Å ta vare på venner …

Selv om hverdagen er travel så prøver jeg å ha masse kontakt med mine venner.
Min aller beste venninne har jeg hatt hele mitt liv (vi var naboer og er født med 3 ukers mellomrom). Hun har nå tre barn som er nesten jevnaldrende med mine og vi treffes ofte. Vi feirer nyttår og 17 mai samme, har reist på ferie og hytteturer sammen, vi går i barnas bursdager og ellers på besøk med jevne mellomrom. Venninnen min og jeg har også flere felles venninner som vi treffes hos.
Ellers så er vi 7 venninner fra barneskolen som har fast treff 4 ganger i året. Så har jeg to "syforeninger/klubb" som jeg går fast i hver 3-4 uke. Så treffer jeg gjengen jeg delte rom med på barsel da jeg fikk eldste fast 4 ganger i året. Går også i barselgruppe med eldste ca 1 gang per mnd. Mellomste sin barselgruppe treffes også enda. Da har vi treff annenhver gang med og annenhver gang uten unger.
Har også treff sammen med tre andre jeg traff da jeg fikk minsten. Vi hadde alle barn på nyfødtavdelingen. Vi traff hverandre jevnlig da vi var i permisjon, men nå prøver vi å få til en 4-6 treff i året i allefall.
Og en annen venninne har jeg felles strikke/hekle interesse med. Så vi treffes gjerne på sparket en og annen kveld og strikker og babler.
Vi prøver også å treffe venner/finne på noe sammen med venner og barna deres i helgene .
(noen som synes jeg er sosial .......ja jeg er det)

Wow,Senna - jeg er imponert! Du er jammen god til å både få kontakt og å holde kontakten

Jeg treffer noen venninner sammen med barna våre (og mennene...). Vi drar på ferier sammen, søndagsturer, feirer nytårsaften sammen osv osv. En gang i blant tar vi oss en cafekveld, eller en vennekveld uten barn
Noen venninner har blitt mere bekjente etterhvert, og dem holder jeg kontakt med via sms og mail. Treffes et par ganger i året, og det er alltid kjekt. Har en hektisk hverdag, og har rett og slett slanket venneflokken litt de siste årene. Velger å prioritere dem som er hjertet nærmest....

Jeg er en veldig dårlig venninne. Ikke svarer jeg på epost, og ikke på sms. Ikke er det bestandig jeg tar telefonen om den ringer heller. Jeg er kjip. :innser:

Susse skrev:

Det med å huske bursdager og barnas bursdager er jeg god på, for pakker kan sendes til nesten allle døgnets tider.
SMSene øses ut de også, det er det å få tid sammen jeg savner mest tror jeg.

Samme her.

Vi har klubb, faste datoer som vi virkelig prøver å prioritere.

Fluke skrev:

Jeg er en veldig dårlig venninne. Ikke svarer jeg på epost, og ikke på sms. Ikke er det bestandig jeg tar telefonen om den ringer heller. Jeg er kjip. :innser:

Men de fortsetter å ringe?🙄

Myrsnipa skrev:

Et tips er å gjøre ting sammen med venner OG barn. Turer, svømmehall, kino osv.
.

Ja den som hadde venner med barn...

Når vi fikk turbo så slet jeg veldig med et par venninner. Som ikke skjønnte at jeg ikke bare kunne levne turbo hjemme om kvelden å dra på eks kafe å ta en brus. Og ble sur når jeg ble spurt lørdag formidag om jeg skulle være med på fest. Å jeg svarte nei, for kunne ikke levne turbo hjemme alene...Å finne barnevakt på 3 timers varsel er ikke bare bare.

Men nå har venninnene mine vokst 😉 hehe og skjønnt dette bedre at ting må plannlegges litt, spes når man er gift med en mann som jobber skift...
Mange ganger så kommer mine venninner hit om eks kvelden å vi skravle og sånt. Eller jeg drar ut en tur om mann er hjemme. Er heldig å har min bestevenninne og turbo sin gudmor 40 meter oppe i veien her , når hun ikke er i trheim å studerer.

Nå i graviditeten har det blitt lite vennepleing, men kommer sterkere tilbake når jeg klarer å gå å være ute blandt folk. Hehe

Har en kompis som venter barn med dama nå i disse tider så ser frem til å ha en ny venninne som jeg kan trille turer med til våren og sånt.

