Gift deg eller skriv samboeravtale

Polyanna skrev:

Mindy: hvis man skilles i Norge er det bare barna man skal forsørge, ikke en tidligere ektefelle. Bidraget fastsettes på grunnlag av begges inntekt, og av samværsprosent. Enkelt sagt.

Heldigvis. Jeg finner forsørgerbidrag til voksne damer direkte støtende.

Takk, det er som jeg trodde og som jeg har argumentert ut fra. Og jeg er helt enig i ditt "heldigvis". Jeg får bare Google og se om jeg finner noe skriftlig - for jeg blir møtt med "det stemmer ikke!" når jeg sier det.

Forsørgerbidrag måtte være det mest nedverdigende å ende opp med. Jeg kjenner noen som får "husholdningspenger" av mannen her, og synes det er såååå greit, fordi da trenger de ikke å spørre mannen om å få bruke penger. Jeg hadde aldri gått med på livet som expatfrue om det ikke var underforstått at mine penger er dine penger og at jeg ikke trengte å stå til ansvar for hva jeg bruker penger på. Her er jeg økonomisjef i Familien AS, og mannen er arbeidsmauren.

Men fra spøk til alvor. Ønonomisk uavhengighet er viktig for meg, og det var ikke bare enkel å ikke tjene penger lengre, selv om vi alltid har hatt 100% felles økonomi. Men jeg hadde aldri, aldri gått med på å gå hjemme om det hadde vingeklippet meg økonomisk og jeg hadde følt at jeg brukte hans penger og at han måtte godkjenne hva jeg bruker penger på. Aldri!

Jeg diskuterer det samme som alle andre jeg altså.

Neste år skal Drammen være hjemme et års tid i ulønnet permisjon. Grunnen er at vi begge ønsker lang tid hjemme med mikro. Jeg anser det som en selvfølge at far også har rett til å gå hjemme og kose seg med barn like lenge som mor. Ren likestilling. Jeg er villig til å bidra meget betydelig økonomisk for at dette skal la seg gjøre.

Men skal altså det at jeg sier ok til å dra alle utgifter alene pluss spare penger til litt økonomisk frihet til at Drammen skal få like lang permisjon han også brukes til å frata meg huset i et samlivsbrudd? I think not. Heldigvis er Drammen her i heimen helt enig.

Og jeg er enig, jeg også.

Og så lurer jeg litt på om Drammen synes det er helt ok å sitte uten å eie eiendom, det er liksom ikke en situasjon jeg ville satt meg selv i, selv om jeg forstår ditt argument for hvorfor du vil ha det sånn. Men det er fryktelig personlig spørsmål, så du trenger ikke å svare.

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe.

Mindy Macready skrev:

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe.

Men det er jo en viktig del av den samme diskusjonen. Jfr. mitt innlegg om å måtte tvangsforsørge en slubbert lenger opp.

Teofelia skrev:

Men det er jo en viktig del av den samme diskusjonen. Jfr. mitt innlegg om å måtte tvangsforsørge en slubbert lenger opp.

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

:ikke helt sikker på om jeg får fram poenget, som ikke var stort uansett:

Forøvrig helt enig i at man bør være gift eller ha avtale for å sikre seg, og at det blir umulig med et lovverk som gjør at man risikerer å måtte betale bidrag til eller gi halvparten av det man eier noen bare fordi man har bodd sammen. Og vil partneren ikke signere noe slik er det et tegn på a) h*n mener man bør jobbe selv, eller b) h*n har tenkt å snyte deg om dere går fra hverandre. Hvis a) så finn deg en jobb, hvis b) så finn deg en jobb OG en ny partner.

Mindy Macready skrev:

Og jeg er enig, jeg også.

Og så lurer jeg litt på om Drammen synes det er helt ok å sitte uten å eie eiendom, det er liksom ikke en situasjon jeg ville satt meg selv i, selv om jeg forstår ditt argument for hvorfor du vil ha det sånn. Men det er fryktelig personlig spørsmål, så du trenger ikke å svare.

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe.

Han har verdier han altså - han bare har dem ikke i boligen og bilen min. Han syns det er helt ok å ha verdiene sine andre steder enn i boligen vi bor i.

Det er ingen tvil om at de som blir enige om å ha en gående hjemme bør sikre begge økonomisk. Men jeg kan ikke helt se hvorfor man skal juridisk tvangsgifte alle andre for å oppnå noe som er et privat anliggende.

Mindy Macready skrev:

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

:ikke helt sikker på om jeg får fram poenget, som ikke var stort uansett:

Mitt poeng er at når man skiller seg vil som regel den ene mene at den andre har levd et luksusliv på forsørgelsen og bare kost seg, mens den andre vil mene at alt de eier er i all hovedsak tuftet på dennes hjemmetilværelse.

Mindy Macready skrev:

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

Jepp. Det går litt i sirkel, synes jeg.

kie skrev:

Smilefjes: Nå synes jeg du setter opp stråmenn. Jeg snakket ikke om eksempelet ditt. Jeg snakker om at retten bør kunne gå inn og rette opp i det i de tilfellene der det tydelig skjer en urett. At i de individuelle vurderingene også bør kunne vektlegges om "bakkemannskapet" var en viktig forutsetning for opparbeidelsen av formuen. Samtidig som man øker kunnskapen om slike ting blant folk. For jeg er rimelig sikker på at FP ikke nødvendigvis alltid er representativt for hva kvinner vet og forteller hverandre om bl.a. slike ting.

Når var egentlig noe som helst avhengig av at den ene samboeren skal gå hjemme på legd? Uten mulighet til å forsørge seg?

