Du må nå ha vestlige forfedre for å kunne være dansk

Pelle skrev:

Det offentlige må feks føre opp alle ansatte med foreldre fra ikke vestlige land, av statistiske grunner.

Virkelig? Hvis statistikk er grunnen så burde vel ansatte med foreldre fra vestlige land telles også.

Her har vi et godt eksempel på en sak jeg skjønte at ikke var slik den så ut første sted jeg leste om den, blir oppklart og forklart på FP. Jeg lærer mye her.

Dette er jo en veldig interessant diskusjon egentlig (når jeg bare skjønte hva det faktisk dreide seg om). Og det er jo sånt jeg har lurt på mange ganger.

Ungene mine går på en skole med klassekamerater med alle hudfarger, og det vi erfarer er at hudfargen spiller ekstremt liten rolle for i hvilken grad de er integrert i det norske samfunnet. Foreldrenes oppholdstid i landet virker faktisk også mindre korrelert med integrering enn jeg hadde trodd (utelukkende basert på egne observasjoner). Samtidig skjønner jeg SSB sitt ønske om å kunne tallfeste, men uten at det egentlig har så veldig mange praktiske konsekvenser.

Jeg syns det er problematisk, og den norske praksisen har også vært diskutert, det er ikke slik at alle syns den er peachy uproblematisk, altså. Både fordi det ikke er en hensiktsmessig måte å dele inn folk på, fordi det opprettholder en oss/dem-mentalitet og fordi statistikk misbrukes. Det er ikke snakk om hvis.

Å se på utenlandsfødte forfedre er ikke en hensiktsmessig måte å kategorisere folk på, hvertfall ikke om det skal brukes til noe fornuftig.

Men jeg kan ha forståelse for at offentligheten ønsker å ha en viss kjennskap til etnisitet og fordelingen av dette i forskjellige geografiske enheter. Ikke fordi det alltid er et problem, men fordi dette til en viss grad skaper et behov for enkelte tiltak. Og da er det greit å vite hvor disse tiltakene skal settes inn.

Tjorven skrev:

Men jeg kan ha forståelse for at offentligheten ønsker å ha en viss kjennskap til etnisitet og fordelingen av dette i forskjellige geografiske enheter. Ikke fordi det alltid er et problem, men fordi dette til en viss grad skaper et behov for enkelte tiltak. Og da er det greit å vite hvor disse tiltakene skal settes inn.

Når man kryssjekker slikt med f.eks. utdannelse og økonomi, så ser man at det er faktorer som er sterkere indikatorer på hvor bra det går med deg, enn etnisitet. Når det er sagt, jeg er ikke i mot statistikk. Jeg syns det er greit, for oversiktens skyld, å ha disse statistikkene. Men jeg syns det er fryktelig feil å kategorisere mennesker som er født i Norge eller har en eller to norskfødte foreldre som innvandrere.

Jeg tror det gjøres for å kunne fremlegge statistikk med hensyn til i hvor stor grad visse etniske grupper diskrimineres eller inkluderes i feks arbeidslivet. Hvis ikke hadde det jo blitt mye synsing?

Men jeg ser absolutt problematikken, og synes det er litt flaut å måtte be folk opplyse om dette når vi ansetter.

Det er jeg enig i. Særlig når man erfarer at det egentlig er relativt underordnet i forhold til hvilke komplikasjoner det egentlig innebærer.

Jeg har skrevet det her før og jeg skriver det igjen. Snuppa har ei venninne som ikke kommer ut som norsk på noen statistikker, men hun kom med følgende uttalelse: "Jeg er halvt armensk, halvt svensk og helt norsk". Og det har jentungen helt rett i.

Pelle skrev:

Jeg tror det gjøres for å kunne fremlegge statistikk med hensyn til i hvor stor grad visse etniske grupper diskrimineres eller inkluderes i feks arbeidslivet.

