Fortell meg om speideren

Har null erfaring selv og vil gjerne ha mer info. Jeg er jo veldig glad i å være ute i naturen, og det er noe jeg gjerne vil videreføre til barna. Og jeg kunne godt tenkt meg å vært engasjert selv.

Elsker speideren. Friluftsliv, ansvarliggjøring av barn, aldersblanding, leirer, teltturer og hytteturer.

Flott aktivitet! Har masse gode minner fra mine rundt 12 år i speideren, og syns det er synd ungene her ikke er interesserte.

Storebror har vært med i speideren halvannet år eller så og lillebror har begynt nå. Det er veldig fint. Jeg liker at det er en aktivitet på tvers av både alder og kjønn. Jeg liker også at det er temmelig fritt for konkurranse og prestasjonsjag. Ingen kamper som skal vinnes, tider som skal bedres, graderinger eller annet lignende.
Her har de et fast møtested utendørs hvor de er hele sommerhalvåret og en god del av vinterhalvåret. Når det er veldig kaldt har de lokale innendørs de bruker. De tar forskjellige merker, drar på stolpejakt, leker i skogen og har det gøy. Innimellom har de f.eks. brettspillkveld, filmkveld og annet enkelt og sosialt. Nå som storebror har rykket opp i troppen er det helgeturer til speiderhytta hver måned (tidligere var det en gang i halvåret) så det blir gøy. Han elsker å være der. Det er en stor, men enkel hytte i skogen uten vann og strøm. De plukker kantareller som de steker, spiser lørdagsgodtet sitt samlet rundt bålet om kvelden, har hemmelig jungelseremoni for nye medlemmer og lærer selvfølgelig forskjellige nyttige ting osv. Speideren er virkelig både lærerikt, gøy og sosialt.

Jeg kan jo legge til at hos oss er speideren ganske rimelig (mulig det varierer fra sted til sted?) og krever lite av foreldrene. Når de er på hyttetur må én forelder være hjemmevakt, men det innebærer ikke annet enn at om noe skulle skje så kontakter lederen hjemmevakten som så kontakter foreldrene. I tillegg er det dugnad én gang i året som innebærer vedlikehold av speiderhytta.

Mi eldste har vore i speideren i fem-seks år no og eg er veldig fornøgd med opplegget. Eg har inntrykk av at speideren i vår bydel fungerer litt som ein oppsamlingsplass for dei som ikkje heilt finn seg til rette med diverse lagidrettar som fotball og handball. Veldig stor spredning i personlegdomar og stor aksept for at alle er forskjellige. I speidaren er det plass for alle!
Sjølv om det i utgangspunktet er ei kristen speidargruppe (KFUK/KFUM) får kristendom generelt lite fokus. Og det passar meg bra sidan eg ikkje er kristen og ingen av barna er døpt.
Det krever litt foreldreinnsats sidan det ofte er behov for å ha med ekstra voksne både på dagsturar og overnattingsturar. I alle fall til dei kjem opp i 12-års alderen. Etter det er det ikkje det samme behovet for å ha med voksne. Då 14-åringen var 12 var ho på helgeleir med overnatting i telt uten at det var ansvarlige voksne med i det heile tatt 😱. Dei hadde kun med seg to 16-åringar som hadde ansvar for patruljen. Det var andre voksne tilstede på leiren som var der med patruljar frå andre bydelar, men altså ingen voksne frå vår bydel. Eg tok det som ein selvfølge at det skulle vere med voksne, så eg spurte aldri om det. Heldigvis fekk eg ikkje vite om mangelen på voksne før ho kom heim igjen. Ellers hadde eg antagelig satt meg i bilen med soveposen og insistert på å få vere med. Det gjekk heilt fint! Dei lagde leirplass og kokkelerte med stormkjøkken og primus og hadde ei super helg. Det var riktignok ein "smarting" som bada i sjøen med klærne på uten å ha med klesskift, men han overlevde han også. Og han lærte antageligvis litt av å fryse etterpå. Utrulig kor sjølvstendige dei kan vere om dei berre får sjansen!

Muligheten til å dra på tur uten voksne er det aller beste!!

Det høres veldig bra ut. Jeg elsker jo friluftsliv selv så jeg blir gjerne med på tur.

frukt skrev:

Det høres veldig bra ut. Jeg elsker jo friluftsliv selv så jeg blir gjerne med på tur.

Her er det slik at barna går foran på ventelisten om foreldrene melder seg som ledere. Det er det alltid mangel på. Eldstemann ga seg dessverre på speideren etter den i overkant tøffe vinteren i 2012. Det var et dårlig år å begynne på speideren her, for her hadde de bare møteplass ute. Dårlig timing, for jeg tror egentlig speideren hadde vært midt i blinken for ham.

Lillebror er veldig glad i speideren. Han startet som åtteåring og er fortsatt i full sving. De ansvarliggjøres og lærer masse nyttig.

Niobe skrev:

Her er det slik at barna går foran på ventelisten om foreldrene melder seg som ledere. Det er det alltid mangel på. Eldstemann ga seg dessverre på speideren etter den i overkant tøffe vinteren i 2012. Det var et dårlig år å begynne på speideren her, for her hadde de bare møteplass ute. Dårlig timing, for jeg tror egentlig speideren hadde vært midt i blinken for ham.

