Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

...

Her er jeg steinhard. De får spise det som blir servert eller vente på neste måltid. De trenger ikke spise de delene av maten de ikke liker (det er sjelden alt ....... potet, ris eller noe grønnsaker går alltids ned hvis de er sultne).

Jeg er i hard kamp med diverse besteforeldre på dette. Svigerfar lager fremdeles tre middager til sine "voksne" barn. Jeg blir gal av å se på det.

Det varierer hva vi gjør. Noen ganger får de rester (om vi har), noen ganger spiser de en skive, noen ganger lager vi noe annet og noen ganger spiser de kun tilbehøret.
Jeg spiser ikke mat jeg ikke liker og det kunne ikke fall meg inn å tvinge ungene til å gjøre det heller. Jeg oppfordrer dem til å smake, og det pleier de å gjøre før de får noe annet. Gå sulten til neste måltid er ikke min form for barneoppdragelse.

En middag hos oss. Vil man ikke ha det som serveres kan man ta en brødskive istedet.

Jeg lager ikke forskjellige middager nei. Men nå vet jeg jo sånn ca. hva eldste liker, og serverer ikke kun mat jeg vet hun ikke liker. Det pleier å være ganske mye forskjellig når jeg lager middag, og da er det alltid noe alle liker. Ingen av mine skal måtte gå sultne, men jeg vil ikke ha noe av "jeg liker ikke ditt og datt, lag ditt og datt til meg", slik som visse folk jeg kjenner har vært til langt oppe i tenårene. Er det ingenting man liker på bordet, får man brødskive eller lignende.

De må nok pent spise det vi har laget eller vente til kveldsmat. Det har også resultert i at de spiser det meste som blir servert, iallefall noe av det som er på tallerken. I tillegg legger jeg alt på tallerken selv om de sier de ikke liker. Så det er skjelden de går sultne fra bordet. Å presse mat i barn er ikke noe vi gjør men oppfordrer veldig til å smake.

Nei. De liker i alle fall noe, og får spise dette noe. Stort sett poteter eller ris. Nå skal det sies at vi har funnet endel retter som sunne og som de liker, så vi velger ofte det.

Lager middager som jeg vet alle spiser.Nå er jeg velsignet med barn som spiser alt fra lutefisk til greske salater.Selvfølgelig skjer det at vi har middager som ikke faller like godt i smak, men de spiser.Jeg lager ikke ny eller flere retter.
Synes jeg de håpefulle har spist litt lite kan det hende at jeg lager en smårett eller varmrett til kveldsmat.Det gjør jeg forresten ofte hvis vi har hatt en litt "lett" middag. (suppe,pannekake etc.)

Jeg lager ikke noe annet, men passer på at det alltid er et eller annet Vesla liker på bordet. Av og til lager jeg alternativer til henne der jeg tar ting hun liker ut av en rett og serverer separat. For eksempel når vi har wok så tar jeg av litt kylling til henne og serverer henne rå grønnsaker i stedet for wokede, jeg lager en pizzaflik uten tomatsaus til henne etc. Hun er litt middagskresen. Jeg var ekstremt kresen som liten og ville nok aldri tvunget noen til å spise noe, så hvis hun sier hun ikke vil ha så slipper hun å spise.

Jeg lager bare én middag, men poden kan velge å ta seg en skive med fiskepålegg f eks. i stedet, noe han er veldig fornøyd med. Han trenger ikke vente til neste måltid, det er ikke for min del han spiser. Jeg tar det ikke personlig om han ikke liker maten jeg har laget. En god skive med sunt pålegg er hederlig alternativ i mine øyne, selv om jeg synes det er galskap å velge brødmat fremfor middag.

Jeg lager middagen, og jeg lager ting jeg vet barna liker, men som også jeg vil ha. Hvis det er noe jeg _vet_ de ikke vil ha i det hele tatt, så spiser jeg heller det når jeg har barnefri, men det er ikke så mye..
Det er som regel noe de kan spise, feks, ris, potetene, grønnsaker e.l. hvis det er noe jeg har laget som ikke faller i smak.
Er vi borte derimot, får de spise det de har, eller gå sulten. Det er jeg beinhard, og jeg synes det er normal folkeskikk.

Det er alltid noe på bordet som faller i smak hos storebror. Ofte er mye gjort bare han begynner å spise. Oppskjærte grønnsaker er en slager. Dersom det er ny mat må han smake før han sier at han ikke liker. Med mindre det er mat han ikke kan spise (for salt mat når han var mindre fks) lager jeg ikke noe annet til han enn det vi spiser.

