Er du morgengretten?

Om jeg er morgengretten avhenger av hvor mye søvn jeg har fått. Jo mindre søvn jo større monster om morgenen. Nok søvn å jeg er helt OK, ikke gretten og ikke glad.

Man kan vel ikke si jeg kvitrer nei. Våkner vel ikke skikkelig før jeg sitter på banen med kaffe'n og boken min, og er vanligvis blid når jeg kommer på kontoret. Men ungene bør helst være medgjørlige frem til jeg i det minste har fått på meg krigsmalingen.

Jeg står opp og begynner dagen med et smil
A menneske,liker morgenen.

Noba skrev:

Jeg er trøtt! Og treg. Jeg orker ikke å skravle og vil helst bare få sulle for meg selv. Jeg er ikke grinete i utgangspunktet, men har definitivt kortere lunte enn ellers, så det skal ikke så mye til før jeg vippes av pinnen.

Akkurat sånn er det, ja.

Jeg er skikkelig morgengretten - ingen filtre. Men det går over så snart jeg har fått i meg litt kaffe og frokost.

Jeg er hverken glad eller sint, men ikke alltid trøtt... Jeg er om morgenen som jeg er resten av dagen.

Jeg er ikke morgengretten men trøtt.

Jeg står ikke opp og synger av glede, men det jeg gjør jeg ikke på noe tidspunkt. Jeg er som regel litt trøtt, men våkner fort og er verken sur eller sint.

Jeg er ikke morgengretten, men du trenger da for helvete ikke være så glad.

Dropp banninga så har du meg !

Det er en grunn til at jeg jobber om kvelden

Jeg spretter opp og synger en av grandiosasangene av full hals.

Er ikke langt unna sannheten, i allefall!

Jeg er ikke morgengretten, bare trøtt.
får jeg sove uten å bli vekt er jeg smørblid så fort jeg våkner. 😀

Jeg sprudler ikke akkurat...

Redningen er en halv time for meg selv med en dusj og 2 krus kaffe før jeg vekker resten av familien. Mannen er hakket verre enn meg, så vi snakker ikke med hverandre mer enn vi må om morgenen. Et kyss og "kjør forsiktig, ha en fin dag" holder lenge.

Jeg er utrolig morragretten, nåde dem som prøver å prate til meg før jeg har kommet over den verste ettervirkningen etter nattens koma.
Jeg hater blide mennesker om morgenen, og hvis de i tillegg ber meg om å gjøre noe for dem kan det omtrent svartne helt.
*utilregnelig i gjerningsøyeblikket*

Jeg kan være utrolig trett når jeg ligger i sengen, men så fort jeg har kommet meg opp er det over. Jeg finnes ikke gretten om morgenen, og har store problemer med mennesker som er det. Da snakker jeg ikke om den tause la meg være i fred-typen, men de som er utagerende morgengretne.

Dem er det heldigvis langt mellom, men jeg har vokst opp med en slik, og hadde en overordnet av typen.

Nå har vi bare hatt Ulrikke i litt over 14 dager, og det under skjerpede omstendigheter, så det er for tidlig å trekke konklusjoner. Men jeg ser med en viss bekymring på at hun har tendenser i den retning. Heldigvis er det over i samme øyeblikk som hun settes til matbordet. Å innta frokosten i pysj ble derfor ganske raskt en rutine etter at vi kom hjem.

Jeg er morgenblid, også før dusj og kaffe. Jeg synger og koser med ungene, og en ganske motvillig mann. Er tålmodig og hyggelig med alle, tåler mas og somling og klager. Sant. Om kvelden, derimot, når mannen blomstrer opp, sitter jeg i sofaen og surmuler, og er misfornøyd med alt og gruer meg til morgendagen..

Først tenkte jeg at det er dumt at vi er så forskjellige, for en av oss er jo nesten alltid litt muggen. Men nå har jeg skjønt at det er veldig praktisk at en av oss alltid er på topp.

Jeg er trøtt og blid om morran. Men alle jeg bor sammen med er trøtte og sure om morran, så det er egentlig litt slitsomt å være den eneste bilde og positive.

Meget sjelden sur om morgenen.
Når jeg først er våkener jeg i gang. Både smil og skravla.
Mannen er nok litt mer sånn stille og trenger tid for seg selv.

Selv om jeg ikke nødvendigvis våkner med et smil, så er jeg iallefall ikke sur.

Det har ingen hensikt å snakke til meg før jeg har fått i meg en kopp kaffe, i hvert fall. 😮

Jeg er VELDIG sur om morgenen.
Lunta er definitivt brent opp i løpet av natta.
Mas om morgenen er det som gjør meg surest.
Jeg vet jeg er sur, men klarer ikke gjøre noe med det. Det føles litt som å være premenstruell hver morgen.

Hvis jeg har vært på nattevakt så er jeg sur når jeg våkner om ettermiddagen også.