Jeg har hatt hund. Den gikk som regel i bånd og jeg tok opp dritten.
Men noen år senere har jeg hatt gleden av å ha barn som er veldig redd hunder. Da får man se folks hundehold i sitt rette perspektiv. Not!
Som regel forløp situasjonene slik:
Vi er ute og triller i vogn og det kommer en eller annen med en løs hund på gangveien. Junior i vogne stivner og blir redd.
Jeg roper noe ala "Kunne du tatt inn hunden din for ungen min er redd?"
Idioten svarer som regel "Den er så snill så", "Den gjør ham ikke noe", "Han må venne seg til at hunder ikke er farlige" eller ikke svarer i det hele tatt og later som ingenting. Snøft.
Etterhvert forløp situasjonene slik:
Jeg roper "Kan du ta inn hunden din i bånd?"
Ti sekunder senere uansett hvilket svaralternativ som ble benyttet: "Kommer bikkja dit hit bort så sparker jeg den i fillebiter".
Utrolig hvordan de hørte da. Jeg er kjent som gal her hvor jeg bor.
