Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

Avdelingsoverlege Johan T. Hazekamp ved Volvat medisinske senter hjelper kvinner som sliter med å få barn.

– Både i Finland og i Nederland har de drevet med surrogatmødre i mange år. Der har de alltid gjort på en ikke-kommersiell måte. Surrogatmødre har gjort det for å hjelpe par, forklarer Hazekamp til NRK.

Legen sier grunnlaget for behandlingen alltid har vært rent medisinsk. Et eksempel er hvis kvinnen har mistet en livmor eller er født uten livmor, men har eggstokker.

Finland har senere forbudt surrogatmorskap, mens det i Nederland er opprettet to klinikker for formålet. Nå jobber Hazakamp for at praksisen skal bli lovlig også i Norge.

– En grunn til at dette ikke er lov i Norge, er at dette er en følelsessak. Men politikerne kan ikke løse en så alvorlig sak basert på magefølelsen, mener legen.



Ønsker å bli surrogatmor i Norge

Jeg skjønner ikke at dette skal være ulovlig altså. Ja, jeg synes det skal være lov, helt og holdent. Under ordnede, gode forhold for alle parter.

Det er da lov i Norge. Det spørs helt hvordan man gjør det.

Men ja, Hazekamp har helt rett i at det bør legges til rette for gestationelle surrogater slik at de som ønsker å hjelpes, og å hjelpe, på den måten kan gjøre det i trygge omgivelser.

Enig med Iset.

Ja, hvorfor ikke. Med klare retningslinjer, lover og regler, klarer jeg ikke å se at dette skal være så veldig problematisk.

I utgangspunktet ser også jeg det gode i dette, under forutsetning selvfølgelig av klare regler og retningslinjer.

Men, som med alle ting, er det alltid de som omgår slikt. Jeg er redd for at en legalisering vil kunne føre til en aksept for dette, som igjen kan gi rom for et "under-bordet" marked for de som ikke helt oppfyller krav eller vilkår stilt for å få dette gjort på den "riktige" måten. Salg av evnen til å bære fram barn? Har du ikke annen mulighet til å skaffe penger, hvorfor ikke? Hvem skal bestemme hvem som får bli surrogatmor, eller hvem som får benytte seg av det? Hvor skal man dra grensen? Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Å få barn i Norge i dag er for å si det litt flåsete "åpent for alle". Staten kan ikke på forhånd gå inn og si "nei, vi finner ikke at dere er skikket for barn"...Hvordan kan man da si at "fordi du mangler livmor, kan vi foreta en vurdering av dere, og dere får ikke få barn sammen..."

Ble litt rotete, beklager, egentlig skriver jeg innleveringsoppgave om historie...

Tro meg, det er lite under bordet marked her. Foreldre gjør omtrent hva som helst for at ting skal foregå med lovlige rammer. De blakker seg gjerne totalt i USA fremfor å gjøre det billig i Ukraina.

Dessuten kan det ikke sammenlignes med adopsjon. Mange får ikke adoptere for enkle ting som et halvt år over cut off, depresjon for femten år siden og mye annet. Det er mangel på adoptivbarn og giverlandene har strenge, strenge regler.

Når det er snakk om surrogati i lovlige former, med alt det som følger, så er det flere psykologkonsultasjoner for både foreldre og surrogatmor før det blir gitt aksept at de får benytte seg av en klinikk. I USA er det vanlig med mmpi (?), men samtidig er det der også lovlig å gå utenom byråene. En legalisering i Norge vil nok ikke tillate at man går utenom offentligheten, vil jeg tro.

Jeg tenker det samme som Sitron.
Det vil nok bli ganske så klare rammer om dette blir lovlig i Norge.

Jeg er for et slik forslag. Ser ingen grunn til at det ikke skal være ok, hverken av emosjonelle praktiske eller økonomiske grunner.

Høst skrev:

Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Jeg synes ikke vi skal stille adopsjon og surrogatsvangerskap opp mot hverandre, det er i praksis ikke nødvendigvis et substitutt for hverandre. Først og fremst så vil kvinner som ikke kan bære frem barn selv veldig ofte ikke kvalifisere for adopsjon. At man mangler livmor er typisk et resultat av sykdom, som kreft. Da er det vanskelig å bli godkjent som adoptivforelder.

Second, adopsjon begynner å bli svært vanskelig. Det er ikke nok barn, og man er nå oppe i 4-5 års ventetid. Det betyr både at det er en tilnærmet umenneskelig ventetid som er svært tøff for ufrivillig barnløse, samt at ventetiden gjør at det begynner å bli umulig å få mer enn ett barn.

Third, ikke alle mennesker ønsker å ta seg av et fremmed barn. De ønsker biologisk egne barn. Jeg synes ikke man skal behandle det som en dårlig egenskap, det er ganske naturlig å ønske det. (Selv om det er lett å bli provosert av at folk sier det. Jeg blir også det.)

Anyways, det var en spin off. Jeg er tilhenger av å tillate surrogati i Norge. Det benyttes jo allerede blant en rekke nordmenn, men da i det skjulte og i utlandet. Jeg vil heller lage system for å gjøre det til en ryddig prosess her til lands. Det har eksistert lenge i USA, og det ser ikke ut til å være særlig betenkelig i forhold til utnytting av fattige. Lovreguleringer i forhold til betaling, erstatninger osv har gjort det til en rimelig ryddig prosess, og det ser ut til å finnes svært mange kvinner som opplever det som en meningsfull jobb å bære frem barn. Jeg er dog mer skeptisk til at vestlige par reiser til India for å utføre surrogatsvangerskap, hvor jeg antar sannsynligheten for at man utnytter fattige øker betydelig.

I Vesten så er jo et av aspektene fra byråer at man ikke bruker surrogati som noe å leve på. Det vil si at man må generelt ha ordnede økonomiske forhold, man blir nemlig ikke rik på det.

Jeg stiller meg bare bak røkla og er enig jeg.
Sitron sier det meste så bra her at jeg kunne sikkert kopiert alle hennes svar og sagt meg enig.

Jeg er også enig med Sitron.
Jeg tror at det ville blitt veldig ryddige rammer rundt det hele her i Norge om det ble ordnet et system for det.

Palmen skrev:

Jeg er for et slik forslag. Ser ingen grunn til at det ikke skal være ok, hverken av emosjonelle, praktiske eller økonomiske grunner.

Ja det bør være lov.

Enig med Sitron.

Ja, det synes jeg. Grunnene er nevnt alt.

Dét og eggdonasjon.

shute skrev:

Ja, det synes jeg. Grunnene er nevnt alt.

Dét og eggdonasjon.

Jepp!

Ja, jeg synes helt klart det burde vært lov. Jeg hadde faktisk en diskusjon o dette med noen venner her om dagen, de kan ikke få barn fordi hun er født uten livmor.

Jeg synes det burde være lov. Man får gi bort friske organer til syke slektninger, man burde få låne bort livmoren til noen man er glad i eller ønsker å hjelpe. Klare retningslinjer for å ivareta alle parter, selvfølgelig. Og det blir helt feil å ikke godta noe fordi det kan gi flere ideen om at en ordning kan misbrukes. Jeg vil tro at de som vil benytte seg av et under-bordet-opplegg gjør det allerede.