Gjengen på taket

Kasia skrev:

Fint med lun, god humor fremfor edderkopper som adopterer lopper og er venner med maur i skrekkelige farger.

Heyyy ikke diss krypdyrene da! Husker ikke hva den serien heter i farta, men den er råkul 😀

Skremmern skrev:

Her i huset elsker vi gjengen på taket.

Vi også! Og dialekten har vi et nært og godt forhold til. 😉

Enhjørning skrev:

Jeg får utslett og svettebyger av den enerverende jentungen (Dora altså, ikke snuppa di) og vennene hennes.
Kan det være nødvendig å rope sånn hele tiden!?

Gjengen på taket synes jeg faktisk er ganske morsomt.

Er ikke MIN favoritt nei
Men Hannah løper rundt og sier "Dora min, Dora min" - og er SÅ glad når det starter så 😉

"Huff det liker vi ikke" sier eldste min når det kommer. Tror det er noe med mangel på story. Det handler ikke om noe hun kan relatere seg til.
Hun ser det likevel da, men det er vel mest fordi hun håper på noe annet etterpå.

glitterchick skrev:

Jeg simpelthen ELSKER gjengen på taket! Tøffe rockabilly-Abbe og Tiki-fantasten Lipton som spiller steelgitar er mine yndlinger. Jeg liker subkulturelt barnetv.

Så hjertens enig. Og guttungen digger det også.

Irma skrev:

Gjengen på taket er det eneste programmet poden på 2,5 nekter å se på. Hver gang det viser seg på skjermen sier han: "Meeei, meeeei, vil ikke!". Pappaen synes det er et festlig program. Nå har jeg satt foten ned og sagt at vi dropper gjengen på taket. Har en følelse av at det er noe han er redd for, uten at jeg helt vet hva.

Han er helt sikkert redd for det svarte bustemonsteret - min 2-åring freaker fullstendig ut hver gang han viser seg (og selv mor i huset synes han ser forholdsvis skummel ut...).

Men bortsett fra det, er gjengen på taket superstas her hos oss.

Den trøge østfolddialekten passer jo perfekt til dukkene og handlingen.

Nabbe skrev:

Heyyy ikke diss krypdyrene da! Husker ikke hva den serien heter i farta, men den er råkul 😀

Solflekken.
Grufullt, men guttungen elsker jammen det også.

Vi liker Gjengen på taket. Særlig vi voksne, vil jeg si. Jeg synes bruken av Østfold-dialekt er ustyrtelig morsom.

Noen som så det på barne-tv ikveld?

Pjokk ventet spent på om "han svarte" skulle komme i kveldens episode, fordi han er visst så fryktelig skummel! Og han satt klar til å stikke av, i tilfelle han kom. Eller han skulle gjemme seg bak ryggen min. Jeg var ikke sikker på hvem "han svarte" var, men i kveld kom han jammen meg!

Den svarte, fæle, bustete klumpen med lange skarpe tenner! Stod der og brølte inn i skjermen og gjorde seg så skummel som mulig. Pjokk ble jo redd og lo og hylte om hverandre, og vi voksne var jo der og lo av monsteret i skrekkblandet fryd. Det endte med at pjokken slo av TV, løp på kjøkkenet og lurte på om han skulle tørre å skru på tv'n igjen.
Jaja, også forklarte jeg at det var bare et tullemonster. Og ertet han med at jeg kanskje skulle kjøpe en sånn monsterbamse i bursdagspresang til han, men det var visst uaktuelt.
Syns det er litt morsomt å tulle og le av det som er skummelt.

Men måtte virkelig skjerme vesla på 1 år, hun fikk øye på monsteret også, og var svært forbauset men rakk ikke bli redd.

Episoden handlet om å være redd for spøkelser og monstre, men er usikker på hvor pedagogisk effekt den egentlig hadde. 🙄

Irma skrev:

Gjengen på taket er det eneste programmet poden på 2,5 nekter å se på. Hver gang det viser seg på skjermen sier han: "Meeei, meeeei, vil ikke!".

Da det dukket opp i dag var jeg spent på hvordan han ville reagere. Han var fornøyd, og så hele programmet uten problem. Faren var storfornøyd, for han digger Gjengen på taket.

Vi så i dag. Eivind måtte se sammen med begge vi voksne, fordi "trollet som sier uæææ" var så skummel. Og da fant jeg ut at en av flere grunner til at jeg liker serien, er tempoet. Akkurat passe tempo, ikke for hektisk og de tør å dvele ved scener.

Femåringen vår lo med skrekkblandet fryd av det svarte monsteret. Vi digger serien, både karakterene og dialekten.

Gjengen på taket er favoritt her i huset! (Ok, storesøster er egentlig ikke så ivrig, men jeg og mannen er)

Jeg signerer forøvrig Glitters innlegg i sin helhet. Ja til mer subkultur i barntv.

Jeg elsker dialekten i Gjengen på taket - barndomsminnene røyner på.

Snuppa liker det også. Hun reagerer ikke på troll og monstre. Men Gjengen på taket er den eneste gangen jeg har sett henne gråte av noe hun har sett på tv. Det var noen uker siden da en hadde bursdag og alle lot som de glemte den (de skulle arrangere overraskelsesfest). Da hylte snuppa av full hals, for bursdager er IKKE lov til å glemme.

Tjorven75 skrev:

Jeg elsker dialekten i Gjengen på taket - barndomsminnene røyner på.

Snuppa liker det også. Hun reagerer ikke på troll og monstre. Men Gjengen på taket er den eneste gangen jeg har sett henne gråte av noe hun har sett på tv. Det var noen uker siden da en hadde bursdag og alle lot som de glemte den (de skulle arrangere overraskelsesfest). Da hylte snuppa av full hals, for bursdager er IKKE lov til å glemme.

Åh, jeg har sett den episoden to ganger - og jeg har sippet begge gangene! Sist ble pjokken ganske fortvilet også, men så var det heldigvis happy ending!

Gutten vår på 3 elsker det, spesielt det svarte trollet, som for øvrig var skummel i går! Men det gikk fint 🙂

Ellers elsker han Fraglene og ikke minst Svampebob

Gutten min så gjengen på taket da han var to år. Han hadde mareritt hver natt i ca en måned etterpå. Vi måtte sitte på rommet til han sovnet hver kveld. Så jeg er iallfall ikke særlig begeistret for det programmet. Er heller ikke særlig begeistret for UHu.

Tjorven75 skrev:

Snuppa liker det også. Hun reagerer ikke på troll og monstre. Men Gjengen på taket er den eneste gangen jeg har sett henne gråte av noe hun har sett på tv. Det var noen uker siden da en hadde bursdag og alle lot som de glemte den (de skulle arrangere overraskelsesfest). Da hylte snuppa av full hals, for bursdager er IKKE lov til å glemme.

Samme her. Den unge mannen på 3,5 år liker Gjengen på taket, men han trengte trøst både under og påfølgende natt etter denne episoden.

Og jeg tenkte å finne et bilde av "han svarte" i Gjengen på Taket på nett, men det skulle vise seg å være vanskelig!