«Eh, nei...» svarte jeg, og grubla på hvorfor i all verden Mari som vi ikke kjenner, skulle overnatte hos oss - hun veit ikke hvem vi er. Før jeg rakk si mer, fortsatte mannen: «ja, for han Martin skal overnatte et annet sted, og jeg og hu Lene skal på hyttetur, og hu Mari skal til besteforeldra, men det vil hu nå ikke, så da tenkte jeg...»
«Det går nå dessverre uansett ikke,» svarte jeg, som sant var, «for vi er bortreist i helga,» og så tenkte jeg at det får da være måte på til å være i beit for barnevakter, og at Mari sikkert heller vil til besteforeldrene enn til fremmedfolk.
Vi gikk hvert til vårt, og så møttes vi igjen ved brødkuttemaskina. «Du... jeg har tenkt litt,» sa mannen. «Hu Mari kan jo sove hjemme i huset vårt, så kan bestemor og bestefar komme dit - og så vil kanskje hu Kari - hø hø, Mari og Kari, til å bli forvirra av, men Mari med M og Kari med K, men unsætt... kanskje hu Kari vil komme og overnatte hos oss, ja, om det er greit for deg!?»
Da måtte jeg jo bare: «joda, det hadde nok sikkert vært hyggelig... men nå er nå jeg ikke Kari sin mamma, så...»
Mannen så ut til å ville grave seg ned. «Å Herre Gud! Du er ikke mammaen til hu Kari!? Å Gud - gløm nå alt jeg har sagt - du må jo tro jeg er spinne gal! Å Herre Gud hvor pinlig! Hvem er du mammaen til igjen?»
Vi lo godt begge to og ble enige om at jeg hadde ikke hørt noe som helst om Mari eller Kari og overnatting, og håpa han og Lene fikk en riktig god hyttetur.
Fantastisk!
Ubetalelig.
Takk, det var en god start på dagen å få le av denne!