Det gjøres jo ikke bare derfor, statistikk vil alltid brukes enormt mye forskjellig, og ikke alltid det den som laget statikken ønsket. Også kommer det mye an på hva du kaller kategoriene dine. SSB har blitt litt bedre, ved å si "Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre", men sekkebetegnelsen på alle disse er fremdeles "innvandrere". Språk er mye makt. Jeg leste bl.a. en artikkel om hvordan vi omtaler nordmenn som kommer fra andre land i Norge, vs. f.eks. USA. Vi sier norsk-pakistaner, mens i USA vil du være Korean-American. American er det du defineres som, opprinnelse en underkategori. På norsk er det omvendt.

Tallulah skrev:

Det gjøres jo ikke bare derfor, statistikk vil alltid brukes enormt mye forskjellig, og ikke alltid det den som laget statikken ønsket.

Snakker du om min jobb nå?

Pelle skrev:

Snakker du om min jobb nå?

Øh, nei?

Edit Sorry, nå så jeg siste del av innlegget ditt. Jeg trodde du snakket generelt om statistikk.

Nei, det er ikke uproblematisk. Jeg vet hva innvandrerandelen for vår skole er, men jeg vet faktisk ikke hva som ligger i begrepet "innvandrer" og da blir jo andelstallet egentlig ganske irrelevant. (Det funker jo som sammenligningsgrunnlag ettersom de andre skolene måles etter det samme tallet.)

Tallulah skrev:

Det gjøres jo ikke bare derfor, statistikk vil alltid brukes enormt mye forskjellig, og ikke alltid det den som laget statikken ønsket. Også kommer det mye an på hva du kaller kategoriene dine. SSB har blitt litt bedre, ved å si "Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre", men sekkebetegnelsen på alle disse er fremdeles "innvandrere". Språk er mye makt. Jeg leste bl.a. en artikkel om hvordan vi omtaler nordmenn som kommer fra andre land i Norge, vs. f.eks. USA. Vi sier norsk-pakistaner, mens i USA vil du være Korean-American. American er det du defineres som, opprinnelse en underkategori. På norsk er det omvendt.

Du sier det selv, språk er makt. Ja, statistikk kan misbrukes, men det kan også brukes til fornuftige ting. Derfor er det hensiktmessig å føre statistikk, f.eks. for å ha en objektiv oversikt over hvilke grupper som er representert i samfunnet, i ledende posisjoner etc. Fødested, kjønn etc. er egentlig ikke sensitiv informasjon og det bør ikke være kontroversielt å føre statistikk over dette, men det er hvilke betegnelse som settes på som er makten.

Tjorven skrev:

Nei, det er ikke uproblematisk. Jeg vet hva innvandrerandelen for vår skole er, men jeg vet faktisk ikke hva som ligger i begrepet "innvandrer" og da blir jo andelstallet egentlig ganske irrelevant. (Det funker jo som sammenligningsgrunnlag ettersom de andre skolene måles etter det samme tallet.)

Samtidig så blir det fullstendig irrelevant, når det kan være barn fra 2 land, eller 47 ulike land. Innvirkningen på skolehverdagen vil dermed bli ganske forskjellig. Og botid, foreldres utdannelse, hvilke land det er snakk om, om det egentlig er snakk om barn med en norsk og en utenlandsk forelder som er majoriteten, hvor godt de snakker norsk, hvilke opplevelser de har med seg i bagasjen etc. etc. Alt det andre sier egentlig mye mer, enn "innvandrer".

Ja, men et eller annet er det fornuftig å måle på, og jeg er enig i at tallet på innvandrerandel på skolen er delvis relevant i forhold til de utfordringene de kan stå overfor. Og det samme med arbeidstakerstatistikken som Pelle viser til.

Men statistikken har heller aldri gitt inntrykk av å skulle beskrive situasjonen fullstendig.

