Lange foreldremøter - er det virkelig nødvendig

To timer er helt greit. På halvannen time er det alltid noe vi ikke rekker.

Foreldremøtene på skolen/barnehagen er viktig informasjon, men selvfølgelig blir det mange møter når det også skal være foreldremøter på turn, fotballen, håndballen, dans osv, osv. Men vi velger da møtene på skolen, de andre står faktisk på lista over MÅ IKKE tingene våre, selv om vi har sagt ja til laglederverv.

Min sønn har utrolig flinke lærere! De legger opp til å informere om veldig viktige ting på møtene (som hva barna ihht Kunnskapsløftet skal lære), og selv om jeg er sliten etter en lang dag synes jeg det er matnyttig. Riktignok ergret jeg meg litt over noen grinete foreldre på foreldremøtet forrige uke, men det er helt ok at lærerne trenger et par timer med oss.

Jeg har akkurat avviklet mitt foreldremøte, det var avsatt 1.5 time, og vi brukte ca 1 time. Nå hadde foreldrene det veldig lite travelt med å gå, så vi var der 1.5 time likevel.

Jeg har også vært på mine barns foreldremøter i barnehagen, og begge de møtene varte ca 1 time.

Våre varer minst to timer, men jeg liker dem, jeg. Det er først en god halvtime med info for alle (liten skole, så møtet er for hele skolen), info om styret, introduksjon av alle lærerne, FAU, økonomi og sånt. Så deler vi oss ut i grupper. I år viste klasselærerne oss masse bilder fra skolehverdagen og fortalte en del rundt bildene, og det var både hyggelig og nyttig og veldig sjarmerende.

Og ja, vi har også 10 min pause med kaffe/kaker i den halvannen timen møtet varer.

Lille Ru skrev:

Da må folk slutte å himle med øynene og SI I FRA!

Jeg er lei av folk som bare himler med øyene og snakker bak ryggen på folk, si det heller som det er. Er det ting som kan taes opp på tomannshånd med læreren, så si det. Er det ting for FAU eller klassekontakt, så si det, da vel!

Tro meg, de prøvde mange ganger! Dette var pappaer, så de klarte faktisk si i fra med klar stemme. Men hva annet skulle de gjort? Reist seg og gått, mens pedleder stod ser så godt hun kunne og svare på masse teite spørsmål? Det var jo mye igjen på programmet også...

Vimjer sin møteledelse liker jeg! 🙂

amylin skrev:

Joda, jeg er lærer selv, men jeg må si at selv om mor på foreldremøte er jeg interessert i å høre hva de voksne som ser barnet mitt så mye, har å fortelle. Jeg merker jeg blir litt lei meg når foreldremøter blir ansett som et problem.

Ja, i mitt hode er denne holdningen besynderlige greier. Vel har vi det travelt alle mann, men vi driver vel og vaser bort en del av fritiden vår rett som det er (om det er på surfing, FP, FB, dårlig TV & whatnot) også blir plutselig en halvtime lengre foreldremøte én gang i halvåret et problem?

Når jeg holder foreldremøter så anser jeg det som en service til foreldrene - et godt tilbud om innsyn i barnas skolehverdag, og når jeg sitter som mor på foreldremøte selv, er jeg så glad for å få lov til å være der, høre hva de voksne som er sammen med gutten min i timesvis hver eneste dag har å si samt møte de andre foreldrene.

Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å komme på et slik møte og om en eller annen lærer skulle slumpe til å være litt omstendelig eller en eller annen forelder skulle vise seg å være møteplager, så er jeg temmelig raus med det.

For min del er ikke lengden på foreldremøter i seg selv noe problem. Det som imidlertid er et problem, om det er foreldremøter, andre møter eller selskaper er hvis det drar ut i langdrag uten brukbart innhold. Jeg synes forsåvidt det er greit at foreldre stiller spørsmål også, enkelte spørsmål som gjelder enkeltelever er interessant for flere. Men det hender jo det er noen som tar over hele showet, da ville jeg sette pris på et "nå må vi videre i programmet, kan vi ikke ta en prat etterpå" fra læreren. Vi har vært forskånet fra slike møteplagere egentlig, kanskje fordi vi har kaffepausen til slutt med mulighet til å snakke med læreren ved behov.

Jeg kjenner jeg er veldig på linje med blant annet amylin her. Dette er jo den arenaen der man får informasjon om det barna våre driver med mesteparten av dagen. Der de lærer, bygger vennskap, opplever konflikter, håndterer mobbing, møter sosiale og pedagogiske utfordringer..

