Engstelig hund

Vi har to hunder. En på 3 år og en på 1 år. Begge mynder (whippet og italiener).
Whippeten er så engstelig og nå føler vi det begynner å bli et stort problem. Både for han og oss, og fordi det smitter over på han yngste.

Eksempler på ting vi sliter med:

Hundene har en lav sofa under trappa som er plassen dems i stua. En gang har nok whippeten vært uheldig og sklidd når han skulle opp der, og nå hopper han ikke opp vanlig lenger. Han "spinner" på gulvet, hopper nesten sånn litt i desperasjon. Vi har forsøkt å holde han, slik at han ikke begynner å spinne, og etter mange runder hopper han ganske greit opp, men spinner når han skal hoppe opp alene igjen. I sofaen vår, som er høyere, hopper han helt uproblematisk opp (for der har han ikke dårlig erfaring).

Vi har en hageflekk som er passe stor til at hundene kan løpe og leke der på sommeren. Helt perfekt, for det er stor hekk rundt og de kommer seg ingen vei og kan være litt ute der når vi sitter ute også. MEN, så fikk han vondt en gang (ikke noe alvorlig, pep en gang og så var det over, men det var nok til at han nå ikke vil være der lenger. Jeg fikk han opp dit igjen i sommer (i begynnelsen ville han ikke det en gang!), men han blir helt stiv og løper til terrassen om "lillebror" inviterer til lek.

På tur blir han helt rabiat når han møter andre hunder. Reiser bust, hiver seg frem i båndet og bjeffer. Og bjeffer og bjeffer og bjeffer. Møter vi en hund i begynnelsen av turen går han og småbjeffer resten av ture. Ikke veldig stas! Har ikke klart å finne ut nøyaktig hvor langt unna andre hunder vi kan være. Men vi snakker at han ser dem på laaaaang avstand. Så lenge han ser de reagerer han. Godbiter etc ignoreres FULLSTENDIG. Han ender ingenting, annet enn hunden. Han er aldri aggressiv, men jeg oppfatter han som ekstremt usikker.
Om han slippes løs med andre hunder leker han sjelden. Han løper, men om hunder vil hilse/leke når de stopper blir han utilpass. Ser ut som han bare ønsker seg vekk. Med lillebror alene er han en råtass. Løper og leker og er helt med.

I bil. Han har sluttet å pese nå, mensitter i buret hele tiden. Når vi nærmer oss dit vi skal (hvordan vet han det forresten?!) begynner han å stresse og pipe. Her i vinter skulle vi på Bærums Verk og vi er sånn som tar med hundene. Han måtte vi sette i bilen igjen. Vi kom oss ikke ut av gata vi parkerte i en gang. Da bjeffet han på alt som beveget seg. Til og med mennesker. Dette fordi han allerede hadde kavet seg så opp. Fra han var valp har han alltid vært med rundt. Nå det siste halve året - året kvier vi oss og velger ofte la han ligge hjemme om vi skal på skogstur eller tusle en tur i byen og kjøpe is. Det er jo kjempetrist, for vi har hunder fordi vi ønsker ha de med oss. Innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

Han løper også løp (lure coursing). Der bjeffer han på alt og alle de første fem minuttene, så slutter han fordi han er så fokusert på banen. Han elsker å løpe løp!

Dette har nå blitt så vanskelig for oss å endre at vi har vurdert å omplassere han. Mest for hans egen del egentlig. Men det er jo ikke det vi vil! Men samtidig ser vi dette smitter veldig. Og det å ha to slike hunder er helt uaktuelt. Han yngste er helt anderledes når vi går tur med bare han. Da er han avslappet og harmonisk.

Noen som har erfaring med lignende? Som har noen tips?
Har kontaktet en person som kan problemadferd hos hund i dag, og hun skal ringe meg etterpå, men det kan jo ta litt tid å få time.

Jeg har tenkt mye på om vi har gjort noe galt, og det har vi sikkert. Men vi kjenner moren hans veldig godt og hun er ganske lik, så jeg vil tro det er litt gener også.

Glemte forresten å skrive at hjemme her er han er fantastisk god hund. Rolig, lydig, oppmerksom, kosete og i det hele tatt. Han kan være hjemme alene når vi er på jobb og finnes ikke engstelig (sett bort fra greia hans med å hoppe opp i sofaen). Han er trygg og fin med barn også. Rett og slett en drømmehund!

Har dere sjekket at det ikke er noe fysisk i veien med ham? Hunder som plutselig begynner å oppføre seg veldig annerledes kan jo være syke. Eller har forandringen inntruffet etter at han ble kjønnsmoden?

Det er ikke en plutselig endring, men han har blitt verre jo eldre han blir. Jeg tror i tillegg han er ganske hormonell om dagen. Markerer mer, har stasen ute og jokker på lillebroren. Men, det tror jeg kan ha med at lillebroren er kastrert nå og lukter anderledes. Noe som sikkert kan være litt forvirrende.

Jeg er ganske sikker på at han er frisk. Han sjekkes av veterinær to ganger under hvert løp, et par ganger i året. I tillegg til at han er til vanlig kontroll og vaksine hos vår dyrlege. Han har aldri vært syk eller skadet.

Du sier jo at moren er nokså lik så da er det nok mest gener vil jeg tro. Jeg hadde kontaktet noen som kan hund og bedt om råd.

Ja! Vi må finne en god måte å trene på, slik at han kan bli med oss rundt igjen.

