Større risiko for skilsmisse om mannen gjør mer husarbeid?

Det høres litt ut som "Mor Lille er en sten"-argumentasjon. Som mange sier så er det de likestilte som i utgangspunktet skilles oftere enn de mer tradisjonelle, gammeldagse for å kalle det det. Det betyr nok ikke at det er mengen husarbeid mannen gjør som forårsaker skilsmissen, men at ingen av dem er så avhengige av den andre at de blir i et ekteskap som ikke fungerer.

Hvis man kan slenge ut en grovt generaliserende påstand: Det finnes mange steder i Norge der folk lever glade og lykkelige og "enkle" liv. Uten omfattende stimulering fra vanskelige bøker eller reiser utenom charter eller aviser utenfor VG eller utdannelse eller annen yrkeserfaring enn den foreldrene før deg hadde. Det finnes sikkert ulykkelige mennesker der også, som blir i et ekteskap fordi de ikke har mulighet til å stikke av, men det er jo også et liv med mindre "hva er meningen med dette, skal ikke livet inneholde mer, jeg blir ikke nok stimulert i dette ekteskapet, hvorfor er jeg ikke lykkeligere" og mindre "romantikk oppstår på konferansehotell" og mindre alkohol i jobbsammenheng og et mindre miljø med færre muligheter for å treffe "nye og spennende" mennesker. Et enklere liv, rett og slett.

(Dette høres veldig nedvurderende ut, og jeg mener på ingen måte at dette er gjengs for "distriktet" eller noe, men i mange "subkulturer" både på landet og i byer).

Hvis man syns livet blir gladere av Charterfeber og at Se&Hør nå kommer ut to ganger i uka, så stiller man kanskje ikke så store krav for å være fornøyd sånn totalt sett?

Jeg tror du har helt, helt rett, Polyanna. Det finnes mange familier der ute som har det alldeles supert selv om de lever liv jeg ser på som et lite mareritt.

Det interessante er om man i parforhold hvor man er rimelig likestilte på yrkesfronten også ser den samme sammenhengen. Det tviler jeg nemlig på, for alt jeg har hørt om fra før dreier seg om at frustrasjon rundt husarbeid øker sannsynligheten for skilsmisse.

Jeg mener å ha lest om at folk i ekteskap der rollene er veldig tradisjonelt fordelt, er lykkeligere enn folk i mer likestilte ekteskap jeg. Men jeg kan ikke huske hvor.
Men jeg husker det gav mening, uten at jeg selv fikk et ønske om å leve i et ekteskap der jeg kun var hjemme, vasket, bakte og laget mat.

Jeg tenker at de som lever i denne typen ekteskap kanskje har mer roen på at sånn er det, og at man trives med det, eller i allefall godtar at sånn skal det liksom være.
Mens man i mer likestilte ekteskap fokuserer mer på hvem som gjør hva, og at det på den måten blir flere gnisninger mellom partene fordi man sammenlikner og kanskje ikke er helt fornøyd med fordelingen av oppgaver. Samtidig har man kanskje i et likestilt ekteskap flere tanker om, og krav til seg selv ang hva man vil oppnå og oppleve her i livet. Og at det generelt sett blir mer stress enn i et veldig tradisjonelt ekteskap, der veien foran en er lagt og man vet mer Jordan fremtiden arter seg?

Veldig generaliserende dette da, men det er vanskelig å unngå det i en slik diskusjon.

Dette er jo ikke så ulogisk. Høyere likestilling i hjemmet gir flere selvstendige kvinner. Både økonomisk og mentalt. Klart det er lettere å skille seg fra et haltende ekteskap da.

Dette er et perfekt eksempel på korresponderende faktorer som ikke på noen måte nødvendigvis er interkausale.

Det er jo som å si at fordi det regner mer i Bergen enn i Oslo så induserer skarre-r nedbør.


Det finnes masse helt åpenbar bias; mange er nevnt allerede.

I gamle dager skilte man seg ikke, i gamle dager gjorde kvinnen husarbeidet og mannen forsørget. Jeg tror dette er holdninger som henger sammen hos en viss type mennesker (grov forenkling)

For andre folk som ikke har disse holdningene så tror kansje at skilsmisseraten kan gå ned om man er mer likestilt hjemme - men at likevel på et makronivå så vil den første gruppa her være såpass stor at påstanden stemmer.

Noen som skjønte hva jeg prøvde å mene her?

Ja. Om man er av typen som er happy med hus bygd på tomten bak mor og fars hus, gift med en fra nabobygda, jobb som ikke krevde en utdanning man måtte reise hjemmefra for å få, charterferier og bare det, og altså å leve tradisjonelt med deltid, ta mest av husarbeidet, ta mest av alt med barna, etc., så er man heller ikke typen som "lykkemaksimerer", ønsker seg "mer", leter etter "den enda større kjærligheten", lurer mye på om "er dette alt"? Man slår seg lettere til ro med det man har, rett og slett, tror jeg. GROVT forenklet.

