Døv 15-åring får kommunisere for første gang

Polyanna skrev:

Det er jo utrolig spennende å tenke på språkutvikling også, for de som ikke har lært hverken å kommunisere eller å lese og skrive. Hvilket "språk" tenker de på, liksom?? Og hvordan klarer hjernen den overgangen til kommunikasjon? Fascinerende!

Det er veldig interessant. Det finnes jo en del data på språkutvikling for (stakkars, stakkars!) barn som har vokst opp uten språkstimulans, og det er ikke uvanlig å regne med at om du ikke blir stimulert i en viss kritisk fase i barndommen, vil du ikke klare å tilegne deg et morsmål i samme grad som barn som får stimulans i denne perioden. Og derfor er det jo direkte kriminelt å ikke gi døve barn tegnspråksopplæring så tidlig som overhodet mulig.

Tegnspråk vs lese på munnen er jo også en diskusjon om "integrering" hvis man skal kalle det det. Skal man la barna leve godt integrert i et "sub"samfunn der de kan kommunisere på helt lik linje med de andre, eller dårligere integrert i storsamfunnet. Jeg leste en hjerteskjærende fortelling om en mor med et barn med såpass lang vei til nærmeste døveskole at det ikke var aktuelt å gå der fullt (men hospiterte der i blant), og hun beskrev forskjell på den jenta som hang stille i utkanten av jenteflokken til vanlig, fikk med seg bruddstykker, ikke forstod humoren, måtte streve og streve i klasserommet, og hvordan hun hadde det på døveskolen der hun var 100% kommuniserende.

Han som delte artikkelen med meg er en slektning som gikk på vanlig skole, slik man ble formant om på den tiden, og som ikke hadde det så bra. Og det gjør det selvsagt ekstra sårt å lese. En annen slektning gikk på døveskole. Hun er dårligere på å lese på leppene enn han andre, selv om hun hører mer, men er utrolig mye mer trygg og komfortabel i sosiale settinger. (Noe som selvsagt kan ha med personlighet å gjøre også.)

Barna til disse to har vært delvis "sosialt hørselshemmede", det vil si at hørselen teknisk sett er god, men siden de er vant til å snakke og bli snakket til med ansikts- og øyenkontakt, gjerne med støtte av tegn, så oppfatter de ikke alltid ting som høres fra utenfor "sonen". Det er også ganske interessant, syns jeg. Jeg tror det har kommet på plass med alderen.

Polyanna skrev:

Tegnspråk vs lese på munnen er jo også en diskusjon om "integrering" hvis man skal kalle det det. Skal man la barna leve godt integrert i et "sub"samfunn der de kan kommunisere på helt lik linje med de andre, eller dårligere integrert i storsamfunnet.

Jeg synes ærlig talt ikke det er noe å diskutere engang. Om det finnes et subsamfunn der barnet kan kommunisere fullverdig, så er det det barnet skal ha. Du kan ikke overvurdere betydningen av å ha et fullverdig språk.

Det er heldig vis ikke noe diskusjon nå som de har rett til undervisning på tegnspråk. Men i de 100årene hvor undervisningen på døveskole neste gikk muntlig fordi de hørende mente det var best at det var sånn. Det endte jo med at mulighetene for å klare seg selv i livet, få en jobb og utvikle seg kognitivt gikk drastisk ned i denne perioden i forhold til fra 1824-1870 når det ble undervist med tegn på døveskolen. Helt utrolig at det tok nesten 100år før de skjønte hva som skjedde, og begynte å snu på det.

Isolde skrev:

Det er heldig vis ikke noe diskusjon nå som de har rett til undervisning på tegnspråk. Men i de 100årene hvor undervisningen på døveskole neste gikk muntlig fordi de hørende mente det var best at det var sånn. Det endte jo med at mulighetene for å klare seg selv i livet, få en jobb og utvikle seg kognitivt gikk drastisk ned i denne perioden i forhold til fra 1824-1870 når det ble undervist med tegn på døveskolen. Helt utrolig at det tok nesten 100år før de skjønte hva som skjedde, og begynte å snu på det.

