Det motsatte av ammepress!

I lys av "ammepress"-tråden og negative opplevelser...stiller jeg spörsmål om noen som ammet sine barn opplede noe negativt FORDI de ammet?

Jeg husker jeg fikk masse pepper av min (nå:eks-)svigermor, og av div söstre av svigers, inkl svigermors mor.., fordi jeg ammet og altså ikke ga erstattning.
Det var alltid mas om at melken min jo måtte väre for dårlig, eller for lite eller at selv hadde hun gitt mme til sine to barn og det var så greit og at det var jo så trist at hun eller andre ikke fikk flaskemate barnebarna!
Fra 4 måneders alder var det et svare mas om å begynne med gröt, for NÅ måtte det da bli for dårlig stelt med bare pupp... Dessuten ble babyene så forferdelig mammadalte av pupp da gitt! Usjamei!
Jeg ventet med gröt til alle tre var 6 mnd og da også fikk de morsmelk i tillegg. Alle tre ble ammet til de var 18 mnd (og fulgte vektkurven fint), så svigers rev sikkert av seg litt hår de årene hun ble utsatt for sin ammende svigerdatter...

Jeg opplevde ikke noe ammepress i mine ammeperioder, men jeg syntes det var J****G irriterende å bli stilt spörsmål om min "melkekvalitet" til enhver tid!

Noen flere idiotiske varianter andre har opplevd?

Ja, jeg har opplevd mange kommentarer som "det er jo ikke rart han våkner om natten, store gutten må nå få noe mer enn bare melk". 3 mnd gammel. Og "vi ble flasket opp på kumelk alle sammen, og det ble folk av oss"... når jeg er prippen og ikke vil gi kumelk til en liten pjokk som ammes. Og etter han passerte 9 mnd er han selvfølgelig aaaaalt for stor til å ammes lengre. Jaja tenker jeg.

Mamma var hele tiden god på å fortelle meg at det var min egen feil at ungene mine ikke sov natten gjennom, for bare pupp var ikke nok. Jeg vet ikke om hun hadde rett, men jeg ville faktisk amme. Med knerten så sovnet både jeg og ham umiddelbart etterpå, så da var det hele veldig uproblematisk i tillegg. Hun fortalte meg også at jeg godt kunne begynne med fast føde fra ungene var omtrentlig 3 måneder.

Moren min har nok litt spaltet personlighet for jeg vet at hun skrøt veldig til venninnene sine om at jeg var så flink til å amme og hvor bra det var for ungene.

Ja, jeg ammet ham for mye om dagen, for mye om natten, for lenge om gangen, for lenge totalt, og hvem vet hva.

Mye av kritikken kom fra andre mødre, som ikke var like glade i å amme eller ikke fikk det til. Jeg følte de hadde mye å forsvare?

Jeg ble kritisert for at jeg ammet for ofte, og mange føyset av at jeg ikke ville gi ham MME og gå ut med venner fra han var bitteliten. Mange syns også at det var ekkelt at jeg ammet i 19 måneder, og at jeg gjorde det i offentlighet, til tross for at jeg gjorde det veldig diskret. Endel av de andre mødrene på barnsegruppa mi syns jeg heller burde prøve å roe ham med smokk enn med puppen, til tross for at det funket skikkelig dårlig på deres egne barn, som vrælte konstant, mens min var fornøyd og blid.

Nei heldigvis ikke. Nå var jeg en eksepsjonell melkeku da (les: for mye melk og spreng 24-7 i lange perioder), og hadde en utrolig rolig og tilfreds unge som sov hele natta veldig tidlig. Jeg tror ikke det skyldes kun at amminga gikk bra, men jeg tror det var en del andre rundt som tenkte det.

Var ikke mye mas, men svigersfamilien syns det var på tide at vi sluttet da hun var 10mnd gammel. Hun ble ammet til hun var 18mnd.

Lillesøster måtte jeg slutte å amme ved 4 mnd, av andre årsaker.

Jeg har fått veldig mange komentarer, og har flere ganger måttet forsvart hvorfor jeg har valgt å amme så lenge som jeg gjorde.

Ikke så mye når de var spedbarn men nå hører jeg veldig mye negativt fra arbidskolleager for å amme jenta mi på 15,5 mnd. Kjempeslitsomt å hele tiden skulle forsvare hvorfor man velger å opprettholde ammingen også etter at hun fylte 1 år.

Ja det har jeg opplevd fra flere hold med alle tre barna og har like glatt ignorert alt sammen. Litt irriterende til tider men jeg har ikke latt meg påvirke av det, heller latt meg fasineres av at folk gidder å bry seg med det utroligste.

Jeg fikk høre at jeg ammet for mange ganger i løp av en dag. Og personen ville ikke høre på meg når jeg prøvde og fortelle om økedøgn.

