"Barnepizza"

Jeg synes ungene ble gjort stas på også jeg da; ved å sitte på eget bord og spise favorittmaten ( for de fleste ihvertfall).
Jeg tror heller ikke at de mente det var en straff at de ikke fikk grønnsaker og måtte spise det. Men nå kjenner jeg bare mine egne unger og deres venner.

Og hadde jeg vist at ungene mine var kjempeglad i grønnsaker av ymse slag, hadde jeg selvfølgelig reist meg fra voksenbordet og tilbudt barna mine og de andres grønnsaker fra "voksenbordet". Akkurat som jeg hadde tilbudt barna mat som de de voksne spiste.

Men hvorfor egen "barnemat" Obelix? Liker ikke barn veldig mye forskjellig?

Jeg liker i grunnen ikke såkalte "barnemenyer" jeg. Syns egentlig at de setter unger i bås.

Jeg er for trøtt nå, men her er en tråd om kresne barn:
http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=32721&highlight=kresne+barn

Det blir for enkelt å si at barn ikke blir kresne om foreldrene håndterer det "riktig". Det er godt dokumentert at "kresenhet" er sterkt genetisk betinget (større forskjeller mellom søsken enn mellom eneggede tvillinger i en søskenflokk). Så kan selvsagt foreldrenes oppførsel forverre eller forbedre situasjonen.

Jeg er sikker på at det var et forsøk på å gjøre stas på ungene også, og at alt var gjort i beste mening.

Eg synest ikkje det er så rart at ein tilbyr eigen barnemeny i gitte settingar. Kor mange serverer baccalao eller lutefisk i barnebursdagar liksom?

Polyanna skrev:

Men hvorfor egen "barnemat" Obelix? Liker ikke barn veldig mye forskjellig?

Jo selvfølgelig og det er derfor jeg også sier at jeg hadde selvfølgelig tilbudt "voksenmat" for å høre om de heller ville ha det.

Men at ungene mine hadde fått servert egen mat i selskap hadde jeg ikke brydd meg om altså.

Jeg er ellers enig med deg i at barn ikke skal slippe unna mat de ikke liker.
Her blir det stort sett spist det som blir servert og er de borte på middag er det ingen av de som mukker på å spise ting de egentlig ikke liker.
Vi har alltid praktisert en middag som er lik for alle, liker man ikke det man får, får man spise evt. bare tilbehør eller kjøtt eller fisk eller hva som helst, eller vente til neste måltid.

Jeg har selv to barn. Jenta er kresen og gutten er "altetende". Begge blir tilbudt det samme. Jenta er kresen, men elsker fisk, grønnsaker og mye annet av det som barn "ikke liker".

BonusMor skrev:

Takk, nemlig. Sånn er det her også!
Vår metode har vært at barna spiser det som står på bordet, og når de er sultne nok så spiser de.

Kresenhet er nok en bieffekt av overflodsamfunnet.

Denne metoden hadde fungert mer enn nok med vårt første barn, men ikke med nummer to. Nummer to klarer f. eks. ikke kjøtt - det må i såfall være veldig mørt. Kylling og fisk går greit - men ikke hvis vi har behandlet det for lenge slik at det har blitt tørt. Nummer tre følger ofte nummer to, men liker likevel det meste.

Derfor har jeg vel kommet til at dette er ikke så enkelt og man må se ann hver enkelt unge.

Det der er noe som irriterer meg grønn med bestemoren til Lillemor. Hun gir jenta annen mat enn de voksne konsekvent, med det resultat at det nå er flere ting hun "ikke liker" fordi hun ikke trenger å spise dem der.

Jeg har et småspist og kresent barn, og har for lengst gitt opp "hun spiser når hun er sulten nok" tankegangen. Det fungerer ikke med et barn som da gjerne går dagesvis uten mat. Jeg tror ikke på å ha mat som en slik kampsak.