Dette er baksiden av å ha valgt "det som er riktig for meg" og sagt "det er viktigere ting enn penger" en gang i tiden. Når forholdet tar slutt så må man stå for den ubehagelige siden av denne holdningen, for da eier man ingenting annet enn godfølelsen.

Medmindre man altså har sikret seg og laget en avtale som regulerer deling av verdier. Hvilket det er en selvfølge at man gjør dersom man velger å helt bevisst gå inn i et forhold med hundre prosent manko på likestilling. (Papirer i orden øker graden av likestilling.)

Og for ordens skyld - om man nå ender i retten og ikke lenger er enige om at den ene skulle forsørge den andre og likevel dele alt likt - ja, så var man visst ikke enige da. Da kan man ikke komme og si at man har vært enige. Da hadde man ikke endt i retten.

Katta skrev:

Det er ingen tvil om at de som blir enige om å ha en gående hjemme bør sikre begge økonomisk. Men jeg kan ikke helt se hvorfor man skal juridisk tvangsgifte alle andre for å oppnå noe som er et privat anliggende.

Såvidt jeg vet tas saker opp enkeltvis i retten. Og akkurat som bakkemannskapet skulle ha visst ditt og datt, så synes jeg egentlig det kan være greit at de som er villige til å rundlure partneren til å bli med på verdiskapning uten å få glede av den vet at det ikke nødvendigvis er noe man slipper unna med.

kie skrev:

Såvidt jeg vet tas saker opp enkeltvis i retten. Og akkurat som bakkemannskapet skulle ha visst ditt og datt, så synes jeg egentlig det kan være greit at de som er villige til å rundlure partneren til å bli med på verdiskapning uten å få glede av den når de kanskje også skal forsørge ens barn vet at det ikke nødvendigvis er noe man slipper unna med.

Rundluring? Det er da ikke nødvendigvis rundluring fordi man, som det gjerne kalles før skilsmissen, "sørger for at familien kan prioritere de nære verdiene".

kie skrev:

Såvidt jeg vet tas saker opp enkeltvis i retten. Og akkurat som bakkemannskapet skulle ha visst ditt og datt, så synes jeg egentlig det kan være greit at de som er villige til å rundlure partneren til å bli med på verdiskapning uten å få glede av den når de kanskje også skal forsørge ens barn vet at det ikke nødvendigvis er noe man slipper unna med.

Unnskyld meg, men -

Om man går inn i en deal som den andre parten nekter å signere så har man ikke noen deal. Da ordner man enten en signatur for å dokumentere dealen sin eller så innser man at man ikke har noen avtale. Man kan ikke ta rent idiotiske valg helt på egen hånd for så etterpå hevde seg lurt altså.

Jeg tror forøvrig at en del kvinner som havner oppi slike situasjoner slett ikke har hatt noen avtale noensinne. De har bare sett for seg at de eier halvparten uten å gidde å tenke over at de faktisk ikke har betalt fem øre for det de tenker at de eier. Så har de gått hjemme med barna mens de var små og deretter hjemme med potteplantene og føler at de har bidratt minst like mye som han som jobbet ute. Hvilket de virkelig ikke har. Også kommer skilsmissen, kollapset i levestandard og den vonde oppvåkningen. Som de burde tenkt på før - dette er ikke vanskelig tilgjengelig kunnskap.

Om noen kjøper en bil som ikke virker så er ikke det samfunnets ansvar å få den på veien bare fordi vedkommende kjøper ikke kan noe om bil. Om noen roter det til i forholdet sitt mot bedre vitende økonomisk så er det heller ikke samfunnets ansvar.

Om et par er enige i å prioritere ressursene slik at den ene er hjemme og den andre jobber - og virkelig er enige om dette så formaliserer de det.

smilefjes skrev:

Mitt poeng er at når man skiller seg vil som regel den ene mene at den andre har levd et luksusliv på forsørgelsen og bare kost seg, mens den andre vil mene at alt de eier er i all hovedsak tuftet på dennes hjemmetilværelse.

Du taler til en frelst foesamling når det gjelder meg, jeg er fryktlig tilhenger av samboeravtaler og testamenter og alle ting som kan sikre at man slipper å krangle.

kie skrev:

Å herlig. Latterliggjøring. *oppgitt*
Jeg tror jeg sier meg fornøyd med forsøkene på å forklare hva jeg mener og så får du kose deg med stråmennene videre.

Om du skal beskylde folk for å rundlure andre bare fordi de ikke klapper i hendene mens de gir fra seg det de rettmessig eier - så får du tåle litt smileyer i retur når de ikke er verre enn dette. Den var overhodet ikke ondt ment, og jeg beklager at du reagerte såpass kraftig på den.

Mindy Macready skrev:

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. .

Hvorfor tror du det?
Jeg skriver da vitterligen:

Nei, men jeg mener at det bør være rom for å se på enkeltsaker som opplagt er svært urettferdige. Og det kan fort gå begge veier. Partnere som forsørger latmarker og har felleseie feks.

Her er vi i selve kjernen til hvorfor jeg ikke synes kvinner skal gå i jobbe-deltid-og-holde-fortet-på-hjemmebane-fella. I hvertfall ikke før de vet at de kan forsørge seg selv hvis de må. Og jeg skriver kvinner fordi det nesten alltid er kvinner som velger å jobbe mindre og få frigjort mer tid til ikke-lønnet arbeid/egentid/tid til barn/tid til husarbeid/ til å være sosial/hvahar du. Man taper jo på det uansett om man er gift eller samboer. Men mye mer da, hvis man er samboende uten noen avtale om hvordan man fordeler det man eier/hvordan det man bidrar med til forholdet skal verdsettes og eventuelt omsettes til eierandelere i familien/bofellesskapet.

Fordi jeg ikke leser alt like nøye, Floksa.