Jeg vil høre om det, jeg. Hvordan jobber de mot mobbing? Hvilke utfordringer møter læreren i klasserommet? Hva liker barna å jobbe med? Tanker rundt lekser og oppfølgning hjemme? Tips til å trene på lesing hjemme?

Jeg syns ofte to timer er for lite, jeg.

Og: vennegrupper, foreldre/hjem-samarbeid, lusekampanjer...

Masse, masse å snakke om.

Ærlig talt, to timer per barn for å lære om noe av det viktigste i livet deres, og det er for mye pes? Come on!

Vi holdt et møte i går og jeg syns foreldregruppa vår er så fin! De spør kritisk og engasjert, forventer ikke viss vass og det er deilig å kjenne engasjement! Hvis de kjeder seg så skjuler de det godt. Møtet varte i knappe to timer og var etter min mening fyllt med mye viktig info. Det er noe med å beskrive tankene bak oppbygginga av timplanen og arbeidsplanen, blant annet. Da blir det mye lettere for foreldrene og hjelpe til med lekser når de vet hva som forventes.

Og så skulle jeg ønske at alle foreldre tenkte som Polyanna!

Foreldremøter drar ofte ut hvis det skal velges foreldrerepresentanter til SU eller FAU, da er alle foreldre tyste som østers, og det kan gå en god stund før den stakkaren som allerede har hatt vervet et par år gir seg og stiller til gjenvalg fordi ingen andre orker...

Jeg hadde foreldremøte med foreldrene på min avd i barnehagen for et par dager siden, det var unnagjort på 40 min, men de satt en hel time før det i i plenum for å velge representanter til SU og for generell info om barnehagen...

Jeg signerer Poly over her jeg.
Det er rundt to timer per barn, to ganger i året.

MEN, jeg mener fremdeles at endel foreldre burde lært seg hva en tar opp når.
Foreldremøte er ikke plassen å snakke mye om eget barn.

Alt over halvannen time gir meg kløe. Men da jeg som mamma til en attpåklatt satt på foreldremøte i lag med foresatte til flest førstegangsførsteklassinger, måtte jeg minne meg selv på at jeg sikkert var en like detaljert spørsmålsstiller en gang i verden.

At lærere bruker den første halvtimen til å finne ut av hvordan de skal få uprøvde teknologiske nyvinninger til å fungere, oooooh, da klør det ekstra.

For meg kan det godt vare fire timer også hvis det er så mye informasjon som må gis. Problemet er når det ikke egentlig er så mye informasjon, men mest svada.

Katta skrev:

For meg kan det godt vare fire timer også hvis det er så mye informasjon som må gis. Problemet er når det ikke egentlig er så mye informasjon, men mest svada.

Akkurat, samme mener jeg.

Polyanna skrev:

Og: vennegrupper, foreldre/hjem-samarbeid, lusekampanjer...

Masse, masse å snakke om.

Ærlig talt, to timer per barn for å lære om noe av det viktigste i livet deres, og det er for mye pes? Come on!

Helt enig!

Mitt forrige foreldremøte (som lærer) varte i ca 1 time, og det etter at rektor hadde hatt fellesinformasjon like lenge. Etter 2 timer med møte ble de fleste foreldrene sittende etter møteslutt, der de skravlet og drakk kaffe.

Katta skrev:

For meg kan det godt vare fire timer også hvis det er så mye informasjon som må gis. Problemet er når det ikke egentlig er så mye informasjon, men mest svada.

Mitt poeng også!

Jeg er ikke glad i svadamøter på jobb heller jeg altså.

Blåbær skrev:

Foreldremøte er ikke plassen å snakke mye om eget barn.

Helt enig. Akkurat kommet hjem fra foreldremøte, og det er mye av dette i klassen til storebror.

Ellers synes jeg lærerne er kjempeflinke og er veldig glad for å få en oppdatering.

vimjer skrev:

Jeg synes det er helt greit at foreldre tar opp ting som handler om klassen/trinnet eller noe i skolesituasjonen. Jeg synes forhold som omhandler enkeltelever (som at foreldrene sliter med å få Ole til å gjøre leksene rett etter skoletid, og at han i tillegg har et forferdlig rot i skolesekken sin) ikke er typiske foreldremøtesaker.

Alle spørsmål er da ikke om enkeltbarn fordi de kommer på et foreldremøte. Feks spurte jeg i fjor på møtet om de kunne fortelle hvordan dagene på skolen var lagt opp. Og om de kunne prøve å tenke på at en del foreldre ikke nødvendigvis skjønner hva man skal gjøre når det står i ukebrevet at man skal lydere sammen med barna.