Vi har slitt med svigermor som kommer med pannekaker selv når menyen inneholder noe hun liker, men med litt fokus på å få servert noe også Mazungen liker til alle har det roet seg.

Når Mazungen har venner på besøk serveres det ofte mat hun liker, og å dekke eget barnebord anser jeg som å gjøre stas på ungene. Å sitte ved bordet i mange timer anså jeg som tortur i min egen barndom og var vel ganske mye eldre enn vanlig før jeg satte pris på det.

Om voksne i selskap får det de anser som god mat og drikke, synes jeg bana skal det samme, og om det er pølse og barnepizza så er det helt greit for meg.

Jeg tenker som Maz at det er forskjell på fest/selskap og hverdag. Her spiser S samme mat som oss nesten alltid, og griller vi får han det vi griller, liker han det ikke får han spise mer av tilbehøret. Det er ikke sånn at han alltid får pølser - men har vi besøk av unger har vi noen alternativer og da har vi gjerne pølser ja. Jeg synes det er hyggelig at alle får noe de liker og selv ser jeg ikke på det å være på besøk som de gangene man skal "triumfe" igjennom at alt skal spises.

DM skrev:

Jeg er sikker på at det var et forsøk på å gjøre stas på ungene også, og at alt var gjort i beste mening.

Signerer, noe som betyr jeg er enig i alt du sier;)

Jeg ville også som nevnt av Obelix reist meg å tilbydt barna grønnsaker og fisk hvis jeg visste dette var favorittmaten. Når det kommer til kresenhet er det jammen vanskelig å forklare. Vår minste er veldig forsiktig med hva hun vil spise (pølser liker hun hvertfall ikke!), mens vår eldste smaker og liker nær sagt alt.

emm skrev:

Signerer, noe som betyr jeg er enig i alt du sier;)

En tvillingsjel.

Du vet dette betyr at du nå offisielt er medlem av "gjengen til DM" ikke sant?

apan skrev:

Jeg tenker som Maz at det er forskjell på fest/selskap og hverdag. Her spiser S samme mat som oss nesten alltid, og griller vi får han det vi griller, liker han det ikke får han spise mer av tilbehøret. Det er ikke sånn at han alltid får pølser - men har vi besøk av unger har vi noen alternativer og da har vi gjerne pølser ja. Jeg synes det er hyggelig at alle får noe de liker og selv ser jeg ikke på det å være på besøk som de gangene man skal "triumfe" igjennom at alt skal spises.

Veldig bra poeng.

BonusMor skrev:

Når det gjelder kommentaren din om at min uttalelse er basert på at jeg har barn som i utgangspunktet ikke er kresne - så kan jeg bare si at du aner ikke hva du snakker om.

Nå var din kommentar til Polyanna, men jeg følte meg sterkt kallet til å kommentere jeg også. Det er godt mulig at dine kresne barn spiser bare de blir sultne nok. Men det er ingen universell regel. Selv har jeg et barn som ikke spiser med mindre han blir svært fristet av noe. Og her snakker vi lange tidsperioder hvor han blir mer og mer slapp, og det kun blir vanskeligere å få i ham mat. Dersom vi tvang gjennom et slikt opplegg du skisserer hadde han nok vært sondematet i dag. Vi lager ofte annen mat til ham, fordi det viktigste er at han faktisk får i seg noe.

Blånn skrev:

På en måte tenker jeg at vertskapet tror de har gjort skikkelig stas på barna også ved å gi dem sitt eget bord og det de oppfatter som barnevennlig mat. 😉

DM skrev:

Jeg er sikker på at det var et forsøk på å gjøre stas på ungene også, og at alt var gjort i beste mening.

Alfa skrev:

Eg synest ikkje det er så rart at ein tilbyr eigen barnemeny i gitte settingar. Kor mange serverer baccalao eller lutefisk i barnebursdagar liksom?