Det er mange som synes de tingene der er ganske meningsfylte, Polyanna. Å ha hovedansvaret for barna og få bruke mye tid på dem er ganske høyt verdsatt hos mange, også i byer. Og hvor husarbeidet kanskje ikke er ønsket, men helt greit. Og hvor mannen synes det er tilsvarende greit å jobbe mer for å få hjulene til å gå rundt. Vi er likestilte her i gården, men jeg tror mannen kunne vært like komfortabel med en sånn løsning.Det kunne kanskje jeg også hvis jeg hadde hatt en mindre interessant jobb. Kanskje.

Jeg tror ikke nødvendigvis på at Klikk.no har gjengitt rapporten korrekt.

Jeg har alltid hørt det stikk motsatt av det som hevdes her, så inntil noen kan lenke til den faktiske rapporten, eller vise meg en mer utdypende tekst enn den som er henvist til her, så antar jeg rett og slett at dette er en feiltolkning eller slett journalistarbeid.

Polyanna skrev:

http://m.klikk.no/bolig/article790250.ece



Kan dette stemme? Jeg har jo alltid hørt det omvendte?

Dette er jo bare tull. Linkene i sitatet, peker jo til andre klikk-artikler som hevder det stikk motsatte. Dette står for eksempel hvis man kikker på den siste linken:

Undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 2007 viser at forhold med likestilte parter er mest stabile. Undersøkelsen er utført av Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttet. Resultatene viser at kampen for likestilling kan ha ført til bedre kjæresteforhold.
- Dersom vi spesifiserer likestilling som det at partene i hovedsak deler likt på husarbeid og eller omsorg for barn, kan vi slå fast at menn og kvinner som lever mer likestilt, har bedre livsforhold på en rekke områder, skriver forskerne i rapporten.

Der fant jeg linken til rapporten. Nå: lese selv.

Kjedelig du er da, Teo, går til kildene og greier. Du får rapportere når du finner feilen.

Katta skrev:

Kjedelig du er da, Teo, går til kildene og greier. Du får rapportere når du finner feilen.

Jeg klarer ikke åpne rapporten på iPad, så det må visst vente litt. :kjedelig på sikt:

Katta skrev:

Det er mange som synes de tingene der er ganske meningsfylte, Polyanna. Å ha hovedansvaret for barna og få bruke mye tid på dem er ganske høyt verdsatt hos mange, også i byer. Og hvor husarbeidet kanskje ikke er ønsket, men helt greit. Og hvor mannen synes det er tilsvarende greit å jobbe mer for å få hjulene til å gå rundt. Vi er likestilte her i gården, men jeg tror mannen kunne vært like komfortabel med en sånn løsning.Det kunne kanskje jeg også hvis jeg hadde hatt en mindre interessant jobb. Kanskje.

Ja, og bortsett fra at jeg grøsser høyt og lenge ved tanken på å bygge hus på tomten til mor og far og bosette meg i hjembygda mi, ville jeg absolutt ikke hatt noe imot å hatt hovedansvar for hus og hjem en periode, gitt at jeg hadde en mann som tjente greit nok til at vi kunne klare oss om jeg jobbet mindre. Nå kjeder jeg meg lett, er ikke så glad i husarbeid og sånt, og i tillegg liker jeg jobben min godt, så jeg tror ikke jeg hadde likt at hele livet var basert på at jeg var hjemmeværende og mannen jobbet. Jeg kjenner mange, mange som er i kategorien Polyanna beskriver, og de virker fornøyde nok.
Liten digresjon: Da jeg nylig leste om foreldre i Oslo som sendte au-pairen på foreldremøte, ble jeg ikke akkurat overimponert over de som har valgt å "satse på karrierenen" heller.

Hvis kvinnene som syter på mammaforum om mennenes manglende evne til å finne matchende klær, som ikke bretter klær akkurat slik hun vil ha det, som vil at mannen skal vaske badet på sin måte er representative kan jeg forstå at det kanskje er best for forholdet at mannen skygger helt unna. Jeg har blitt matt av å lese om og høre kvinner som klager på hvordan mannen utfører husarbeid. Nå er ikke slik utførelse av husarbeid likestilling, men det er kanskje en situasjon hvor lik arbeidsdeling av husarbeid kan få negative konsekvenser for forholdet. Det er ikke nok å dele arbeidet, man må også tåle ulike standarder eller komme til en slags konsensus der. Akkurat det har jeg skjønt kan være vanskelig for mange.

Herre. Etter 9 foreldremøter og like mange høst- og vintergrupper i verste Little Manila har jeg enda til gode å møte en au pair i slike settinger. : datapunkt:

Candy Darling skrev:

Herre. Etter 9 foreldremøter og like mange høst- og vintergrupper i verste Little Manila har jeg enda til gode å møte en au pair i slike settingen. : datapunkt:

Men jeg leste det i Dagbla. Eller var det VG? Da må det være sant!

Candy Darling skrev:

Herre. Etter 9 foreldremøter og like mange høst- og vintergrupper i verste Little Manila har jeg enda til gode å møte en au pair i slike settinger. : datapunkt:

De hevder at noen skoler har egen avkrysning for at au pairen kommer på foreldremøter. Men nevner beleilig nok ikke navn. Alternativt