Det hadde vært en fin verden hvis det hadde vært sant. 🙁

Virkeligheten er at det er PPT som bestemmer hvilke barn som skal få undervisning i og på tegnspråk. Og de anbefaler veldig ofte, med ryggdekning i Statped, at unger som er oppvokst utenfor tegnspråklige familier skal ha opplæring etter de normale læreplanene. Av og til står det noe i sakkyndig og/eller IOP om tegn som støtte, eller tegnspråk som andrespråk, men det er ingen sanksjoner hvis det ikke gjennomføres.

De fleste som slåss for å få opplæring etter §2.6 har en viss hørsel, enten via høreapparat eller CI. Men til og med de helt døve ungene strever med å få den tilretteleggingen de trenger. Hvis det blir så ille at ungen faller etter faglig, eller får beviselige psykiske problemer, kan en klage til fylkesmannen føre fram. Hvis foreldrene klarer å følge opp slik at det hangler og går likevel, blir klagene avslått.

Har hørt at det kan være vanskelig. Statped som jeg har snakket med er veldig bestemt på at der er foreldre som skal ha lov til å velge. At PPT ikke kan bestemme det motsatte men t de ofte prøver seg like vel.

Utrolig slitsomt at det skal være så vanskelig å få hjelpen man har rett på.

Isolde skrev:

Har hørt at det kan være vanskelig. Statped som jeg har snakket med er veldig bestemt på at der er foreldre som skal ha lov til å velge. At PPT ikke kan bestemme det motsatte men t de ofte prøver seg like vel.

Utrolig slitsomt at det skal være så vanskelig å få hjelpen man har rett på.

Statped er ikke enige med seg selv. Offisielt er de positive til tegnspråk, men utover i landet er vi mange som har opplevd å sitte i møter med statped og PPT der vi blir fullstendig overkjørte. Et vanlig budskap er at ungene ikke er gode nok i tegnspråk til å få opplæring i og på tegnspråk. 🙄

Et annet problem er at jeg er litt lunken til at ungen min skal ha opplæring etter læreplanene for døve og tunghørte. Når jeg sammenlignet dem med de vanlige læreplanene var det ganske mye som manglet. På mange området var det store forenklinger. For eksempel vil et tegnspråklig barn bli fritatt for sidemål, de har ikke krav til å produsere like avanserte tekster i norsk og engelsk, de skal ikke kunne navnet på like mange musikkinstrumenter som hørende, osv. Mitt barn har ingen lærevansker, hun trenger bare å få lære på et språk hun kan oppfatte. Hvorfor skal ikke hun få lære (minst) like mye som de andre barna? Så jeg foreslo at hun kunne følge ordinær klasseromsundervisning med tolk, og nå tegnspråkmålene gjennom hjemmearbeid og ekstratimene man får etter §2.6. Men det var visst helt umulig. Helst skulle ungen tas ut til eneundervisning i alle norsk-, engelsk- og musikktimer, mente statped-rådgiveren.

Så prøvde jeg å ringe UDIR. De forsto overhodet ikke spørsmålet, og svarte at man ikke kan fritas for noen av kompetansemålene i læreplanene for hørselshemmede. Jeg sa at jeg ikke ville at hun skulle fritas for noe som helst, vi ønsker at hun skal nå alle kompetansemål i alle læreplaner! Men den problemstillingen var så rar, at det måtte jeg ta gjennom tjenestevei. Dvs. klage til skole, kommune, fylkesmann, sivilombudsmann, og så kunne UDIR se på saken. Da er vel ungen ferdig med skolegangen...

Vi som har hørselshemmede barn opplever veldig ofte at barna blir sett på som mindre intelligente, stakkars funksjonshemmede som må beskyttes, og som ikke kan klare like mye som hørende. Vi skal være glade hvis barna kan fungere i den hørende verden, og slipper å være avhengig av tegnspråk eller andre krykker. S-yrkene er borte (snekker, skredder, setter, skomaker), men det er jaggu ikke lett å nå igjennom med ambisjoner om å bli vitenskapskvinne og oppfinner ennå.

Merker at dere har helt andre kontaktpersoner i statped enn de jeg har kontakt med igjennom studiene. Har hatt 4 forskjellige lærere fra statped vest og alle snakker om problemene du nevner, men som sånn det har vert. De har et veldig positivt syn på hørselshemmede og deres kognitive utvikling. Synd at man ikke møter samme uansett hvilken region man tilhører.