Maz skrev:

Når Mazungen har venner på besøk serveres det ofte mat hun liker, og å dekke eget barnebord anser jeg som å gjøre stas på ungene. Å sitte ved bordet i mange timer anså jeg som tortur i min egen barndom og var vel ganske mye eldre enn vanlig før jeg satte pris på det.

Om voksne i selskap får det de anser som god mat og drikke, synes jeg bana skal det samme, og om det er pølse og barnepizza så er det helt greit for meg.

Her var det så mye godt sagt, at det tåler å bli gjentatt.

Jeg tenker at vertskapet har tenkt å gjøre stas på ungene. Kanskje er pølsepizza en favoritt hos ungene i huset? Mine unger er vant til å spise det samme som oss, og de liker stort sett alt. Jeg opplever likevel at de synes det er stas når vi er i selskap og vertskapet har gjort noe som er "bare" for ungene, feks med tanke på eget bord, egen meny, drikke osv.
Vi voksne har jo drikke som bare er for oss, så ungene synes det er morsomt med feks rødbrus som bare er for barna.

Og ja, jeg tror det er ganske vanlig, og det hender jeg gjør det selv. Det er feks ikke alle unger som liker reker, selv om de voksne elsker det. Skal da festen bli en arena for å understreke at barna skal spise det som blir servert, eller kan man velge andre dager for de kampene?
Alternativet er at de ungene som ikke liker reker kan la være å spise og heller gå uten mat til de er "sultne nok".
Jeg synes ikke fester der foreldre hele tiden benytter anledningen til å demonstrere sine flotte prinsipper ang. mat blir noe særlig hyggelige. ( erfart )

Jeg tenker også at det er forskjell på hverdag og fest, og føler ikke noe stort problem med at de blir servert en slik næringsmessig mangelfull meny en sjelden gang når det er fest.
Da synes jeg det er verre med alle barnemenyene rundt om på restauranter og kafeer, der det stort sett er søplemat fra ende til annen.🙄

Jeg skjønner at barna ble "gjort stas på", men hvorfor er det uten grønnsaker eller god næringsrik mat.

Ang kresne barn, så tror jeg vi skal definere det! Jeg sa jo at barn som har plager av ulike slag er kresne for en grunn, og at det er greit.
Men jeg har vært i mange hjem der barna bare sutrer og sier at de ikke liker, og slipper å smake på, slipper å ha på tallerken eller får spesialbehandling med egen mat. For så å ikke "like" denne maten dagen etter. DET er det jeg mener med kresne barn. At man har en ting eller to man ikke får i seg, det er ikke det det står på.
Du verden så hårsåre man kan bli!!

Er det noen som er hårsåre her?

BonusMor skrev:

Jeg skjønner at barna ble "gjort stas på", men hvorfor er det uten grønnsaker eller god næringsrik mat.

Ang kresne barn, så tror jeg vi skal definere det! Jeg sa jo at barn som har plager av ulike slag er kresne for en grunn, og at det er greit.
Men jeg har vært i mange hjem der barna bare sutrer og sier at de ikke liker, og slipper å smake på, slipper å ha på tallerken eller får spesialbehandling med egen mat. For så å ikke "like" denne maten dagen etter. DET er det jeg mener med kresne barn. At man har en ting eller to man ikke får i seg, det er ikke det det står på.
Du verden så hårsåre man kan bli!!

Snur litt på flisa jeg. Svært så sjølgod og hoverende en kan bli!

Du har vært i hjem men du vet nok ikke alt hva som foregår. Mange velger sine slag, og med gjester i huset er det ikke alle som velger å sloss. Fordomsfullt er vel ordet.

Å få min datter til å smake krever fysisk tvang. Det bruker jeg med medisiner men ikke med mat. Jeg kan love deg vi har "fulgt oppskriftene", men har kommet frem til at det er kontraproduktivt å gjøre mat til en kampsak. Den dagen vi ga opp det store smake-spisefokuset så kom det sakte en del nye ting på repertoaret.