Ellers så har de fleste vennene mine msn så holder kontakten der eller på sms.
Mange av de bor på andre plasser, som studerer eller jobber.:(

Det er et veldig godt spørsmål.

Jeg prøver så godt jeg kan, i forhold til livet, mann, barn og jobb. Da jeg var høygravid flytta vi til et nytt sted (her vi bor nå). Så i løpet av barseltida brukte jeg litt energi på å bygge opp et nytt nettverk. Vi har slags barselklubb som har små født innen samme året som har klubb en gang i måneden. Som tilflytter er jeg veldig takknemlig for at denne gjengen fortsatt treffes. Det er jo ikke så stort her så vi treffes gjerne i andre sammenhenger også. Og da som foreslått over her: i akebakken, foran barne tv eller på kafé en lørdags formiddag.

Det første året her var det litt slitsomt å ha urolig baby og samtidig måtte være den som tok kontakt og risikerte avlsag på grunn av de andres travle hverdag/mye familie og andre venner med avtaler. Men nå ser jeg at innsatsen betaler seg. Heldigvis, har følt meg som ei maskjerring til tider.

Fra studietida i Bergen har vi også mange venner som vi tar kontakt med når vi nærmer oss ei bergenshelg for svigersbesøk. Vi er superheldige og har nesten alltid garantert barnevakt. Disse helgene blir dermed kombinert venne og kjæresteforpleining.

Det samme gjør jeg når jeg en litt sjeldnere gang er hjemme i Trondheim, men nå er det ikke så mange av barndomsvennene mine som bor der heller lenger. Jeg gir gjerne beskjed ei uke i forveien om av vi kommer opp, først til mølla får best trefftid. Dessverre rekker jeg ikke over alle jeg ønsker å treffe på ei kort helg, og famile blir selvfølgelig prioritert (selv om det noenganger kan blir litt sånn plikt...).

Sånn i det daglige er jeg en racer på msn, kan ta fem minutter småprat på jobb. Er ikke så god på sms, men enkelte utvalgte får en lang telefon med ujevne mellomrom. Gjerne når jeg tar meg litt sammen. Det er ikke alle som er like flinke til å ta den samme telefonen tilbake, men jeg vet at de setter pris på kontakten uansett.

Øh, ja dette har jeg tydeligvis tenkt litt på.

Ole Brumm skrev:

Det er jeg forferdelig dårlig til.
Kommer aldri på å ringe eller sende sms jeg.
Men inviterer på besøk og sånn når jeg er i nærheten.
Bør absolutt bli mye flinkere til å ha kontakt med de,
men når de fleste bor "langtvekkistan" så blir det litt styr.

Det er jammen ikke enkelt.
Jeg har mange venner på andre kanter av landet, men jeg prøver å huske å sende en SMS i ny og ne, forsøker å få til treff når vi er i nærheten av hverandre og alt det der.

Til sommerens store happening blir det forhåpentligvis mange som kommer, gleder meg til det!

Pastill skrev:

Men de fortsetter å ringe?🙄

Ja, det er rart med det. Jeg er sikkert skikkelig hyggelig når de først får fatt i meg. 😉

Vi er fem jenter som prøver å treffes siste onsdagen i måneden. Enten hjemme hos hverandre eller så møtes vi ute og spiser + skravler.
Har ei venninnne rett i nærheten og vi prøver å møtes ihvertfall 1 dag i uka for å gå tur ellers så sender vi ofte sms da.(er med på onsdagstreffet i gang i mnd)
Har enda ei venninne som bor ikke så langt unna, vi møtes ikke så ofte kanskje 1-2 ganger utenom onsdagstreffet i mnd. Men sender ofte sms da.
De andre venninnene holder jeg jevnlig kontakt med enten på sms eller på msn og treffes ca annenhver mnd.
Prøver å være flink til å opprettholde kontakten med vennene selv om hverdagen er ganske hektisk. 😉

Jeg inviterer ofte venner til middag, og på søndager inviterer jeg venner til meg for å se "åndenes makt" for jeg har ikke nerver til å se det alene.

Drar ofte med meg ungen på besøk til andre, men skjønner at det kanskje er litt mer pes når man har 3 stk...

Det kommer litt an på. Vi treffes ofte på kveldene, besøk hos hverandre, går turer, drar på trening eller på kafe. Vi ringes, sender sms og slikt. det er klart at tiden ikke strekker til slik som før, men legger man godviljen til så får man til det meste. Noen prioriterer jeg mer enn andre.