Poden er ikke veldig vrang, bortsett fra på grønnsaker, og han spiser stort sett det meste av kjøtt og fisk, og liker både pasta, ris, brød og de fleste potetvarianter. Det hender vi lager flere middagsretter sammen, hvis vi enten har lyst på noe selv som vi vet Poden ikke liker (f.eks. fordi det er for sterkt), eller vi f.eks. har rester av noe han liker og lager noe mindre Podevennlig til oss selv. Vi har aldri laget noe nytt til ham fordi han ikke likte maten, det jeg kan huske. Men middagen er dagens siste måltid her i huset, og vi ville ikke latt ham gå sulten til sengs selv om han ikke liker middagen (og selv om han godt kunne finne på å spise bare ris, så vet vi av erfaring at da våkner han gjerne sulten etter et par timer), så vi kunne sikkert funnet på å gi ham brødskiver med makrell eller noe sånt, dersom det skulle være "krise". Hittil har det ikke vært behov for det.

Foreløpig ikke. Storebror er stort sett altetende, problemet er bare at han fint kan bestemme seg for at han ikke liker det han likte for en uke siden og sikkert liker i morgen. Når det gjelder han er erfaringen at når han ikke spiser så er det fordi han ikke er spesielt sulten så da har det liksom ikke noe hensikt å lage noe annet.

Begge mine er kresne, og det har de etter meg, så her blir middagene planlagt slik at det alltid er noe de liker til middag, om så bare tilbehøret faller i smak, så skal alle kunne spise noe av det som blir satt frem. Om de sier at de ikke liker, er det greit, men maten skal fremdeles ligge på tallerkenen, og de får spise det andre de vil ha. Jeg maser ikke på de om mat, og smaking/spising, egen erfaring viser at det virker kun mot sin hensikt, og jeg ønsker at de skal få smake og prøve i sitt eget tempo, ikke etter mas.

Nei jeg lager ikke flere middager. Men vi lager som regel noe vi vet at ungene liker og. Evt får de brødmat.

Vi ha kun en middag. Men vi er heldige, ungene er temmelig altetende. Det eneste de ikke er så glad i er oliven (eldste) og sylteagurk (minste). Helt fra de begynte å spise vanlig mat har de vært vant til å spise det samme som oss, jeg tror det har litt å si. Nesten hver gang vi griller sammen med noen andre er det nærmest forventet at barna skal spise pølser, for eksempel. (For ordens skyld: Jeg er veldig klar over at noer er veldig kresne av natur. Her snakker jeg kun om mine to barn. Som sagt spiser de nesten alt, men om eldste hadde fått velge, hadde hun gjerne levd på grøt, tomatsuppe, pasta og pannekaker tror jeg.)

Her blir det laga ein middag. Men eg passer alltid på at det er minst ein ting med i middagen som eg veit alle liker. Me oppfordrer dei til å smake på ting, men me tvinger dei ikkje til å ete.
Me har unger som er veldig allsidige i kosten heldigvis. Dei eter stort sett det som eg setter på bordet.

Er ikkje noko ekstra mat servering her før kveldsmaten.

Jeg har en unge med matproblemer, og det er fint lite varierende det han spiser. Så ja, jeg lager egen mat til han så lenge det vi spiser ikke er noe av det han spiser. Det blir vel kanskje et par ganger i uka han spiser av "vår" middag.
Men jeg lager opp masse og fryser ned til han, jeg står ikke og lager to middager hver dag.
Og dagen etter laget middag som han spiser (og vi) får han alltid rester. Lager en porsjon og setter i kjøleskapet til dagen etter.
Det er ikke aktuellt å la han vente med og spise til neste måltid, hans særheter i matveien er ikke noe han selv er herre over så her er det mor som må følge den lille for å få i han nok mat.

Enig, Bokormen. Og litt avsporing, men: Jeg blir irritert av kelnere som helt ubedt forteller at de har barnemeny med pølser. Hvis pølser er et alternativ, vil Poden alltid velge det, men dersom vi får muligheten til å selge inn noe annet, vil han gjerne bli ganske entusiastisk overfor både kylling og fisk og annet. (Nå hjelper ikke det så mye etter at han begynte å lese menyene selv, men jeg husker godt hvor dumt jeg syntes det var at kelneren på Ekebergrestauranten fortalte oss to ganger at de hadde pølser som vi kunne bestille til Poden.)