Tallulah skrev:

Når man kryssjekker slikt med f.eks. utdannelse og økonomi, så ser man at det er faktorer som er sterkere indikatorer på hvor bra det går med deg, enn etnisitet. Når det er sagt, jeg er ikke i mot statistikk. Jeg syns det er greit, for oversiktens skyld, å ha disse statistikkene. Men jeg syns det er fryktelig feil å kategorisere mennesker som er født i Norge eller har en eller to norskfødte foreldre som innvandrere.

Det at utdannelse og økonomi spiller stor rolle har jeg hørt at bare er liberalisters misbruk av statistikk for å oppnå det multikulturelle eldoradomarerittet. Jeg tuller ikke.

Strå skrev:

Det at utdannelse og økonomi spiller stor rolle har jeg hørt at bare er liberalisters misbruk av statistikk for å oppnå det multikulturelle eldoradomarerittet. Jeg tuller ikke.

Det er mulig at du ikke tuller, men jeg skjønner ikke hva du egentlig mener.

Jeg hadde muligens ikke bestått 10.-klasseeksamen i norsk siden jeg ikke forstår begrepet "det multikulturelle eldoradomarerittet".

Tjorven skrev:

Det er mulig at du ikke tuller, men jeg skjønner ikke hva du egentlig mener.

Jeg hadde muligens ikke bestått 10.-klasseeksamen i norsk siden jeg ikke forstår begrepet "det multikulturelle eldoradomarerittet".

Jeg tuller ikke med at jeg har hørt det. Av flere faktisk. Hva som menes med det er jeg ikke i stand til å forstå jeg heller, hvis det er en trøst. Det virker som om avsenderne heller ikke helt forstår hva de mener, de jeg har gått på klingen vedr. utsagnet klarer ikke å vise at de har større forståelse enn en papegøye ville hatt av påstanden.

Men helt seriøst, så mener jeg at korrelasjonen mellom hvordan det går med individer og deres utdanning og økonomi er viktig å være oppmerksom på. Jeg skulle også ønske at det forholdet kom bedre fram eller ble snakket mere om.

Jeg forstår jo likevel usikkerheten i danske adopsjonsforum, for adoptivbarn faller jo litt mellom to stoler her. De er jo ikke født av vestlige foreldre, men har vestlige foreldre.

Cathrine Sandnes skreiv godt om dette i Dagbladet i helga: http://www.dagbladet.no/kultur/ikke-uvanlig-a-forsta-etnisk-nordmann-som-en-penere-mate-a-ordlegge-seg-pa-nar-man-vil-skille-hvite-fra-brune-nordmenn/67100077

Jeg er helt enig i at språk er makt. Samtidig synes jeg det er relevant å vite at det er 20 % barn med ikke-vestlig bakgrunn på mine barns skole, når andre skoler som er blendahvite flagger sine gode prøveresultater høyt. Om noen år er det nok annerledes, da det på de siste trinnene er rundt 50 % ikke-vestlige i enkelte klasser. Og det merkes på miljøet.

Det er også interessant at statistikk viser at ungdom i snitt drikker minst i de bydeler der det er flest med ikke-vestlig bakgrunn, og at dette også gjelder de med vestlig bakgrunn i disse områdene. Slikt ville vi ikke visst om man ikke spurte om bakgrunn.

Selvsagt er foreldres bakgrunn det aller viktigste, men det får jo også være grenser for hva det offentlige skal hente inn av informasjon per default per elev/ansatt. Hva man gjør i en statistisk undersøkelse vil nødvendigvis være noe annet.

Jeg skjønner godt at danske adoptivbarn føler de faller mellom ulike leirer, og at det må avklares. Men slik sakene først ble fremstilt i media, så var det som at danske adoptivbarn ikke lenger var danske. Men så handler det altså om en uttalelse om statistikkføring og at det er ønskelig med en god blanding mellom ikke-vestlig kultur og dansk kultur i boligområder.