Da er det bare å starte å fremsnakke Speidern altså.
Jeg har tenkt å vente til neste skoleår med fritidsaktiviteter. Vi har mer enn nok å holde styr på nå.

Mine barn har gått gradene i byens største speidergruppe, og den er bare helt fantastisk! De er på lange turer hver jul og sommer, og helgeturer ca 1 gang i måneden resten av året. Møtene er en gang i uka, og da har de ofte samlinger ute. Speideren er for alle som liker friluftsliv, og som liker å ta ansvar. Det jeg liker ekstra godt med speideren er at man lærer å lede, og bli ledet!

Hos oss er det minimalt med foreldreforpliktelser. De rekrutterer kun egne ledere innad i rekkene, men siden de er så stor gruppe, så er det ikke mangel på lederemner eller ressurser. Vi foreldre må stille på en dugnad i året, og hjelpe til med frakting av utstyr i forbindelse med de lengste turene. Så med barn i speideren får man en del fritid 🙂

For å få en best mulig start bør man begynne når man går i 2. klasse. Da følger man sitt årskull hele veien. Starter man etter 4. klasse, må man gjennom en aspirantperiode med yngre barn.

Min åtteåring og sjuåring var på sitt første møte forrige uke, der hadde de fått smakebiter på flere aktiviteter, som hinderløype i skogen, kanotur og pinnebrødspising, og sjelden har jeg sett dem så ivrige. Vi får se litt hvordan det går, når de etter hvert skjønner at en skal være med Flokken og den andre med Beverne, men det later til å være full klaff.

Jeg har null erfaring sjøl, men de fleste jeg har hørt med har bare godt å si. Erfaringene er vel omtrent de samme som hos folk over her i tråden, med unntak av én kollega som fnyser av organisert friluftsliv. Alternativet for mine unger er vel omtrentlig ikke noe friluftsliv, så jeg tenker til og med han ser det er en fin løsning for vår del.

Normy skrev:

For å få en best mulig start bør man begynne når man går i 2. klasse. Da følger man sitt årskull hele veien. Starter man etter 4. klasse, må man gjennom en aspirantperiode med yngre barn.

Sånn er det ikke her. De følger sitt årskull uansett når de begynner.

Normy skrev:

For å få en best mulig start bør man begynne når man går i 2. klasse. Da følger man sitt årskull hele veien. Starter man etter 4. klasse, må man gjennom en aspirantperiode med yngre barn.

Sånn er det ikke her heller, og her kan man uansett ikke begynne før 3. klasse. Min gutt begynner på torsdag.

Jeg opplever speideren som en skikkelig fin og inkluderende aktivitet. Alle skal med. Alle får være med. Her må man ikke være med de små hvis man begynner f.eks. som 11-åring, man går inn i gruppe sammen med de man er i alder med.

Speideren er helt toppers. Hvordan det løses og hva som kreves av foreldreinnsats varierer nok litt fra gruppe til gruppe. Min erfaring er at dersom de starter i 2. klasse kan det være fint med litt foreldrestøtte, mens de blir mer selvgående fra 10-11-årsalder. De gangene vi som foreldre har vært med, så blir vi heldigvis aktivisert selv også. Det er lite benkesitting og venting. Og en tur ut i marka er jo uansett ganske deilig.

Her er det delt inn slik at 1. og 2. klasse er bevere, 3. og 4. er i flokken, 5.-10. er i troppen og 16 år+ er rovere. Alle kan begynne rett inn i riktig gruppe med unntak av rovere, der får man ikke begynne hvis man ikke har vært speider tidligere. Det er heller ikke begrenset antall plasser eller ventelister, alle kan bli med.
Her er ikke foreldrene med på hverken møter eller hyttetur/leir, selv ikke med de yngste barna.

Normy skrev:

For å få en best mulig start bør man begynne når man går i 2. klasse. Da følger man sitt årskull hele veien. Starter man etter 4. klasse, må man gjennom en aspirantperiode med yngre barn.

Her begynner man når man begynner i 3. klasse, men det er aldri for sent.

Begge mine er i speideren (yngste nettopp begynt) og det er en super ting. Eldste lærer masse, har gode venner, er ute har det fint.

Jeg er speiderleder i småspeideren (2.-5. klasse). Vi deler dem stort sett opp i grupper hvor 2. og 3. klasse har aktivitet sammen og 4. og 5. klasse har sin egen aktivitet, men det er alltid fellesmomenter også. Det er veldig greit å dele dem litt, for det er en del de yngste skal lære som de eldste kanskje har vært gjennom et par ganger.

Vi er alltid ute, kun 1 eller 2 møter i året er innendørs, så gode klær er viktig. Utover det er utstyrsbehovet svært lite til å begynne med. Man kommer langt med en speiderkniv og lommelykt. Etter hvert blir det overnattingsturer, og da trenger man sovepose, liggeunderlag osv.


Det har tradisjonelt vært lite behov for foreldrehjelp utover litt kjørehjelp og ekstra foreldre med på overnattingstur. Det må muligens revurderes i løpet av høsten ettersom mengden unger øker og et par av våre faste ledere har gitt seg. Vi er opptatt av å ha mange voksne med på møtene, både for tryggheten til ungene men også for at det ikke skal føles som et ork å være speiderleder. Vi har det veldig gøy!