Ikke da han var baby, men det er ikke så mange som skjønner at jeg ikke forlengst har avsluttet, han er jo snart 17 mnd gammel. Vel, jeg ammer fortsatt. Men har sluttet å gjøre det "i offentlighet" da, det er stort sett bare ved leggetid og på morgenen (og ehh, stadige tilbakefall på natta...men det er ikke noe jeg forteller til så mange... for da får jeg nok høre det ja...)

Min største kritiker var moren min. For lite melk var gjengangeren. Fra dag 3. Hennes personlige rekord i amming, med to barn, er 14 dager. Kanskje derfor? Ellers fikk jeg samme "fine" kommentar fra eksen som Allium; vi stilte mer likt om vi gikk over til flaske

Ikkje da dei var små, men fekk nokre kommentarar om eg ikkje skulle slutte snart da dei vart litt større. Amma til dei var 2 år. Det var ikkje fra dei næraste eg fekk kommentarar.

Har fått mange kommentarer, ja.

Fra min bestemor da eldste var 9 måneder: "skal du ikke slutte med det der snart" (amminga)

"Ikke rart han er så stor når du ammer hver 2. time!"

"Ammer du om natta enda? Det må du slutte med!" (når babyen var 6 måneder)

Ellers har jeg med alle tre fått kommentarer på at jeg ammet så ofte. Det gikk 1-2 timer mellom hver gang da barna var babyer. Kommentarene kom fra mødre som ammet hver tredje eller hver fjerde time, og som gjorde alt mulig for å roe babyen i tiden i mellom. Jeg ga pupp til mine babyer når de ble urolige eller søkte etter puppen, men de bysset, smokket osv uten at det hjalp. Men, pupp skulle de ikke gi.

Etter at barna hadde passert 1 år fikk jeg ofte kommentarer om at jeg enda ammet. Gjengangeren var: "har du melk enda?" Akkurat som om man går tom etter ei viss tid.

Jeg ammet alle til cirka et år. Ikke veldig lenge, altså. Jeg fikk ikke høre noe særlig, eller jeg lukket ørene, jeg er flink til det. Noen kommentarer på at jeg gadd, liksom. Ingen maste på MME etter å ha prøvd å gi det selv, samtlige av barna hadde noe voldsomt med styrtgulp hver gang de fikk noe som ikke var helt naturlig føde (MME, kjøpegrøt, ferdigmiddager).

Isbjørn skrev:

"har du melk enda?" Akkurat som om man går tom etter ei viss tid.

Eh ..... dette kunne jeg finne på å spørre om uten å mene noe som helst negativt om amming. Med snuppa gikk jeg nemlig tom da hun begynte å spise mye fast føde. Da hun var 11 måneder ville ikke hun die mer. Det var sikkert flere grunner, men det virket ikke som det var så mye å hente heller.

Med knerten hadde jeg melk helt til jeg valgte å gi meg da han var nærmere 15 måneder.

Jeg hadde en konflikt med ekstremt uproffe sjef om ammepermisjon, og fikk såpass krasse kommentarer (hun irriterte seg villt over at jeg valgte å amme så lenge, og i tllegg ta ut ammeperm til hun var 1,5år). Jeg holdt på å vri huet av dama på et møte som hun tromlet sammen, der hun tydelig trodde hun skulle få tatt rotta på meg o gamme-permen. Men den gang ei.

Jeg er ingen superforsiktig person "alle" velger å kverulerer med, men jeg er dårlig på å ikke irritere meg (lettengasjert til tider ja) når det kommer til idiotuttalelser. Skulle ønske meg litt mer teflon noen ganger.

En av mine venninner som ikke fikk til å amme sne 2 føler jeg også har litt å forsvare, som Niobe hadde en teori om...

Ja, hva er det med dette grøtmaset?
Svigermor har foreslått grøt i nesten en måned nå, og mini er bare 4 måneder.
Ja, jeg ammer ham ofte om dagen, men han sover særdeles godt om natta og legger fint på seg, så jeg stresser ikke.
Det gjør meg aldeles ingenting å amme ofte på dagtid.

Min mor kom med en overrasket kommentar da eldste var 11 mnd og han fikk pupp i påvente av middag: "Holder dere på med det der enda!?"
Jeg og min niese svarte, like overrasket, at ja, han var da ikke engang året gammel ...

Tjorven skrev:

Eh ..... dette kunne jeg finne på å spørre om uten å mene noe som helst negativt om amming. Med snuppa gikk jeg nemlig tom da hun begynte å spise mye fast føde. Da hun var 11 måneder ville ikke hun die mer. Det var sikkert flere grunner, men det virket ikke som det var så mye å hente heller.

Med knerten hadde jeg melk helt til jeg valgte å gi meg da han var nærmere 15 måneder.

Det var flere som spurte. Men, det var mere et overrasket spørsmål enn negativt, altså. Nesten utrolig at jeg frivillig ammet enda.