Et møte - møtet

Er det jeg som er gammeldags eller er det min omverden som er gal?

Daglig ser jeg det referert til "møte" når det faktisk er et bestemt møte vi sikter til, i mitt hode burde dette altså vært kalt møtet.

Konkrete eksempler: hva er prosessen i møte - og videre behandling. Dette skal diskuteres i direktørmøte.

Vi er alle enige om at det mangler en -t og at dette ikke går an, ja?

Jeg er enig med deg. Den siste kan kanskje være riktig, hvis man ikke henviser til et spesifikt direktørmøte, men til fenomenet direktørmøte. Som i at dette skal diskuteres i ett eller annet direktørmøte, en eller annen gang.

Palmen skrev:

Konkrete eksempler: hva er prosessen i møte - og videre behandling. Dette skal diskuteres i direktørmøte.

Vi er alle enige om at det mangler en -t og at dette ikke går an, ja?

Og i alle fall det første eksempelet ditt (enig med Adrienne, ser jeg).

Det er verden som er gal. Jeg har sett det samme.

Klart det skal være møtet, ikke møte, i det tilfellet. Jeg ser også ofte det samme.

Det er da grådig irriterende, er det ikke? For å ta dette direktørmøte-møtet, da. Om det beskrives at en sak skal behandles i direktørmøte, så er det faktisk berammet til en bestemt dag, ergo det direktørmøtet der også, uten tvil.

Til og med jeg - som ikke har peiling, reagerer på dette.

Palmen skrev:

Det er da grådig irriterende, er det ikke? For å ta dette direktørmøte-møtet, da. Om det beskrives at en sak skal behandles i direktørmøte, så er det faktisk berammet til en bestemt dag, ergo det direktørmøtet der også, uten tvil.

Er det berammet så er det direktørmøtet, ja.

Jeg tenker at dette er nok et eksempel på forfall i skriftspråket. På linje med særskriving og bruk av apostrof i genitiv.

Kan noen kunne kalle dette utvikling?

Takk, vi er flere!

Palmen skrev:

Konkrete eksempler: hva er prosessen i møtet - og videre behandling. Dette skal diskuteres i direktørmøte/møtet.

Første skal åpenbart være møtet. Det andre kan være begge deler, ut fra om det er ett bestemt direktørmøte eller vilkårlig.

Forfall. Definitivt.

Dette er dessverre en generell trend som jeg ser enormt mye av i elevbesvarelser. De klarer ikke å skille mellom bestemt og ubestemt form av intetkjønnsord fordi t-en i bestemt form er stum muntlig - i hvert fall i dialekten her. (Hvis den ikke er stum i en gitt dialekt vet jeg sannelig ikke hvorfor den blir borte skriftlig.)

-ea- skrev:

Jeg tenker at dette er nok et eksempel på forfall i skriftspråket. På linje med særskriving og bruk av apostrof i genitiv.

Kan noen kunne kalle dette utvikling?

Det kan man sikkert kunne.

Enig i at det er forfall. Dislike!

Stompa skrev:

Dette er dessverre en generell trend som jeg ser enormt mye av i elevbesvarelser. De klarer ikke å skille mellom bestemt og ubestemt form av intetkjønnsord fordi t-en i bestemt form er stum muntlig - i hvert fall i dialekten her. (Hvis den ikke er stum i en gitt dialekt vet jeg sannelig ikke hvorfor den blir borte skriftlig.)

Ja, jeg tror den er stum over hele landet. Kan ikke huske å ha hørt noen andre enn Carl I. Hagen uttale den t-en.

Verden er gal!

Jeg uttaler heller ikke den stumme t-en, men jeg får en annen uttale. Nå har jeg ikke peiling på de faglige termene her, men et møte uttales med lang ø, møtet med litt kortere ø-lyd og en liten sprett på t-en etter ø.

Jeg tror enkelte intetkjønnsord på -e (det er jo ingen problemer med dem som ender på konsonant, sånn som hus, dyr osv.) er mer utsatte enn andre, og det er nok de som ganske ofte forekommer i ubestemt form uten ubestemt artikkel, sånn generelt. "Han skal på møte", og "han sitter i møte" er jo helt normalt. (Hvilke ord som forekommer i ubestemt form uten ubestemt artikkel er for øvrig kjempesuperspennende! )

Fersken skrev:

Jeg uttaler heller ikke den stumme t-en, men jeg får en annen uttale. Nå har jeg ikke peiling på de faglige termene her, men et møte uttales med lang ø, møtet med litt kortere ø-lyd og en liten sprett på t-en etter ø.

Hvilken dialekt snakker vi om her?

Jeg uttaler også møte og møtet forskjellig. Ø-en er lengre i møte, ordet "hopper" litt mer når jeg sier møtet.

Nå begynte jeg å stille meg veldig spørrende til min egen hypotese om at noen intetkjønnsord på -e oftere dropper t-en pga. mye artikkelløs bruk. Sitter på fingrene for å ikke hente et datasett.