Elin skrev:
Nå kan det se ut til at utsendelsen blir ytterligere utsatt.... Dette begynner snart å bli det reneste tåpelige. Såpe-opera. Skal man få bestemt seg eller?
Jeg forstår virkelig ikke hvorfor hun skal særbehandles fremfor andre. Hvorfor er det ok? Hun har advokat som snakker for seg, journalist-kjæreste som snakker for seg og som dokumenterer elendigheten ved å fore pressen med bilder og kortfilmer av en trist Maria Amelie. Jeg har sett nok av triste uttransporteringer på Gardermoen og ombord i fly til utlandet til at denne saken skulle være noe verre eller mer forferdelig enn så mange andre. DET er urettferdighet det!
Nå sist lørdag, fløy en venninne og kollega meg et fly innleid av den norske stat til Moskva. Ombord var 70 kvinner og små barn. Hvor var kameraene da? Hvor var mikrofonene? De har sikkert en grunn til å bli i Norge alle sammen.
Skulle ønske media kunne bruke mer av sin tid til dyptgravende journalistikk og reportasjer og artikler om hvordan det norske systemet er, hvordan det burde vært etc.
Og ja, jeg håper Maria Amelie får arbeidstillatelse i Norge slik at hun kan komme tilbake hit på lovlig vis, og at hun da kan engasjere seg helhjertet om sin viktige oppgave som blir å fortsette å snakke de papirløses sak - ikke bare sin egen.
Godt sagt!
Mens denne saken har versert i media, har tankane mine stort sett gått til alle som har blitt uttransportert i stillhet i denne perioden. Eg klarer ikkje å sjå kvifor den norske stat skal stå på hovudet for å endra reglene for Maria Amelie, eller Medina Salamova som ho egentlig heiter. Saka er trist, men den eineste forskjellen mellom ho og andre som blir uttransportert, er at ho klarer å snakka for seg. Ho har klart å skapa eit stort engasjement for saka si. Heilt ærleg synest eg ikkje at hennes sak er ein kamp for alle papirløse. Det er ikkje Maria Amelie sin feil, ho er nok oppriktig engasjert. Men media og folk generelt har satt full fokus på Maria Amelie, mens andre papirløse har druknet litt i oppstandelsen. Dessuten er nordmenn kjent for å engasjera seg, kjapt og effektivt. Ein står på barrikadene med ein gang, tenner fakler, skriver leserinnlegg og minnes krigen. Ein for alle, alle for ein.
Men når ein får tid til å tenka seg som, og kjenna litt etter, innser ein kanskje at ein ikkje var heilt enig likevel. Kanskje ein til og med tør og gå imot strømmen bittelitt. Eller kanskje ein er lei, og heller set seg ned og venter på at ski- VM skal begynne. Der kan ein i det minste vise verden kor flinke vi er.
Eg håper Medina får hjelp i Russland, og at ting ordner seg for ho. Men eg skulle ønska at media no faktisk begynte å konsentrera seg om alle papirløse i Norge, og ikkje berre ho.