Jeg er helt på linje med Nenne. Det er folks fordommer som blir utfordret av historien. Ronny og Glenn er på mange måter blitt belastede navn - om ikke helt på høyde med Harry. Alle kjenner en Ronny eller Glenn som aldri kommer til å fullføre skolegangen. Alle kjenner en Ronny eller Glenn som har vært småbøller siden barnehagen. Å pakke historien inn i en sentimental smørje og lesse på med stereotype beskrivelser av tapere, synes jeg fungerer bra, selv om sluttpoenget tilhører kategorien lettvekter.
Hvis man synes denne historien er dårlig, har man langt ned rock bottom.
Ukjent
