsier at det er fare for dugg, så setter jeg på vindusviskere og vifta i bilen, før jeg kjører inn i tunnelen. Da slipper man å plutselig ikke ha sikt ut vinduene.

Jepp. Har lært meg det jeg også. Helltunnelen er ofte ille.

Jeg blir av og til redd, for det føles så "hypnotiserende" med lysene i takene + lysene fra møtende biler som svirrer forbi i jevn hastighet.

Nordbytunnellen (3-4 km) liker jeg godt, den er bra opplyst og jeg liker at det ikke er møtende trafikk. Oslofjordtunnellen (7 km) har jeg også vent meg til og er sjelden redd.

Maverick skrev:

Jeg har klaustrofobi og synes tunneller er ubehagelige, men jeg blir ikke redd.

Samme her.

Eller, jeg blir redd i Oslofjordtunnelen. Da puster jeg rolig og prøver å snakke om andre ting mens jeg skriker inni meg. 😮

Det er en rømningsvei i Oslofjordtunnelen, i tilfelle det er greit å vite. Litt før midtveis på Drøbaksiden.

Jeg stemte redd noen ganger. Jeg er vel ikke direkte redd, men synes det kan være veldig ubehagelig lys i enkelte av tunellene. Når jeg en sjelden gang kjører til hovedstaden er jeg ekstra svett, for det er merkbart på kjøremønsteret til enkelte at de i allefall ikke er bekymret for tuneller. Jeg kjører helst ikke forbi i tuneller.

Ikke akkurat redd, vil jeg si.
Men enkelte av tunnelene på veien mellom Bergen og Førde er litt ekle og da hender det jeg blir litt ... urolig, på et vis. Enten fordi jeg føler at tunnelen er litt for lang til å stenge av ventilasjonen i bilen, eller fordi man kan bli tullete i øynene av belysningen osv.
Hvis jeg virkelig hadde vært redd tunneler hadde jeg aldri kunnet besøke barndomshjemmet mitt igjen.

Hadde tunnelskrekk som barn. Gjett om jeg var moro å ha med på ferie og feriene våre var bilferier i Norge. Det har heldigvis gått over og ble helt borte etter at jeg begynte å kjøre selv.

Jeg er ikke redd, men jeg liker det ikke. Første gangen jeg kjørte alene i en ganske lang tunnel holdt jeg på å hetta. Det går noe bedre nå, men liker det absolutt ikke. Tror det må være fordi jeg er omkranset av vegger uten liten mulighet for å stanse/kjøre ut til siden. Altså, ikke at jeg pleier å ha behov for å stanse eller kjøre ut til siden når jeg kjører, men jeg setter pris på muligheten.

Nei, det er jeg ikke.

Men jeg skal innrømme at når jeg kjører i den undersjøiske tunnelen her, tenker jeg noen ganger hva jeg skal gjøre hvis det f.eks. oppstår brann. En gang var vi innesperret lenge pga en dødsulykke. Tunnelen er 6 km lang og går nesten 300 meter under havet. Bakkene er nokså bratte.

Jeg har litt trøbbel med tunneler, men det har bedret seg de siste årene. Jeg øvelseskjørte i tunnel for første gang dagen etter en venn hadde kollidert i samme tunnell og skadet seg hardt, jeg vet ikke om det er det som har sittet i. Det er en følelse av at hvis det skjer noe, så er det ikke mulig å slenge seg ut i grøfta, liksom. Hvis det kommer noen over i kjørefeltet mitt, eller noen gærninger som kjører forbi, osv. Og fordi det er så mange trange tunneler hvor man ikke skal så innmari langt på utsiden av streken før man rett og slett subber inn i veggen, og da er konsekvensen så mye større enn om man kommer halvveis ut på en vanlig vei.

Jeg gjør jo aldri det til vanlig heller altså, det er bare tanken.

Når jeg kjører i tunnel tviholder jeg på rattet og ser ikke på speedometeret. Noen ganger fører det til at det går jækla raskt, andre ganger tregt. Det er ikke alltid jeg tør å sjekke sladrespeilet heller, for å se om det har hengt seg en hale bak.

Stort sett er tunnelene jeg kjører i ganske ålreite, og lette å takle. Her en natt kjørte jeg på E18 midt på natta og det var "hundre" omkjøringer av typen "legg deg i forbikjøringsfeltet i tunnellen som hører til de i motgående retning, det går heeeeelt bra", men det må jeg si jeg ikke likte helt.

Jeg er ikke redd.

Jeg har en periode hatt en viss grad av tunnelskrekk og synest det var slitsomt å kjøre gjennom de. Men det hadde nok også sammenheng med at jeg kjørte til dels lite bil i mange år. Går heldigvis mye bedre nå når vi har bil og jeg kjører hver dag og også en del ferier.

Oppvokst i Bergen så enser jeg de ikke engang. Kommer ingen vei uten å kjøre igjennom tuneller.

Men Ru: 4 tuneller? Jeg teller enten 3 eller 5 (vi har 5). Da må du bo en annen plass enn hva jeg å for meg.

Broer kan jeg heller ikke være redd *øyboer*