Har du uvenner i rl?

Det kommer poll.

Jeg, i min enfoldighet, trodde at voksne mennnesker ikke hadde uvenner. For meg er det en Ricki Lake-problematikk. Jeg ser for meg bitching og buuuuing og hele pakka.
Man har folk man ikke liker så godt og man har folk man ikke tilbringer tid med. Men uvenner?
Har man det?

Nå definerer vi sikkert uvenner på mange forskjellige måter, men dere får svare ut fra deres egen definisjon. Dette er på skravlerommmet, så så veldig høytidelig er det ikke.

Nei. Enig med deg, det er Ricki Lake-problematikk. For meg er det ekstremt lang mellom å ikke komme overens med noen og å være uvenner.

Jeg har ingen uvenner IRL. Derimot har jeg mange gode venner.

Nei, folk jeg ikke vil omgås, fjerner jeg fra livet mitt.

Nei, jeg har ingen. Er jo ikke alle jeg har like god kjemi med men de jeg ikke har så god kjemi med er ikke uvenner heller.

Utrolig viktig poll, kjenner jeg.

Nei, det bruker jeg ikke energien på. Er det noen jeg ikke vil ha omgang med, så kutter jeg dem ut.

Nei. Hadde maaange i fjortistiden, åh herregud så dramatiske vi var. I mitt voksne liv har jeg heldigvis aldri hatt noen og regner ikke med å få noen heller. Har jo selvsagt av og til større eller mindre uoverensstemmelser med folk, men det blir jo ikke akkurat rent uvennskap.

Sitron skrev:

Nei, folk jeg ikke vil omgås, fjerner jeg fra livet mitt.

Si det med litt sånn italienskpreget engelsk, mens du stryker den lille bikkja di over hodet.

Har ingen uvenner, men det er ihvertfall ei jeg kjenner som jeg vil klassifiserer som et jævla stort mehe/nek/dust.
Vi er ikke uvenner, men heller ikke bestiser.

Eller vi har faktisk vært i en disputt engang hvor hun sto og skrek utenfor hos meg til datteren min og et par andre jenter. Da var det like før en catfight. Jeg nøyde meg med å stikke pekefingeren oppi ansiktet hennes og ba henne ta seg sammen. At jeg ikke eksploderte helt er meg et under.

Kirsebær skrev:

Si det med litt sånn italienskpreget engelsk, mens du stryker den lille bikkja di over hodet.

Ja, jeg hadde en uvenn, men vi buuuuet ham ut.

Måtte bare.
Gjør som Sitron. Har man venner som bare gjør livet vanskeligere, kutter man dem ut. Man bruker ikke masse energi på dem.

Selv er jeg selvsagt for blomster og kjærlighet og fred. På min egen kranglete måte, riktig nok, men likevel.
Og hvis jeg først skulle vært uvenn med noen hadde jeg selvsagt valgt en ekstrem Ricki Lake-variant. Hvis ikke hadde det føltes totalt bortkastet.

Nevnte jeg at jeg er syk i dag? Forskjøla vil vel noen kalle det, men for meg er det så syk som jeg blir, så jeg er hjemme og lager meget interessante poller istedet for å dra på jobb.

Nope, ikke egentlig?
Det er noen jeg er bedre venner med enn andre, men jeg føler ikke jeg er uvenn med noen i grunn.

Nei jeg har ingen uvenner. Jeg har fast tro på at man kan få et fungerende forhold til ethvert menneske dersom avstanden er passe. For noen mennesker gjelder det at avstanden er sånn at man kan møtes mange ganger i uken, for andre mennesker fungerer det best om man sees en gang hvert tiår.

Folk jeg ikke liker holder jeg meg unna og jeg har hatt kollegaer som jeg ikke liker på et personlig plan, men man greier jo å ha et greit arbeidsforhold likevel.

Det kan jo forresten være at folk er uvenner med meg, uten at jeg bryr meg katta om dem. Det er nok mer sannsynlig, ja.

Nei, jeg har ikke uvenner. Regner meg som en omgjengelig person og har et godt forhold til mine medmennesker.

rine skrev:

Jeg har ingen uvenner IRL. Derimot har jeg mange gode venner.

Signerer denne.