Spinoff: Hvem lar du passe barna dine rundt leggetider?

Har dere mange å velge mellom?

Kunne dere ha utsatt leggetidspunktet halvannen time for å fått med dere et viktig møte?



(bill. mrk. Skulle ha vært på foreldremøte i morgen, men har mistet barnevakten og har høy terskel for å spørre relativt ukjente og særlig på så kort varsel)

Mellombror.
Ellers så har jeg et par naboer å velge mellom. Jeg kunne utsatt leggetiden for et viktig møte.

Hvem som helst som har lyst - men det er dessverre så godt som ingen...

Det er vel bare besteforeldrene som legger barna, og jeg ville ikke bedt hvem som helst om å gjøre det. Men å utsette leggingen halvannen time hadde jeg gjort for et viktig møte.

Klart jeg kunne utsatt leggetiden, det er da ikke jordens undergang.

Og alle som ville fikk passe barna mine, så lenge de var til å stole på.

Vi har mange å velge mellom - både besteforeldre, onkel og tante i nærheten. Det ville nok ikke vært noe alternativ å utsette leggingen - Lille Ville vil gjerne legge seg når hun begynner å bli trøtt.

Noen som kjenner ungene eller noen jeg stoler på, uavhengig om de kjenner ungene (men mine unger er 6 og 11 år).

Har aldri vært andre enn besteforeldre som har passet, de andre aktuelle føler jeg har nok med sine egne barn. Men jeg hadde ikke hatt problem med å utsette leggingen halvannen time, nei.

Ingen. Vi har ikke barnevakt resten av døgnet heller, og jeg har baby som ammes på senga.

Derved foreldremøter i barnehagen må mannen gå på, kunne ikke han, måtte det utgått. Han har fått varsel i god tid, og har jo ikke en jobb som innbefatter vakter, så det går det.

Men siden vi vet at vi lever uten barnevakter, så har vi akseptert det. Besteforeldne kan legge Knerten, men de bor en dagsreise unna. Ingen andre enn jeg legger Mikro. Sånn er det bare.

For storebror kunne jeg nok utsatt leggingen, for lillebror er det nok ikke like enkelt. Jeg kunne overlatt leggingen til bestemor, tante/onkel og gudmor, men ikke særlig mange andre.

Utsette en halvtime går, halvannen da sovner de i sofaen.

I utgangspunktet bare besteforeldre, men vi har også et vennepar og ei tante vi kunne spurt i knipe. De skulle uansett reist på det samme møtet, tipper jeg. Jeg ville nok bare utsatt leggetid så lenge dersom jeg visste at eldstemann kunne sove ut om morgenen dagen etter, men jeg har jo bittesmå barn, så det kan hende jeg ville tatt ting mer piano om de var litt eldre.

Søstern min, eller 15-åringen. Kan godt utsette leggetiden - men siden 15-åringen ofte er hjemme så legger hun dem til vanlig tid.

Mine foreldre, mine søsken eller min kjæreste. Guttene er fem og åtte år, men jeg vil at de skal få ha kjente personer rundt seg, pga. mye mareritt og nattangst.

Forresten ville nok Lille Ville latt seg legge av fagpersonell. Da jeg hadde besøk hjemme, ba hun om at "hun jenta" skulle lese for henne på senga. "Jenta" jobber i barnevernet i kommunen, så her går vi etter de kvalifiserte. (Lille Ville kjente henne ikke fra før).

Vi er utrolig heldige, og har mange rundt oss som kan legge ungen. To sett besteforeldre (tror nok til og med farfar hadde gjort det om han måtte), min søster og mann, mannes bror og kone, den gamle dagmammaen og dessuten en av assistentene i barnehagen om det skulle knipe (og det ikke var møte i barnehagen).

Utsatt legging hadde gått fint for en gangs skyld, men jeg tror ikke jeg hadde tatt med toåring på viktig møte, det er hun ikke egna til.

Besteforeldre, tanter og onkler og venner Sønnemannen kjenner og som jeg stoler på.

Å utsette leggetiden en halvtime gjør jeg titt og ofte uten problem, av langt mindre viktige grunner enn møter.

Å utsette leggetid er forresten ikke noe problem. Det gjør vi da på daglig basis.

Nå er det ingen som kan passe den minste, for han fikk diabetes i juni og det er nytt for oss ennå. Størstejenta passet han frem til leggetid for litt siden, men hun ville ikke sette insulin på han, så det ble frem til kveldsmaten var spist og medisinen skulle settes. Bestemor som var den vi tydde til tidligere viser mindre enn ingen forståelse for lave og høye blodsukker og hva som skal/må gjøres, så hun tør vi ikke overlate han til. Vi har hatt flere prater med henne, og hun har observert oss med han mye, men det virker som dette er så vanskelig for henne at det ikke går inn rett og slett.

Heldigvis er vi 2 voksne, og med 2 litt større jenter som kan læres opp slik at de kan hjelpe til litt ihvertfall.

Besteforeldre, tanter og onkler eller gode venner får passe han. Jeg hadde ikke overlatt han til hvem som helst nei.
Utsatt leggetid kunne vi gjort ja, det fungerer helt greit for poden.Nå har vi ikke flust av barnevakter som stiller opp akkurat.