Avatar skrev:

Ja! Vi må finne en god måte å trene på, slik at han kan bli med oss rundt igjen.

Jeg håper det ordner seg. 🙂 Jeg har hatt en engstelig hund selv, og det er ikke noe kjekt ...

Jeg ville kanskje kastrert han for å se om det kan hjelpe.

Hva med klikktrenig?

Utifra hva jeg har lest vil kastrering mulig gjøre han verre, så det tror jeg ikke jeg tar sjansen på. Klikkertrening er fint, her hjemme i stua, men ute enser han nada.

Nei det er sannelig ikke lett å trene opp selvtillit på dyr syns jeg. Ros og atter ros, avledning og godterier og bare trene og trene også må alle i huset behandle han likt. Håper du får hjelp av hun som kan om dette. Lykke til. 🙂

Vanskelig og leit. Jeg vet om en veldig flink fyr, men han holder til her på vestlandet, da. Men du kan jo vurdere å ringe ham? Jeg stoler 100% på ham og har god erfaring. Mulig han kan formidle kontakt med andre også.

Vi har hatt hundetrener på besøk, og det var veldig god læring! Hun "så" hundene med en gang, så vi har også fått noen tips ifht han lille. Han er sjefen, selv om han er yngst. For at han ikke skal begynne å mobbe eldstemann etterhvert har vi fått noen verktøy for å dempe han her hjemme. Ang han store, han vi har problemer med må vi lære han å stole på oss. Det er det som mangler. På tur "leser han avisa" som hun sa. Går i sin egen verden og reagerer derfor sterkt nå det plutselig dukker opp en hund. Vi har bare lært han hva han skal gjøre når han gjør feil, f.eks. drar i båndet, men ikke hva han skal gjøre mellom der. Det er vi nå i gang med å trene på. Vi har øvelser både for trekking i båndet og hvordan han skal lære takle hunder. Denne treneren driver ikke med verken kjeft, belønning eller ros på annen måte. Å oppføre seg på tur blir sett på som en selvfølge. Vi bestemmer, ikke han. Vi har ikke møtt på hunder på tur under treningene våre de siste dagene, sikkert fordi det har vært såpeglatt og nesten livsfarlig å gå tur her de siste dagene. MEN, vi har nå en hund som går på siden/bak oss. Med helt slakt bånd!! 😀 Kunne gått tur med han med gips og brukket arm. Og lillebror lærer samtidig og går like pent. Nå må vi bare treffe på hunder. Om et par uker skal vanskelighetsgraden økes. Vi skal gå tur langs elva i byen, så han møter 10-20 hunder på en tur. Jeg har fått tilbake lysten å trene! Tenk at noe så vanskelig kan løses på en så enkel måte - bare man lærer hvordan!!

Avatar skrev:

Vi har hatt hundetrener på besøk, og det var veldig god læring! Hun "så" hundene med en gang, så vi har også fått noen tips ifht han lille. Han er sjefen, selv om han er yngst. For at han ikke skal begynne å mobbe eldstemann etterhvert har vi fått noen verktøy for å dempe han her hjemme. Ang han store, han vi har problemer med må vi lære han å stole på oss. Det er det som mangler. På tur "leser han avisa" som hun sa. Går i sin egen verden og reagerer derfor sterkt nå det plutselig dukker opp en hund. Vi har bare lært han hva han skal gjøre når han gjør feil, f.eks. drar i båndet, men ikke hva han skal gjøre mellom der. Det er vi nå i gang med å trene på. Vi har øvelser både for trekking i båndet og hvordan han skal lære takle hunder. Denne treneren driver ikke med verken kjeft, belønning eller ros på annen måte. Å oppføre seg på tur blir sett på som en selvfølge. Vi bestemmer, ikke han. Vi har ikke møtt på hunder på tur under treningene våre de siste dagene, sikkert fordi det har vært såpeglatt og nesten livsfarlig å gå tur her de siste dagene. MEN, vi har nå en hund som går på siden/bak oss. Med helt slakt bånd!! 😀 Kunne gått tur med han med gips og brukket arm. Og lillebror lærer samtidig og går like pent. Nå må vi bare treffe på hunder. Om et par uker skal vanskelighetsgraden økes. Vi skal gå tur langs elva i byen, så han møter 10-20 hunder på en tur. Jeg har fått tilbake lysten å trene! Tenk at noe så vanskelig kan løses på en så enkel måte - bare man lærer hvordan!!

Wow så kjekt å høre at dere begynner å få det til. Hvordan jobbet treneren og hva kostet det?

Og ang bilkjøring etc. Alt dreier seg om å dempe forventingene hans. Er han stressa kommer han ikke ut av bilen. Har han løpt på et jorde skal han være helt rolig før vi reiser hjem igjen, det samme før han slippes løs. Han får ikke gjøre noe mens han er "høy".

Sola skrev:

Wow så kjekt å høre at dere begynner å få det til. Hvordan jobbet treneren og hva kostet det?

Ja, kjempe gøy!! Hun var her i ca. 2 timer. Vi var inne og ute. Har et opplegg vi skal følge. Oppstår det noe underveis tar vi det på tlf eller melding. Hennes erfaring er at svært få trenger besøk nr. 2. Kostet 900,-.

Så bra at dere har fått hjelp.
900kr er ikke så ille, hvis det er dette som skal til for å endre adferden.
Så deilig å føle at det funker.
Lykke til videre, hold oss gjerne oppdatert.