Uttrykket "å ha til salt i grøten"

Hva legger du i uttrykket "å ha til salt i grøten"?
Ja det lurer jeg på i dag. Hva kan ligge i dette uttrykket, og hva slags opphav kan det ha? Var salt dyrt før i tiden? Salt kan man jo lage selv av sjøvann.

I det begrepet legger jeg at man har nok penger til å dekke alle utgifter, og enda ha litt til ting man strengt tatt ikke "trenger".
Salt var ganske dyrt før tror jeg?

Eg kan ikkje så mykje om salt, men det å skaffe salt av sjøvatn er ein ganske omstendelig prosess. Du skal koke temmelig mange liter i temmelig lang tid for å få nokre saltkorn. Tippar eg da.

Salt var luksusvare før. Det engelske "salary", og vårt ord "salær" (lønning) kjem av ordet salt, fordi folk blei betalt i salt...

http://no.wikipedia.org/wiki/Salt

Norske forhold:

I Norge, hvor det har vært få saltkilder å øse av, har salt fra tidligste tider av vært framstilt av sjøvann som er dampet ut over bål. Slik saltbrenning har foregått nær sagt alle steder langs norskekysten – jfr stedsnavn som Saltkopp, Saltnes osv.
På 1600-tallet var det større saltverk i Trondheimsfjorden, ved Bergen og ved Langesund, og mindre sikkert mange flere steder. Men det største ble bygget fra 1739 og utover på Vallø ved Tønsberg. Her graderte man sjøvannet i store graderhus, vind og varme fikk noe av vannet til å fordampe slik at saltlaken hadde en høyere saltgehalt før man hadde det over i store kar for oppvarming og videre fordamping av vannet. Produksjon av salt på Vallø foregikk fra omtrent 1743 til 1853, altså i ca hundre år.